På grunn av mye fisk eksporterer Norge for nær fem ganger så mye som vi importerer fra Ukraina.
På grunn av mye fisk eksporterer Norge for nær fem ganger så mye som vi importerer fra Ukraina.

Nå selger Norge mye fisk til Ukraina igjen

Norsk eksport til Ukraina øker. Fisken finner nye veier og IT-importen fra Ukraina bare øker i kuleregnet.

– Den beste motstanden ukrainere kan gjøre uten å være soldater er å vise at Ukraina som land klarer å levere og er en suksess, uavhengig av hva Russland finner på, sier daglig leder Kjartan Tveitnes i Norsk-ukrainsk handelskammer.

Mandag kom april-tallene for handelen med Ukraina. Tallene viser at norsk eksport fortsetter å øke til Ukraina, etter at fiskehandelen har tatt seg opp igjen.

Verdien av norsk import fra Ukraina var per 1. mai 197 millioner kroner i år, mot 188 millioner kroner på samme tid i år. Norsk eksport til landet øker langt mer.

Norge hadde per 1. mai eksportert varer for 748 millioner kroner, mot 694 millioner kroner i fjor. Selv med stor nedgang i mars økte tallene i april og samlet er tallene høyere enn noen gang. Verdien av norsk bistand til landet er også inkludert ifølge Statistisk sentralbyrå, som påvirker tallene.

Status for norsk handel med Ukraina etter året første fire måneder de siste fem år, viser at både eksport og import øker, tross krigen.
Status for norsk handel med Ukraina etter året første fire måneder de siste fem år, viser at både eksport og import øker, tross krigen.

– Handelen er på vei opp igjen. Bankvesenet har fungert godt gjennom hele krigen. Internett har fungert gjennom hele krigen. Det har alltid vært mulig å sende penger inn til landet og internt, men det har vært restriksjoner på hva man kan sende ut av landet. De fleste av disse restriksjonene er nå hevet, sier Kjartan Tveitnes.

– Tatt seg opp igjen de siste ukene

Tall fra ulike næringer viser at Ukraina har egen økonomi i gang gjennom snart tre måneder.

– Det var umiddelbar stopp av fisk til Ukraina da krigen kom. Så lenge det var hardt press på Kyiv var det intenst. Jeg vet ikke om noen fikk sendt fisk inn. Men de siste ukene har det tatt seg opp igjen, bekrefter koordinator Øyvind Sætren for fiskeriselskapet Pelagia til forskning.no.

Ser vi på bare mars og april, viser tallene at handelen gikk ned i mars i forhold til i fjor. Det overraskende er kanskje at tallene ikke gikk lenger ned. Og at april-tallene er sterkere enn noen gang. Hjelpesendinger er trolig årsaken til en del av dette ettersom verdien av norsk fiskeekport har vært lave.

30 års ujevn økning

Det store bildet er at fra nær ingenting for 30 år siden, har handelen med Ukraina økt jevnt og trutt. Den økte voldsomt rundt 2010, men sank voldsomt etter revolusjonen i 2014. Siden har den tatt seg opp igjen.

– Det stemmer at det har vært en økning i verdien av eksporten til Ukraina de siste årene, sier Kjersti Fossanger Seksjon for Utenrikshandel ved Avdeling for økonomisk statistikk ved Statistisk sentralbyrå.

Enorme verdier i fisk

På grunn av mye fisk eksporterer Norge for nær fem ganger så mye som vi importerer.

– Av total eksport til Ukraina i 2021 var 80 prosent fisk. Økningen i eksportverdien til Ukraina fra 2020 til 2021 var på 966 millioner kroner. Av denne økningen var nesten 590 millioner kroner fisk. På samme måte økte fiskeeksporten til Ukraina i januar og februar i år mot samme periode i fjor, men gikk ned i mars i år i forhold til mars i fjor, sier Fossanger.

Sett på tonnasje i stedet for verdi, ser vi at det eksporteres stadig mindre dyrefôr fra Norge til Ukraina. Siden veksten av fiskeprodukter er mindre kraftig enn når vi ser på kroneverdien, er det også fordi kiloprisen på fisken som har blitt eksportert de siste årene på rødfisk som laks og ørret er langt høyere enn pelagisk fisk som sild, makrell, lodde og brisling.

Verdien av handel hele år fra 1988 til og med 2021. Det er fisk som ligger til grunn for kraftig økning fra 2017. Høye importtall årene etter 2008 handlet om skipsbygging.
Verdien av handel hele år fra 1988 til og med 2021. Det er fisk som ligger til grunn for kraftig økning fra 2017. Høye importtall årene etter 2008 handlet om skipsbygging.

Reduserte etter korrupsjon

At det ble redusert, kan den norske fiskegiganten Pelagia skriver under på. Den gikk inn i Ukraina i 2009, med salg av særlig hel, frossen sild. De siste årene har selskapet redusert eksporten, etter å ha opplevd grov korrupsjon.

– Pelagias markedsandel gikk fra 42 prosent i 2015 til et par prosent i fjor. Vi har gått dramatisk ned og har fokusert på andre markeder, sier Sætren.

Gjennom det minoritetseide, ukrainske selskapet Egersund Seafoods deltar Pelagia i drift av noen fiskebutikker i landet, og er deleier av fryselager i Mykolajiv. Men i grunn venter selskapet på at landet skal bli modent for mer behandlede varer.

Like fullt selger Pelagia fisk til Ukraina, og fra 24. februar var det bom stopp, men bare i kort tid. Snart overtok ukrainske transportselskaper frakten inn i landet. Nå henter de fisken fra grensestasjoner i Polen eller gjerne Latvia.

– Vi sendte noen hundre tonn i februar, før det var bom stopp fra 22. februar. I mars var det veldig lite, før det tok seg opp igjen fra april med over 1.000 tonn fisk. Det foregår nå gjerne med forhåndsbetaling. Jeg vil ikke si at handelen er normalisert, men det er aktivitet, sier Sætren.

Sjømatrådet bekrefter

Handel med fisk og sjømat har vært det klart viktigste området for norsk handel med Ukraina de siste tretti år. Seniorrådgiver Christen Mordal i Norges sjømatråd bekrefter Pelagias opplevelser.

– De siste ukene ser vi stadig mer fisk som går inn i Ukraina, selv om det er betydelige utfordringer med transporten, sier Mordal.

Oversikten av fiskeeksport til Ukraina viser at verdien var høyere i januar og februar i år enn i fjor, men deretter har farten sakket ned, men viser likevel økende tendens.

I forhold til andre varer er fiskeksport alfa og omega i norsk eksport til Ukraina. Det får stor betydning for norsk eksport. Norge solgte 3.400 tonn fisk til Ukraina i februar. Måneden etter sank det til rekordlave 655 tonn på grunn av krigen. Men allerede i april steg tallet til 2.650 tonn og viser at Ukraina spiser norsk fisk igjen i butikker og restauranter.

Dykker vi ned i verdien av norsk eksport utover fisk, reflekterer tallene fra SSB også norske hjelpesendinger. Sekkeposten «Forskjellige varer går fra omtrent null til 90 millioner kroner i mars og 109 millioner kroner i april. I tillegg sendte vi mat og medisiner til 8 millioner kroner i mars og april.

Målt etter årets første fire måneder i fjor og i år, ser man at eksporten av fisk nesten stoppet helt opp i mars, men i april tok seg kraftig opp igjen.
Målt etter årets første fire måneder i fjor og i år, ser man at eksporten av fisk nesten stoppet helt opp i mars, men i april tok seg kraftig opp igjen.

Kornhandelen usikker

Om fisken svømmer inn via omveier, må også eksporten fra Ukraina til Norge og Europa ta nye veier. De store stål- og kornindustriene er ventet å dra ned handelen. Men selv om importen fra Ukraina er lavere i mars i år enn i fjor, har den ikke falt sammen.

Sett i forhold til mars og april i fjor og i år faller norsk import fra Ukraina betydelig, men den klapper ikke sammen. Handelen varierer gjennom året, men har helt klart falt betydelig de siste to månedene.

– Ukraina håper på 70 prosent produksjon av korn i forhold til et normalår, sier Kjetil Svaland Tveitnes i handelskammeret.

Han rapporterer om strategiske angrep mot siloer og annen infrastruktur.

Innkjøpene til våronna var stort sett unnagjort da krigen startet. Store områder er også mindre berørt av krigføring. Først til høsten vil det vise seg hva man klarer få høstet, sier spesialrådgiver Arne Bardalen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Da bør også kornlagrene være såpass tømt at de kan fylles opp igjen. Per nå fungerer ikke de vanlige utskipingshavnene, og man forsøker å etablere midlertidig siloer på grensen og frakt med jernbane.

– 25 millioner tonn skal ligge i lagre som må tømmes. Handelen har åpenbart en logistikkutfordring, sier Bardalen.

IT til himmels

Investor Arne Mjøs i IT-selskapet Itera kan rapportere om en nesten uforståelig økning på 40 prosent leveranser fra sine 300 ansatte i Ukraina i årets tre første måneder – tross invasjon fra Russland.

– Ja, vi har 40 prosent vekst i første kvartal i år. Fra Ukraina har jeg fått tall som viser en vekst i IT-tjenester på eksporten på 28 prosent fra Ukraina totalt, sier Arne Mjøs.

– Hvordan er dette mulig under krigen?

– 60 prosent av IT-industrien har flyttet til nye lokaler, 15 prosent har flyttet til andre land. For vår del trigget vi våre beredskapsplaner umiddelbart. Det gikk bare et par dager før vi var fullt i gang igjen og vi nådde full kapasitet etter 4-5 dager. Mange har varslinger på app og flytter ned i kjellerlokaler når alarmen går, som om vi skulle hatt en brannalarm hjemme, sier Arne Mjøs.

Han tror IT-sektoren vil ta av for en del av fallet i stål- og landbruksindustrien i ukrainsk eksport.

– IT er Ukrainas tredje største eksportsektor, med eksportverdi på 60 milliarder kroner i fjor. Med veksten vi ser anslår jeg eksporten vil nærme seg 80 milliarder kroner for 2022, tross krigen, sier Mjøs.

Han ønsker sterkt at Norge skal glemme sin ønskede økning av antall IT-hoder i Norge, og heller satse på leveranser fra Ukraina i årene fremover.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS