SSB har publisert oppdaterte tall for statistikk som viser endringene i miljøvernutgifter fra 2021 til 2022.  

Statistikken viser miljøvernutgiftene fra offentlig forvaltning og noen utvalgte områder fra næringslivet. 

Mesteparten av miljøvernutgiftene til både næringslivet og offentlig forvaltning går til avløp og avfall. De største investeringene går til vern av luft og klima. 

Mye av pengene fra staten har gått til et anlegg for oppsamling og lagring av CO₂.

Hva er egentlig miljøvern?

Miljøvernutgiftene går til ulike tiltak som skal beskytte natur og økosystemer mot forurensning, men pengene kan også brukes til å redusere eller rydde opp i skader i ettertid. 

Det kan for eksempel være avløpsbehandling, vern av landskap og biologisk mangfold, vern mot stråling og grønn forskning. 

De totalt ni miljøvernkategoriene er like for alle land. Det gjør at forskere og andre eksperter kan sammenligne ulike land. 

– Dette gjelder spesielt for land i EU/EØS, mens det er trolig litt varierende utenfor dette området da ikke alle land fører statistikker i samme omfang, sier Stein Kjetil Nygårdseter. 

Nygårdseter er rådgiver i SSB og ansvarlig for miljøvernutgifter i næringslivet i den nye statistikken.

Miljøvernutgiftene i det private næringslivet går blant annet til å håndtere eller rydde opp etter naturødeleggelser som bedriften er ansvarlig for. Pengene kan gå til investeringer og driftskostnader knyttet til håndtering av avfall, avløp og utslipp av klimagasser.

Avløp og avfall dominerer 

Både innenfor offentlig forvaltning og næringene som er tatt med, er det avfall og avløp som står for de største utgiftene. Avløp og avfall utgjør til sammen 77 prosent av alle driftsutgiftene i næringsområdene.

De største miljøvernutgiftene på kommunalt nivå er innenfor avløp og avfall. 

– På kommunalt nivå er avfall og avløp dominerende med 97 prosent av miljøvernutgiftene, som er i overkant av 30 milliarder kroner, forteller Randen.

Mest brukt på luft og klima 

De fire næringsområdene som er tatt med i statistikken, er bergverksdrift og utvinning, vannforsyning, industri og elektrisitet og gass-, damp- og varmtvannforsyning.

Nygårdseter forteller at næringene er basert på rapporteringskrav fra Eurostat som alle EU/EØS-land rapporterer hvert år.

Innenfor bergverksdrift og utvinning melder SSB at det var en 71 prosent økning i miljøvernutgifter fra 2021 til 2022. Hele 9 milliarder kroner gikk til miljøverninvesteringer innenfor denne næringen. 

Over 99 prosent av pengene er knyttet til utvinning av råolje og gass og over to tredeler av disse pengene går til vern av luft og klima.

Vern innenfor luft og klima er en av ni miljøvernkategorier tatt med i statistikken. Dersom en utgift ikke er en del av de ni kategoriene, regnes det ikke som en miljøvernutgift.

– Investeringer i luft og klima har vært dominerende også i de andre næringene, men det er ikke i samme summer som bergverksdrift og utvinning har, sier Nygårdseter. 

Offentlig forvaltning

Statistikken for miljøvernutgifter i offentlig forvaltning er basert på kommune- og statsregnskapet. 

Trine Heill Braathu Randen er seniorrådgiver i SSB og gruppeleder for miljøregnskap i Oslo. Hun forteller at 68 prosent av miljøvernutgiftene i offentlig forvaltning går til kommunalt nivå og resten går til statlige utgifter som miljøstøtte til utlandet og til næringslivet i Norge. 

Blant annet består miljøvernutgifter i offentlig forvaltning av utbetalte miljøsubsidier.

9,9 milliarder ble gitt til næringslivet og 7,4 milliarder ble overført til utlandet i 2022.

– Miljøsubsidier og relaterte overføringer utgjorde 20 prosent i 2022. Det er den nest største posten etter kjøp av varer og tjenester, forteller Randen.

– De største overføringene er klima- og skogsatsingen, fornybar energi og ulike overføringer via NORAD innen miljøvern, forteller hun.

I 2022 var miljøvernutgiftene i offentlig forvaltning på 47,1 milliarder, med en økning på 6,6 prosent sammenlignet med fjoråret. 

2022 var det året med de største miljøutgiftene i offentlig forvaltning. Tallene er målt i løpende priser som ikke tar hensyn til prisøkninger. Hvis vi ser på bruttonasjonalproduktet, har miljøvernutgifter for offentlig forvaltning utgjort omtrent 1,5 prosent hvert år siden 2013.

Miljøsubsidier

Offentlige miljøsubsidier var på 20,4 milliarder kroner i 2022. Det er en økning på 24 prosent fra året før. Miljøsubsidier er tilskuddsordninger som blant annet brukes når staten er med på å finansiere prosjekter knyttet til miljøvern. 

En stor del av økningen i miljøsubsidier skylles prosjekt Langskip. Det er et miljøtiltak som skal fange opp C0₂ fra blant annet avfallsforbrenningsanlegg og industri. Karbonutslippene skal så pumpes 2,6 kilometer ned i sokkelen utenfor norskekysten. 

Til sammen skal det investeres 30 milliarder kroner i Langskip, og staten skal dekke omtrent 20 milliarder av disse. Det er forventet å være i drift i løpet av 2025. Det har vært både kostnadsoverskridelser og forsinkelser, så endelig sluttsum og startdato er usikkert.

LES OGSÅ:

Forsker: Fikk sannheten fra olje-lobbyistene på puben

Blir folk mer interessert i å bevare naturen av å se denne mannen på TV?