For å komme nærmere naturen bygger vi ned stadig mer av den. Kun 3 prosent av hyttene som ble bygget i tidsrommet 2008 – 2019 er blitt reist på tidligere bebygd areal.(Foto: Kjetil Taksdal/NTB/Shutterstock).
Bør hytteeiere betale ekstra skatt?
Hyttebygging er nå den viktigste årsaken til nedbyggingen av mye norsk fjellnatur.
Det er vinterferie mange steder i landet. Folk gleder seg til å dra på hytta. Til lange skitur i uberørt natur, et godt glass rødvin og mye komfort i ei hytte som stadig oftere har like mye plass som det folk har hjemme. Rundt hytta er det gjerne også god plass.
Hyttelivet er en del av den norske folkesjela, vil mange påstå.
Men nå kommer forskere og heller kaldt vann i årene på hyttefolket.
Hytta må bli dyrere
Vi må gjøre det dyrere å eie hytte i Norge, foreslår de.
Aller helst bør vi ikke bygge flere hytter. Og om vi absolutt må bygge flere, må vi bygge mye tettere enn det vi har gjort.
Dessuten må vi bli flinkere til å dele på de hyttene som allerede er bygd.
Dette var forslag som kom opp på et seminar universitetet NMBU arrangerte om hyttebygging nylig.
NMBU-forskerne Jin Xue og Ståle Navrud forsker på hyttebyggingens fotavtrykk.(Foto: Egil Jahren)
Antallet hytter kan bli doblet
Det finnes nær en halv million hytter i Norge allerede.
Men ifølge planene som ligger på kontorene til norske hyttekommuner, så er utbyggingen bare kommet halvveis. Går det som disse kommunene ser for seg, så kan antallet hytter bli doblet.
Mange elsker hyttelivet. Men for å komme nærmere naturen bygger vi ned stadig mer av den. Kun 3 prosent av hyttene som ble bygget i tidsrommet 2008 – 2019 er blitt reist på tidligere bebygd areal, ifølge SSB sine tall.
Mange nye private veier
Etablering av stadig nye hytteområder har de siste årene også ført til stor utbygging av private veger.
SSB forventer fortsatt masse hyttebygging de neste årene, først og fremst i områder og natur som ligger langt fra etablerte tettsteder. Og først og fremst i kommuner med få innbyggere.
Hyttebygging forårsaket 40 prosent av nedbygging av skog og 30 prosent av nedbygging av våtmark i Norge i perioden 2008 til 2019.
Hytteskam er et nytt ord i det norske språket. Men hvem bør kjenne på skammen?
Annonse
Kommunepolitikerne lar seg friste. Utbyggingen av nye hytter skaper lokale arbeidsplasser og mer omsetning i den lokale varehandelen. Lokale håndverkere får jobber.
– Hvis det er noen som skal ha hytteskam i Norge, så er det ikke den enkelte hytteeier. Det er sentrale politikere, sa Lars Haltbrekken på NMBU-seminaret.
Den tidligere lederen av Naturvernforbundet er nå selv stortingspolitiker for SV. Han er en av flere politikere som har tatt til orde for et nasjonalt forbud mot nye hyttefelt. Noe det ikke er blitt flertall for på Stortinget.
Bør innføre avgift
Ståle Navrud er professor ved Handelshøyskolen NMBU. Han forsker blant annet på hyttebyggingens fotavtrykk.
Navrud er bekymret.
– Naturen er under press.
NRK og NINAs undersøkelser i forbindelse med NRK-serien «Oppsynsmannen» viser at 79 kvadratmeter med norsk natur forsvinner hvert minutt. Det vil si en fotballbane hver time.
– Det er mye. Men å bygge ned norsk natur er helt gratis, sier Navrud.
Hva vil folk?
I en studie undersøker Navrud og kolleger om folk er interessert i mer hytteutbygging – og om de er villige til å betale for å spare naturen og få ned hyttebygginga.
Forskerne har tatt utgangspunkt i området Norefjell-Reinsjøfjell, som ligger mellom Hallingdal og Numedal. Her er det også villrein. En villrein Norge har påtatt seg et spesielt ansvar for å verne.
Annonse
Fjellområdet Norefjell-Reinsjøfjell har nå 7.500 hytter. Men kommunene som området inngår i, er interessert i å bygge flere. De vil behandle søknader om å få bygd opptil 8.000 nye hytter de neste årene.
Vil ha mindre hyttebygging
Vil folk ha all denne utbyggingen? Eller vil de ha en redusert utbygging?
For å få svar på dette har forskerne hatt spørreundersøkelse blant folk som bor i kommunene knyttet til Norefjell-Reinsjøfjell. De har også spurt folk som har hytter i området. Til sist har de spurt et representativt utvalg personer i Viken og Oslo.
De som har svart på undersøkelsen, har fått se kart over den planlagte utbyggingen. De er også blitt fortalt hvordan mer utbygging vil påvirke landskap, villrein og turstier.
Når folk deretter blir forespeilet tre alternativer, en liten, en middels eller en stor hytteutbygging – så velger flertallet en liten utbygging.
– Vi finner også at folk er villig til å betale for å ta ned utbyggingen fra 6.000 til 500 hytter, forteller Navrud.
Betalingsvilligheten, i form av økt skatt, er størst for de som bor nærmest Norefjell-Reinsjøfjell. Men den er nesten like høy blant dem som har hytter i området. Betalingsvilligheten er noe mindre hos dem som bor lenger borte.
Men det hører med at forskerne finner en betydelig betalingsvillighet også blant innbyggerne i Viken og Oslo som ikke har hytter i det aktuelle området.
Kommunenes innbyggere og hytteeierne i området er villige til å betale rundt 3.000 kroner per år i økt skatt fram til 2040 for å redusere hyttebyggingen.
Husholdninger i Oslo og Viken oppgir at de vil betale 1.000 kroner per husholdning.
Annonse
Forskerne forklarer dette med at hytteutbyggingens negative effekter på biologisk mangfold og fjellandskapet har fått mye oppmerksomhet i norske medier de siste årene. De er ikke overrasket over at også folk utenfor lokalsamfunnet er villige til å betale noe mer skatt for å redusere nedbyggingen av norsk natur.
Verdien av urørt natur
NMBU, Menon Economics og Statistisk sentralbyrå har også gjort en kost-nytte-analyse om verdiskapingen av hytteutbyggingen.
Konklusjonen er at gevinsten av stor hytteutbygging er størst for innbyggerne i hyttekommunene.
Utvides analysen til også å ta med folk i Oslo-området, er det dundrende ulønnsomt å bygge ned naturen med nye hytter, forteller Navrud.
– Verdien av urørt natur tas ikke inn i regnskapet lokalt.
– Det burde den, fordi det lønner seg for storsamfunnet å bevare dette fellesskapet. Desto mer vi mister, jo knappere blir ressursen og jo mer blir urørt natur verdt. Ikke bare for oss, men også for framtidige generasjoner.
Kommunen har mest makt
Vi må tenke annerledes om hvordan vi planlegger, mener Jin Xue. Hun er professor i by- og regionplanlegging ved NMBU og forsker på fritidsboliger.
I dag står kommunene med det største ansvaret for utbyggingen. Men klima og naturhensyn blir ofte nedprioritert i den politiske behandlingen, mener Xue.
Hun synes vi bør lovfeste klimamål og mål for naturen som gjør at kommunene blir forpliktet til å mer hensyn til natur.
Flere effektive tiltak
Det finnes mange effektive tiltak som kommunene kan ta i bruk for å bygge hytter mer bærekraftig, påpeker Xue.
Annonse
Ett eksempel er fortetting av hyttene. Et annet er å legge hyttene mer hensiktsmessig i forhold til bygda og eksisterende løyper og stier. Bedre muligheter for kollektivtransport er også en mulighet.
Alt dette kan bidra til en reduksjon i inngrepene i naturen. Men det vil ikke stoppe dem.
Dele på hyttene?
Jin Xue forsker også på hyttedeling som en løsning for å unngå å bygge nytt.
– Om vi deler på hyttene, unngår vi å bygge mange flere hytter. Men dette krever en politisk og kulturell endring.
Hyttedeling er heller ikke noe opplagt positivt. For om enda flere drar på hytta, er det ikke nødvendigvis så bra for miljøet.
– Alt dette spørsmål vi bør undersøke. Svaret er til dels avhengig av om økende hyttebruk erstatter miljøfiendtlige, langreiste ferier, sa professoren til forskning.no i 2021.
Krødsherad har valgt å fortette
I Krødsherad kommune i Buskerud har de valgt fortetting.
Kommunen jobber nå også aktivt med å få på plass kollektivtransport opp til hyttefeltene, fortalte tidligere ordfører Knut Martin Glesne på NMBU-seminaret.
Krødsherad kommune har 2.200 innbyggere og rundt 2.500 hytter.
Kommunen har i tillegg ansvar for både høyfjell og villrein.
Presset om å bygge flere hytter i kommunen har lenge vært høyt. Store hyttefelt ble bebygd på 1960-tallet. Her er planen at det skal fortettes mye, fortalte Glesne.
– De yngre har overtatt disse hyttene. De synes fortetting er greit. Jeg antar at det ikke hadde vært greit for tjue år siden. Det er en annen holdningen til dette blant den yngre generasjonen, mener han.
