Som et nokså ufremkommelig land tok det sin tid før Norge ble en stor turistdestinasjon. 

– Det var ingen lystreisende før de første turistene rundt 1800, sier professor emeritus Bjarne Rogan til forskning.no.

Men da turistene først dukket opp fra utlandet, fikk de oppleve svært eksotiske reisemåter og overnattingssteder, forteller Rogan.

Som kulturhistoriker ved Universitetet i Oslo (UiO) har Rogan forsket på samferdselshistorie, reiseliv og turisme på 1800-tallet.

– På midten av 1800-tallet blomstret turismen, forteller Rogan.

Fjorder og fjell på Vestlandet var populært.

Turistene måtte ofte finne seg i å fraktes av vrange skyssbønder.

Skyssbonden hadde ansvar for å frakte reisende innenfor et visst område og delte på oppgaven med andre bønder.

Det tok fortsatt tid før det ble virkelig mange turister.

Den andre bølgen kom et par-tre tiår senere, etter at vi hadde fått jernbane og dampskip.

LES OGSÅ

Reisene var kronglete før broene kom

Lei av Roma og Sveits

– Mange utlendinger var lei av antikkens Roma eller fjellene i Sveits, forteller professoren. 

Det var ofte engelskmenn, tyskere og franskmenn som tok turen til Norge i stedet. Her fikk de vakker natur – men det var elendig med herberger, ifølge Rogan. 

Igjen var det bøndene som fikk ansvaret for å ta seg av turistene. Ikke bare skulle de ha skyss. 

– Bøndene måtte selv losjere lorder, forretningsfolk og tjenestemenn, forteller Rogan.

Turistene sov i halmfylte senger, kalt loppekasser, eller på en hard benk i en røykfylt stue.

De fikk bondekost som ørret, graut, saltmat, flatbrød og sur valle.

Det gjaldt enten den reisende var lord eller hertuginne, professor eller general, norsk eller fransk.

Besøk av dannede folk

Om de engelske lordene hadde sansen for det norske landskapet, var de ikke imponert over norsk bondemat og sengehalm. 

Turistene lærte seg relativt raskt hvor det fantes bedre vilkår for overnatting. Da oppsøkte de presten. 

Sosialt sett stod han langt over vanlige folk.

«[...] embetsgårdene lå som små øyer i et hav av bondekultur», beskriver Rogan i et kapittel i det ennå upubliserte festskriftet «Tid og historie». 

– Prestene var overlykkelige over å få besøk av dannede mennesker. De var isolert ute på landsbygda, og det kunne gå måneder mellom hver gang de så fremmedfolk og år mellom hver gang de hadde gjester. 

Banket på prestens dør

Ifølge Rogan begynte det til og med å stå i enkelte reisehåndbøker på midten av 1800-tallet at prestegårdene var verdt å oppsøke. 

– Unngå bondesenger, eller loppekasser, og søk presten – han tar imot deg. Det gjorde de faktisk med stor glede. 

Han skriver videre at trikset kunne være å banke på prestens dør og spørre om nøkkelen til kirken, som om det man ønsket, var å ta en kikk på den. 

Det ble valget mellom loppekasser og dundyner. Til slutt ble turistene en byrde for prestene, det ble svært mange av dem.

Syntes fjellene var stygge

Turistene kom ikke så lenge etter at nordmenn selv hadde fått øynene opp for kvalitetene ved norsk natur og landskap. 

– Synet på landskapet har forandret seg ganske kraftig, forteller Torild Gjesvik. Hun er førstelektor i kulturhistorie og museologi ved UiO. 

Gjesvik har skrevet både doktorgradsavhandling om veimotiv i kunsten og boken «Knud Knudsen – Veien, reisen og landskapet» om fotografen som reiste rundt og tok bilder av Norge.

– Går man noen hundre år tilbake, var den ville naturen stygg, forteller Gjesvik.

Men på 1700-og 1800-tallet begynte folk å beundre den brutale naturen.

I boken sin har Gjesvik et eksempel fra Åsmund Olavsson Vinje. Han var på reise i Rondane i 1860 og snakket med lokale om naturen og fjellene.

«Med karakteristisk tvisyn skildrer Vinje hvordan hans egen dragning mot Rondane møter standhaftig motstand fra de lokale bøndene», skriver Gjesvik i boken. 

«Du seier at ronden er fager, du», sa ei kone på Stavsbuøy til Vinje. «Nei, stygg er han som den vonde sjølv», skal hun ha kontret med. 

– Nesten besatt av infrastrukturen

– De nye veiene som ble bygget utover på 1800-tallet, ga mange flere folk tilgang, sier Gjesvik. 

Ikke minst gjaldt det malere som malte vill natur. Nye veier gjorde at de kunne komme seg til natur som ellers ville vært utilgjengelig.

– Selv om veiene ikke nødvendigvis ble avbildet i maleriene deres, vet man at kunstnerne brukte de nye veiene på studiereisene sine, sier Gjesvik. 

– Kunstnerne bidro også til at allmennheten fikk øynene opp for å reise gjennom den storslagne naturen. 

Lærte av engelskmenn

Blant nordmenn selv var det de velstående som først brukte landet som turister, ifølge boken «Turismens paradokser. Turisme som utvikling og innvikling». 

Forfatteren er Arvid Ingmar Viken, professor i reiseliv på UiT Norges arktiske universitet. Kapittelet om reiseliv gjennom historien har han skrevet sammen med Ola Sletvold. 

«Det begynte med at overklassemennesker fra Oslo var blitt inspirert av sine engelske klassefrender til å dra opp i fjellene», skriver forfatterne. 

Engelskmennene hadde gjerne reist til skotske høyfjell eller, som Rogan også nevner, til Alpene. Der drev de med fjellsportaktiviteter som fjellklatring. 

Nordmenn ble derimot ikke bitt av klatrebasillen.

De fant andre former for fjellsport av den mindre ekstreme sorten.

De gikk i fjellet, besteg topper og begynte fra 1860-årene å vandre fra hytte til hytte, forteller forfatterne.

I begynnelsen fikk de velstående nordmennene lokal hjelp og opplæring. 

«De første fjellturistene benyttet seg mye av fjellførere, helst fjellbønder som var kjent i områdene.» 

Visstnok ble fjellførerne både beundret og kritisert for at de gjerne viste vei der de var kjent, men var mindre villige til å gå inn i ukjent terreng. 

Cruise og hytter

Turismen i Norge har ikke bare handlet om fjell. 

Det første cruiseskipet til Norge skal ha lagt fra kai i 1882, skriver Sletvold og Viken. Da skal skipet ha reist fra England til vestlandsfjordene og videre til Nordkapp. 

Det var ikke før i 1926 at verdens første spesialbygde cruiseskip ble sjøsatt.

Skipet fra Det Bergenske Dampskibsselskab het MY «Stella Polaris» og seilte verden rundt, også langs norskekysten.

Sjøfartshistoriker Bård Kolltveit omtalte det som et av de vakreste skipene som noensinne er skapt, skrev Bergens Tidende i 2020.

Odda var en av byene som ble forandret av cruisetrafikken.

32 turistskip inntok Odda sommeren 1904, skriver Torild Gjesvik i boken sin.

Det gikk fra å være et lite handelssted på Vestlandet til en viktig nasjonal turistdestinasjon, skriver hun.

Enda mye større skulle det bli.

I juni skrev E24 at Norge ligger an til å få nærmere 3.400 cruiseanløp, altså stoppesteder for cruisebåtene, innen året er omme. Det er ny rekord. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Bilder:

Turister i hestevogner som skysses mellom Odda og Låtefossen. Skysshestene venter ved Låtefossen. Foto: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen 

På vei til fjellklatring i Skjolden i Sogn. Fra høyre: Thorgeir Sulheim (eier av Eide gård som sees i bakgrunnen), Margaret Sophia Green og Halvor Halvorsen. Green var en prestedatter fra York i England som kom til Norge for å drive med fjellklatring. Foto: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen 

Hamlegrø hotell i nærheten av Bergen. Foto: E. Grønberg

Turister med hestevogner i Stalheim.  Foto: Atelier KK/Universitetsbiblioteket i Bergen

Skysskarer ved Vangsvatnet, med Fleischers hotell i bakgrunnen. Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum

Skip ved kai i Balholm i Sogn. Foto: Atelier K. Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen

Mann på velosiped, populært kalt «veltepetter», ved Røisheim Hotell i 1885. Foto: Axel Lindahl/Universitetsbiblioteket i Bergen

Illustrasjonsbilde av slagbenk. Foto: Stiftelsen Glomdalsmuseet

Illustrasjonsbilde av flatbrødbaking. Trolig fotografert av Lauritz Bekker Larsen/Universitetsbiblioteket i Bergen

Turister i Valdres. Foto: Jens Embretsen Robøle/Universitetsbiblioteket i Bergen

Låtefoss ble en turistattraksjon allerede på 1800-tallet. Med Odda som utgangspunkt dro de første turistene hit. Foto: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen

Turisthytten ved Mysevandet i Mauranger. Foto: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen

MY Stella Polaris var verdens første skip bygget for cruisefart. Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen

Odda sommeren 1904. Foto: Jørgen Grundtvig-Olsen/Universitetsbiblioteket i Bergen

Referanser: 

Gjesvik, Torild. (2018). «Fotograf Knud Knudsen: Veien, reisen og landskapet». Oslo: Pax Forlag.

Rogan, Bjarne. (1998). «Mellom tradisjon og modernisering: Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie». Oslo: Novus Forslag.

Viken, Arvid. (2020). «Turismens paradokser. Turisme som utvikling og innvikling». Orkana forlag.

LES OGSÅ

Hytta var først for eliten. 
Så kom ferien og privatbilen

Slik feiret folk bryllup på 1800-tallet