I Norge er karbonskatten på 750 kroner per tonn, men den skal opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. Denne avgiften er bare en liten del av det som påvirker bensin- og dieselprisene i Norge.(Foto: Terje Pedersen / NTB)
Sier ja til karbonskatt med rettferdig fordeling
I en ny studie sier folk ja til karbonskatt, når pengene går til miljøtiltak og trengende mennesker. Litt verre er det å innføre skatten i praksis.
– Det er kanskje ikke så rart at folk sier ja til en slags miljøvri på skatt etter Robin Hood-modell, når man spør om folk sier ja til karbonskatt hvis pengene går til de med lavest inntekt. Likevel er ikke karbonskatter så enkle å innføre, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning.
En ny spansk studie viser klar støtte til innføring av skatt på utslipp av CO2.
Forutsetningen for støtten er at inntektene fra skatten går til effektive miljøtiltak som oppleves som rettferdige, som å fordele skattepengene til lavinntektshusholdninger.
Har vært i bruk i Norge siden 1991
Karbonskatt er anerkjent som et effektivt tiltak for å få forbrukere og industri over på mer miljøvennlige løsninger og dermed minske utslippet av CO2. Norge innførte karbonskatt i 1991.
Skatten er nylig økt til 750 kroner per tonn, og skal opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. For folk flest, innebærer dette dyrere bensin og diesel. Kjører du el-bil, slipper du skatten.
Andre land har ikke samme vilje til å innføre skatter for å redusere karbonbruken. Mens den norske skatten går rett i statskassen, har en rekke internasjonale studier blitt gjort for å finne betingelsene for tilstrekkelig støtte i folket til å innføre karbonskatter.
Felles for de fleste av disse er at skatten er ment å ikke øke skattetrykket, men føre samfunnet bort fra fossile varer. Spørsmålet er dermed hva pengene skal gå til, for å få maksimal støtte til å innføring av skatten.
– Folk foretrekker ikke den modellen som de ville tjene mest på selv, ifølge Sara Maestre-Andrés. Hun er hovedforskeren bak den nye, spanske studien.(Foto: Universitat Autònoma de Barcelona)
Ville bruke pengene på miljøtiltak eller fattige
Studien fra Spania viser at støtten øker, hvis man viser at pengene går til effektive miljøtiltak, og til fordeling av penger over til lavinntekts-grupper.
– Våre resultater viser at å føre inntektene til klimaprosjekter, som subidier for fornybar energi, treplanting eller investeringer i offentlig transport, vil føre til at et flertall vil se på skatten som mer effektiv og rettferdig, skriver Sara Maestre-Andrés i en epost til forskning.no. Hun er hovedforskeren bak studien og jobber ved Institute of Environmental Science and Technology (ICTA) ved Universitat Autònoma i Barcelona.
Å bruke halvparten av pengene på slike miljøtiltak, og resten på å kompensere lavinntektsfamilier, var den nest mest populære løsningen blant deltakerne i studien.
– Folk foretrekker ikke den modellen som de ville tjene mest på selv, hvor inntektene fra skatten ble fordelt likt til alle husholdningene. Denne måten å fordele pengene på fikk faktisk veldig lite støtte i studien, skriver Maestre-Andrés.
Trodde de visste mye, men kunne lite
Forskerne har også målt kunnskap og vilje til å akseptere skatt. De som mente de kunne minst, var mest positive til karbonskatt. De som var mest negative, var de som mente at de kunne mest, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Kontrollert mot faktisk kunnskap, var resultatet egentlig motsatt: De som oppfattet at de kunne minst, hadde større kunnskaper enn gruppen som mente at den kunne mest.
Å øke kunnskapen førte til en noe større forståelse av bakgrunnen for innføring av karbonskatt, men viste seg ikke å føre til mye større aksept for karbonskatt.
Liknende resultater fra andre land
Annonse
– Funnene i Spania stemmer overens med hva som kommer frem i ulike varianter av slike spørreundersøkelser mange steder. Bruker man skatteinntektene på miljøtiltak eller tilbakeføres til trengende, er det ofte flertall for karbonskatt i spørreundersøkelser, sier Steffen Kallbekken.
I andre land har karbonskatt møtt stor motstand. Gule vester-aksjonene i Frankrike rettet seg mot karbonskatt. Mange overvurderer den negative effekten av skatten de blir pålagt, sier Kallbekken.
– I den amerikanske delstaten Washington ble det flertatt mot en slik skatt, selv om planene var å øremerke midlene til miljøtiltak og hjelpe lokalsamfunn, sier Kallbekken.
