FNs klimapanel lanserte mandag andre del av den sjette hovedrapporten om klimaendringer. Denne handler om konsekvenser av klimaendringer, sårbarhet og hvordan vi kan tilpasse oss.
Et av rapportens hovedbudskap er at hvor sårbare mennesker og økosystemer er, henger sammen. Dersom utviklingen ikke går i en bærekraftig retning, så blir både natur og folk enda mer utsatt.
Rapporten gir blant annet et oppdatert bilde av hvordan naturen er ferd med å endre seg, og hva vi kan forvente fremover.
3,3 til 3,6 milliarder mennesker sårbare i møte med klimaendringene, ifølge rapporten. Mange arter er også utsatt.
– Jeg er slått av omfanget av endringene vi ser i naturen, men selvfølgelig også hvor mange mennesker som kjenner dette på kroppen. Dette er veldig tett knyttet sammen, sier Mette Skern-Mauritzen til forskning.no.
Hun forsker på økosystemer i havet ved Havforskningsinstituttet og er en av forskerne fra Norge som har vært med å skrive rapporten.
– Når vi får større endringer i økosystemene, så gir det konsekvenser for oss også, sier Skern-Mauritzen.
Mette Skern-Mauritzen er forsker ved Havforskningsinstituttet.(Foto: HI)
Arter på flyttefot
Forskerne ser allerede konsekvenser i naturen overalt, ifølge Skern-Mauritzen.
– Det er vel det som er hovedbeskjeden. Det er ingen steder hvor det ikke skjer endringer, sier hun.
– Artene er på flyttefot. Det gjør at innenfor et område så forandrer det biologiske mangfoldet seg.
Sesongene flytter seg også. Våren kommer til nye tidspunkt.
Av 4.000 arter som er undersøkt, er halvparten allerede i gang med å endre sitt utbredelsesområde. De har trukket nordover, sørover, lenger eller oppover i terrenget. Det gjør at det etter hvert blir nye sammensetninger av arter i økosystemene.
I havet er forflyttingen i gjennomsnitt på 60 kilometer per tiår, mens det går saktere på land.
To tredjedeler av artene har også endret når de kommer i gang om våren. Det omfatter alt fra når på året blomster springer ut, til når dyr parer seg.
Skern-Mauritzen forteller hvordan dette gir utslag i norske havområder. Fisk og andre dyr i havet flytter på seg.
– Vi ser det her og. Vi plukker opp et økende biologisk mangfold og vi fanger opp flere arter enn vi gjorde før.
I Nordsjøen har klimaendringene påvirket fiskebestander negativt.
– Der ser vi at det har vært en nedgang i torskefiskbestander. Der blir det for varmt for dem.
Andre kan vinne på at det blir varmere.
– Populasjonen som vi høster av i Norskehavet og Barentshavet, mener vi er relativt robuste, med tanke på den klimaendringen som pågår.
Sjøfuglene får unger når det er god tilgang på fiskelarver. Her er lundefuglen.(Foto: Shutterstock / NTB)
Alt bør klaffe om våren
Det er mye i havet som er klimastyrt, sier Skern-Mauritzen.
– Det som skjer om våren er utrolig viktig. Det gjelder både på land og i vann. Etter en lang mørk vinter får vi våren hvor alt skjer.
I havet utenfor Norge blir det en oppblomstring av alger og dyreplankton. Fiskens gyting timet til dette, slik at yngelen skal få mye å spise. Videre er sjøfuglenes eggleggingstid timet til at det er mye fiskeyngel i havet, forteller Skern-Mauritzen.
Annonse
– Hvis noen starter våren tidligere enn andre, så kan det føre til brudd i næringskjeden. Det er en type indirekte effekt som kommer igjennom næringsnettet som vi egentlig vet lite om konsekvensene av.
Trespisende insekter
Det er ikke bare planter og dyr som flytter på seg. Skadedyr på land er også på flyttefot.
Skadegjørende insekter i skog har fått større utbredelse og gjort mer alvorlig skade i Nord-Amerika og Nord-Europa på grunn av varmere vintre, ifølge oppsummeringen i kapittel 2 i rapporten.
Store områder med skog i Tyskland har blitt ødelagt, blant annet på grunn av tørke og insektangrep, ifølge The Guardian.
Forskerne skriver også at flere sykdommer i naturen har endret utbredelsesområde og dukker opp i nye regioner, slik som de som er forårsaket av flått, parasittormer og chytrid-sopp (som er farlig for amfibier).
Tilfeller av massedød
I den nye rapporten er ekstremhendelser i naturen gitt mer plass enn tidligere.
– Det er et område som ikke har fått så sterkt fokus før, sier Skern-Mauritzen.
Klimaendringer gjør at ekstremhendelser skjer oftere og blir mer alvorlige, slik som tørke, hetebølger, brann og flom.
En stor hetebølge i Stillehavet oppstod i 2015 til 2016 og fikk kallenavnet The blob. I deler av området var temperaturen seks grader høyere enn normalt. Det fortalte Skern-Mauritzen på lanseringen av rapporten i regi av Miljødirektoratet mandag.
– Denne hetebølgen ga massedød blant sjøfugl og sjøpattedyr og kollaps i fiskeri.
Annonse
– Graden av oppvarming og de økologiske konsekvensene vi observerte da, er på en måte det vi forventer fram mot 2100, gitt verste scenarioene for global oppvarming. Men med disse ekstremhendelsene observerer vi det allerede nå.
Hetebølger i havet har allerede bleket koraller og slått ut tareskog.
– Begge deler er økosystemer som får stor konsekvens for biologisk mangfold, sa Skern-Mauritzen.
Korallrevene er et økosystem som vil bli hardt rammet av klimaendringer, selv ved lav temperaturøkning.(Foto: Sarawut Kundej / Shutterstock / NTB)
Lokale utryddelser
Hetebølger får også konsekvenser for livet på land.
Hetebølger i Australia, Nord-Amerika og Sør-Afrika har ført til hendelser med massedød og redusert helse, færre avkom og påvirket daglig aktivitet og geografisk distribusjon av noen arter av flaggermus og fugler, ifølge den nye rapporten.
Det har for eksempel vært flere tilfeller av massedød blant fruktflaggermus i Australia. Tusenvis av flaggermus falt døde ned fra trær i 2017, skrev blant andre Sydney Morning Herald.
Andre steder har nye maksimumstemperaturer gjort at arter forsvinner lokalt.
Klimapanelet skriver at lokal utryddelse forårsaket av klimaendringer har vært utbredt, og at det er oppdaget hos 47 prosent av 976 arter som er undersøkt. Det er basert på denne studien i PLOS Biology.
Når en arter forsvinner eller flytter fra et område kan det påvirke andre deler av økosystemet.
Brann og skifter i vegetasjonen
En økning i brent areal vil potensielt øke med 35 prosent ved to grader oppvarming og 40 prosent ved fire grader oppvarming, skriver forskerne i sammendraget av kapittel 2.
Det kan bli skifter i vegetasjonen på 15 prosent av landområdene ved en oppvarming på to grader og 35 prosent ved fire grader.
Annonse
Det kan for eksempel bety at skogsområder blir om til gressletter, eller omvendt.
I scenarioer med høy oppvarming tyder modeller på at store deler av Amazonas-regnskogen blir tørrere og at det blir tynnere med vegetasjon der. Barskog vil også krype lenger nord og inn i det som nå er treløs tundra i Arktis.
Oversikten viser prosentvis andel av dyr, planter og sopp som er forventet å bli truet eller kritisk truet ved 1,5, 2, 3,2 og 4,5 grader temperaturstigning.(Bilde Skjermdump fra presentasjon fra Mette Skern-Mauritzen).
Arter med stor risiko for å dø ut
Ifølge rapporten vil klimaendringer gi større risiko for at noen arter forsvinner.
Ved 1,5 grader vil fra 3 til 14 prosent av undersøkte arter sannsynligvis bli kritisk truet, og dermed ha stor sjanse for å dø ut. Kritisk truet her er definert som at arten mister minst 80 prosent av klimatisk egnede leveområder.
Ved to grader beregner forskerne at mellom tre og 18 prosent av artene vil dø ut. Medianen er 12 prosent. Mens ved fire grader er tallene mellom tre og 39 prosent med en median på 13 prosent.
Mange arter er allerede truet i dag. Den viktigste årsaken er tap av leveområder. Hvordan mennesker bruker landområder vil sammen med klimaendringer være med å avgjøre hvordan det går med artene.
Truer biodiversiteten
De beregnede endringene for biodiversitet er dramatiske.
Forskerne har beregnet risikoen for biodiversitet ved å se på hvor mange arter som mister minst halvparten av klimatisk egnede leveområder. Artene defineres da her som truet.
«Prosentandelen av arter anslått med risiko for å bli truet (eller verre) var 49 prosent for insekter, 44 prosent for planter og 26 prosent for virveldyr ved tilnærmet tre grader global temperaturøkning», står det i rapporten.
Det er ventet størst tap nord i Sør-Amerika (inkludert Amazonas), Sør-Afrika, i det meste av Australia og høyt oppe i nord.
Figuren under viser hvor mange prosent av arter som nå befinner seg i ulike områder som er ventet å bli truet eller utryddet. I store områder vil mellom 50 og 70 prosent av artene som bor der nå slite dersom det blir tre grader varmere.
Kartene viser hvor mange arter i ulike områder som er ventet å bli truet.(Skjermdump: presentasjon fra IPCC)
Kan bli større utslipp fra natur
I tillegg til branner og skadeinsekter kan skog skades direkte av tørke. Det er oppdaget over 100 tilfeller av tredød på grunn av tørke i Afrika, Asia, Australia, Europa og Amerika, ifølge rapporten.
Natur på land lagrer fortsatt mer karbon enn det slipper ut. Fortsatt klimaendring kan gjøre at mer karbon slipper ut i atmosfæren. Da på grunn av branner, tredød, skadegjørende insekter, opptørking av myrer og smelting av permafrost.
Anbefaler storstilt beskyttelse av natur
Under rapportlanseringen fortalte Skern-Mauritzen at forskere ser at økosystemer som er i en dårlig tilstand er mer sårbare for klimaendringer enn områder med god økologisk tilstand.
– Blant annet så ser vi at fragmenterte skogsområder eller drenerte våtmarksområder sammen med klimaendringer blir mer utsatt for branner og tørke.
Beskyttelse og restaurering av natur vil gjøre at økosystemer står sterkere i møte med klimaendringer.
Klimapanelet skriver at analyser tyder på at det er nødvendig å ta vare på 30 til 50 prosent av naturen på land, i ferskvann og i havet.
– Det er nytt, sier Skern-Mauritzen til forskning.no.
Det betyr ikke nødvendigvis at 30 til 50 prosent av naturen skal vernes mot alle menneskelige inngrep, slik hun tolker det.
– Dette med begrepene som er litt vanskelig. Det står ikke vern, men conservation. Så akkurat hva som ligger i dette tror jeg foreløpig er litt uklart.
– Sterkt signal
– Uansett er dette et velig sterkt signal om å ta bedre vare på naturen, og at det må til for å gi naturen rom og fleksibilitet til å tilpasse seg klimaendringene, sier Skern-Mauritzen.
– Det har vært tydelig før også, men dette var et veldig konkret signal fra IPCC som ikke har vært gitt før.
Klimapanelet mener det blir viktig fremover å sikre robust natur. Dette kan få betydning for eksempel innenfor fiskeriforvaltning, sier Skern-Mauritzen.
– Der har vi mål om optimalt langtidsutbytte, at vi skal høste mest mulig av de store bestandene. Det er gitt at bestandene er bærekraftig.
– Men når vi nå skal ta mer hensyn til naturen, gi naturen mer spillerom så må vi begynne å se hvordan kan vi høste av naturen som ikke bare gir oss mest mulig innenfor en bærekraftig ramme, men som også bygger robusthet.
– Da kan det hende vi ender opp med et litt annet svar enn om vi bare fokuserer på langtidsutbytte.
