Jesper Fels Birkelund har sammenlignet de som har gått i sin fotsporene til sin mor eller far med de som ikke har gjort det. 

Til dette har han brukt danske registerdata.

I gjennomsnitt finner han at 10 prosent av de med høyere utdanning i Danmark har minst én forelder med lignende utdanning.

Det er først og fremst innen medisin (20 prosent), undervisning (19 prosent) og ingeniørfag (18 prosent) at barn velger samme utdanning som sin mor eller far.

2 prosent mer i snitt

Det er noe økonomisk fordelaktig å gjøre dette, finner han.

På tvers av alle utdanningsområder tjener de som velger samme utdanning som foreldrene 2 prosent mer enn kollegene som ikke har foreldre med tilsvarende bakgrunn.

Innen enkelte yrkesgrupper er det imidlertid langt mer lønnsomt å gå i foreldrenes fotspor.

Sammenhengen er tydeligst innen juss (9 prosent), medisin (6 prosent) og ingeniørfag (4 prosent).

Gjelder ikke alle

Lærere og sykepleiere har derimot ingen økonomiske fordeler av å ta samme utdanning som foreldrene, finner forskeren.

Han forklarer det med at innen disse yrkesgruppene er lønnen så regulert at sosial arv ikke får noen betydning.

Men hvorfor betyr den sosiale arven noe i de andre yrkene?

Nepotisme?

Forskeren undersøkte om det handlet om såkalt nepotisme. Det betyr at personer i maktposisjoner favoriserer sine egne slektninger eller nære venner ved ansettelse, eller bruker sine kontakter for å skaffe dem jobb.

Forskeren mener at det ikke finnes grunnlag i hans data for å si at dette er tilfelle. Han finner ikke noe i dataene som tyder på at den økte lønnen skyldes at barna arver eller blir ansatt i foreldrenes firmaer.

Han finner derimot en annen faktor som slår sterkt ut, særlig for leger og jurister.

Driver egen virksomhet

Relativt mange av dem har inntekt fra eget firma, for eksempel en lege- eller advokatpraksis. Forskjellen i inntekt kommer i høy grad fra disse inntektene.

I stedet ser det ut som om leger og jurister blir mer vellykket i å etablere egen privat praksis og dermed bli sin egen arbeidsgiver, mener han.

Forskeren har to alternative forklaringer på dette.

Det ene kan være økonomisk arv. Foreldre kan overføre ressurser på måter som ikke fanges opp av danske registre. De kan for eksempel dele klientporteføljer eller gi startkapital, noe som er avgjørende for å komme godt i gang med egen virksomhet.

En annen mulig forklaring kan være sosial arv, nemlig at barn som følger i foreldrenes fotspor arver foreldrenes ferdigheter og ambisjoner. Dette kan gjøre at de blir mer egnet til å lykkes med eget firma, mener forskeren.

Et litt forenklet bilde

Birkelund sier i en pressemelding til Københavns Universitet at analysen hans nyanserer det andre studier på området har vist, nemlig at om du tar høyere utdanning, betyr sosial bakgrunn ikke noe for hvordan du klarer deg på arbeidsmarkedet.

Kjell Gunnar Salvanes har lest den danske studien. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og forsker blant annet på ulikhet, sosial mobilitet og utdanning.

Han mener at den danske forskeren har et litt forenklet bilde av forskningslitteraturen på dette området.

Bakgrunnen kommer inn bakdøra

I hovedtrekk er det riktig at høyere utdanning virker sosialt utjevnende, sier Salvanes.

– Men for noen yrkesgrupper kommer den sosiale bakgrunnen inn bakdøra likevel, i tillegg til at foreldrebakgrunn forklarer både at en tar en høyere utdanning og hvilke type utdanning en tar.

Den danske forskeren stiller spørsmålet om det er slik at arbeidsmarkedet for de med høyere utdanning er meritokratisk eller ei. Det vil si at det er evner og ferdigheter som betyr noe, ikke sosial bakgrunn. 

I en del av forskningslitteraturen innen sosiologi har en funnet at markedet for høyutdannede bare sorterer folk inn i jobber etter meritter, gitt at en har utdanningen, sier Salvanes.

Ny, norsk studie

I økonomifaget er det en liten håndfull studier som har studert om det er en sosial komponent som kan forklare lønnene til personer som har lik utdanning, men ulik sosial bakgrunn. 

I en ny ferdigstilt studie med norske data, ha Salvanes og medforfattere undersøkt hvem som tar eliteutdanninger, som for eksempel medisin og juss i Norge. De undersøker også avkastningen i arbeidsmarkedet for disse utdanningsgruppene. 

– Da ser vi at de som har foreldre med høyere eliteutdanning tjener bedre enn de som kommer fra hjem uten høyere utdanning, selv innen samme yrke. Særlig gjelder dette i noen yrker. Og her skiller juristene seg ut, i mindre grad i medisin og økonomi.

Problemet kommer tidligere

En studie fra USA og Chile finner store forskjeller mellom hvilken sosial bakgrunn du har og hvor mye du får i lønn.

Igjen er det jurister som slår sterkest ut, forteller Salvanes.

Forskerne ved NHH finner altså det samme i Norge, men i mindre grad. Her fungerer høyere utdanning mer utjevnende.

– Problemet er heller å komme inn på utdanningen. Forskningen viser tydelig at hvis foreldrene dine har høy utdanning, så er det mye mer sannsynlig at du selv får høyere utdanning.

LES OGSÅ:

De lokale høyskolene har hatt nesten null effekt på viktige målsettinger, ifølge forsker

Forskere ser nå hvorfor elevenes prestasjoner synker i klasserommene