Et tiår tilbake var nettoinnvandringen (innvandrere minus utvandrere) til Norge på over 40 000 personer hvert år.

De siste tre årene har nettoinnvandringen sunket til mellom 11 000 og 25 000 personer i året. Og slik vil det mest trolig fortsette å være, ifølge statistikerne i SSB.

I tiårene som kommer vil det i stedet bli de som allerede har innvandret til landet, som kommer til å bety mest for norsk samfunnsliv – og arbeidsliv.

Om 20 år er det nesten tre ganger så mange innvandrere i aldersgruppen 55 til 66 år – sammenlignet med i dag. En stor andel av disse vil være lavt utdannet.

Får de plass i norsk arbeidsliv?

Rett fokus mot de eldre

– Norsk innvandrings- og integreringspolitikk har hatt mye fokus på yngre aldersgrupper, konstaterer NIBR-forsker Marianne Tønnesen.

– Det har vært logisk fram til nå.

– Men framover kan det hende at mer av fokuset i integreringspolitikken bør rettes mot dem som er litt eldre og som allerede har vært her lenge, oppfordrer Tønnesen.

Sammen med SSB-kollega Astri Syse har hun sett nærmere på nettopp denne gruppen innvandrere i Norge. Arbeidet presenterer de i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Dersom mange av disse etter hvert godt voksne innvandrerne blir stående utenfor arbeidslivet, vil det ikke bare få negative konsekvenser for skatteinntektene i Norge. Det vil også kunne påvirke ulikheten mellom grupper i samfunnet og opplevelsen av samhold og tillit i det norske samfunnet, advarer de to forskerne.

Nesten en tredobling

– Økningen i tallet på eldre innvandrere i Norge henger først og fremst sammen med at de innvandrerne som allerede bor i Norge, blir eldre, sier Tønnesen.

I eldre arbeidsalder (55-66 år) øker antallet innvandrere fra drøyt 85 000 nå (2020) til over 220 000 i år 2040.

Altså nesten en tredobling.

Innpå 30 prosent av disse innvandrerne vil være født i østlige EU-land. Men den største andelen vil ha bakgrunn i enten Asia, Afrika, Øst-Europa utenfor EU eller Latin-Amerika.

Både mannsoverskudd og kvinneoverskudd

Tønnesen og Syse har regnet seg fram til at det blir et klart mannsoverskudd (over 60 prosent) blant de eldre innvandrerne fra østlige EU-land

Mens det blir et nesten like stort kvinneoverskudd (57 prosent) blant godt voksne innvandrerne fra Asia og andre deler av verden utenfor Europa.

Det siste har sammenheng med at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Det henger også sammen med at mange av dem som kom hit gjennom familiegjenforening har vært kvinner.

Lavt utdanningsnivå

Mange innvandrere i alderen 30 til 50 år har i dag bare grunnskoleutdannelse eller videregående skole.

– Om to tiår vil dette gjøre at utdanningsgapet mellom godt voksne innfødte og godt voksne innvandrere i Norge kan bli enda større enn det er i dag.

Tønnesen forteller at vi må ned i nokså unge aldersgrupper før vi ser at andelen innvandrere med høyere utdannelse øker vesentlig.

De nærmeste tiårene peker SSB-forskerne altså på at vi i Norge ikke kan forvente en like sterk økning i andelen høyt utdannede blant godt voksne innvandrere, som vi kan forvente blant de innfødte.

Spesielt utfordrende for kvinner

Disse innvandrerne i 50- og 60-årene kan selvfølgelig fylle viktige roller som foreldre, besteforeldre og pårørende.

Men i Norge er det bred politisk enighet om at eldre må jobbe lenger før de går av med pensjon. Det er også et mål å knytte innvandrere til arbeidslivet og sørge for at de blir der. Begge deler bidrar til å gjøre velferdsstaten vår bærekraftig.

SSB-forskerne advarer om at det blant de 220 000 innvandrerne i alderen 55-66 år som Norge vil ha om 20 år, særlig kan vise seg å bli en utfordring å sysselsette kvinnene.

Bruker informasjon om dagens yngre innvandrere

Forskerne håper at resultatene deres kan få betydning for seniorpolitikken i Norge.

– Vi vil oppfordre de som skal drive denne seniorpolitikken framover, om ikke å glemme de mange potensielle arbeidstagerne blant innvandrerne, sier Tønnesen.

NIBR-forskeren forteller at hun og SSB-kollega Astri Syse har brukt en forskningsmetode som bygger på at det er lite utvandring av eldre innvandrere. Dagens antall yngre innvandrere kan dermed si oss mye om hva som vil kjennetegne de eldre innvandrerne i Norge de neste tiårene.

Referanse:

Marianne Tønnessen og Astri Syse: «Flere eldre innvandrere i framtidens arbeidsstyrke», Søkelys på arbeidslivet, nr. 1/2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Innvandring til Skandinavia: Vil norske og svenske sosial­demokrater legge seg på danskenes strenge linje?