23. april 2013 forsvant 200 milliarder dollar fra den amerikanske børsen. Årsaken var en Twitter-melding fra det respekterte nyhetsbyrået Associated Press (AP). «Siste: To eksplosjoner i Det hvite hus, og Barack Obama er såret», var beskjeden.

Først kom sjokket, så ble Twitter-profilen stengt, og få minutter senere begynte APs journalister å sende ut meldinger. «Ignorer meldingen om eksplosjonene. Vi er blitt hacket», skrev AP-journalisten Sam Hananel. Skadene skulle begrenses – og det raskt.

Falsk nyhet skapte kaos

Men etterdønningene fra den falske meldingen hadde allerede bredt seg på nettet og ut i den virkelige verden.

Børshandlernes automatiserte dataprogrammer skanner hele tiden nyhetsstrømmen. De begynte å selge og kjøpe i en kjedereaksjon basert på ryktet. Verdien av verdens største selskaper var i fritt fall, og bare tre minutter etter den falske meldingen hadde 200 milliarder dollar forsvunnet fra børsen.

Offer for psykologisk fenomen

Børsmeglerne ble ofre for et psykologisk fenomen som kalles informasjonskaskader – en bølge av irrasjonell atferd. Det var ikke første gang, og det blir heller ikke den siste.

– Det er enkelt å starte slike kaskader, forklarer Vincent F. Hendricks, professor i filosofi ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling, Københavns Universitet.

– Og selv om vi forestiller oss at vi er rasjonelle individuelt, kan disse fenomenene gjøre oss kollektivt tåpelige.

Kaskadene beskrives best som misvisende informasjon som ukritisk sprer seg fra menneske til menneske, omtrent som dominobrikker som velter.

– Plutselig blir det en selvforsterkende effekt, hvor alle tror på informasjonen fordi alle andre tror på den, sier Hendricks.

Kollektiv dumhet

For å finne en måte å forebygge informasjonskaskader har Hendricks nylig publisert artikkelen Infostorms, hvor han sammen med Pelle Guldborg Hansen fra Roskilde Universitet og Rasmus K. Rendsvig fra Københavns Universitet forsøker å beskrive tre psykologiske fenomener:

Informasjonskaskader, hvor personer ser på hvordan andre oppfører seg og deretter undertrykker sin personlige vurdering. Det er altså en situasjon «hvor alle gjør noe fordi alle andre gjør det».

Pluralistisk ignoranse, hvor et flertall avviser en norm personlig, men er overbevist om at alle andre tror på normen, og derfor ikke tør å avvise den offentlig. Det kan også beskrives som «alle tror fordi de tror at alle tror», og forskere framhever det tidligere Sovjetunionen og troen på kommunismen som et eksempel på dette.

Holdningspolarisering, hvor to grupper diskuterer et emne og opplever å bli mer og mer ekstreme i troen på egen oppfatning. I stedet for å nærme seg en felles grunn, beveger de to gruppene seg lenger fra hverandre i en diskusjon basert på stadig mer ekstreme argumenter, hvor man fullstendig overhører motpartens innspill. Til slutt vil man bare «ha rett fordi de andre ikke kan ha rett».

Det er fenomener som kjent fra psykologi og sosiologi, og vi kjenner dem fra bystander-effekten, som viser at sannsynligheten for at en såret person får hjelp er omvendt proporsjonal med antallet personer som passerer.

– Disse psykologiske fenomenene har alltid eksistert, men informasjonsteknologien har forsterket dem, forklarer Hendricks.

Internett øker rekkevidden

Twitter, Facebook, YouTube, internettaviser, blogger og sosiale nyhetssider som Reddit – hver dag blir de brukt av hundrevis av millioner som interagerer med nettverket sitt. Dermed får informasjonen en rekkevidde som vi har problemer med å forestille oss konsekvensene av.

– For tredve år siden kunne du neppe få 200 milliarder dollar til å forsvinne på tre minutter, sier Hendricks, og legger til at det er prisen vi må betale for informasjonsutbredelsen via nettet.

Derfor begynte de tre danske forskerne å studere de psykologiske fenomenene. De ville finne en forbindelse som kunne forklare hvordan de oppstår – og hvordan de kan forhindres.

Lar vi andre styre?

Den forbindelsen fant de – og det var egentlig ikke overraskende, legger Hendricks til, for alle de tre fenomenene er basert på at folk orienterer seg og handler på en bestemt måte.

Det finnes to typer informasjon; den er enten personlig eller offentlig. Med andre ord: Når du skal treffe en beslutning, så baserer du ikke det bare på dine egne ideer, men også ut fra observasjoner av hva alle andre gjør eller tror.

Og på nettet skjer det hver dag. Nyheter blir lest, delt og diskutert – i seg selv uskyldig, men når det plutselig skjer tusenvis av ganger, kan det være med på å forsterke en uønsket atferd.

– For hvordan blir en historie robust på et sosialt medium? spør Hendricks retorisk: – Det er når mange deler og kommenterer den.

Dette skaper en illusjon om historien som god og viktig (men ikke nødvendigvis sann).

– De som har delt historien, har kanskje ikke kvalifikasjoner til å vurdere innholdet, sier Hendricks. – Det er en lemeneffekt.

Flokkmentalitet avsporer internettdebatt

For å finne et eksempel på det siste psykologiske fenomenet, holdningspolarisering, trenger vi ikke å se lenger enn bunnen av artikkelen.

Debattseksjon under nyhetssaker illustrerer ofte hvordan en diskusjon mellom to grupper kan utvikle seg i retning av det ekstreme. De diskuterende partene overser hverandres argumenter og hører bare det de vil høre.

– På en måte blir informasjonen misbrukt, slik at den ikke lenger er opplysende, men bare forvirrende, sier Hendricks.

Truer samfunnet

23. april 2013 var det en falsk Twitter-melding som skapte forvirringen. Heldigvis bare kortvarig.

Det hvite hus dementerte lynraskt nyheten om eksplosjonene, og verdenspressen fulgte raskt etter. De nyhetene ble også registrert av børshandlernes dataprogrammer, som tilpasset seg den nye informasjonen. Det tok bare tre minutter å miste 200 milliarder dollar, men på mindre enn fem minutter var aksjeverdiene nesten tilbake der de startet.

Hendelsen viser hvor galt det kan gå når informasjonen manipuleres. For med nettet er det blitt lettere å spre falske rykter – og konsekvensene er blitt langt mer alvorlige. De psykologiske fenomenene som kan oppstå i kjølvannet, som får oss til å handle irrasjonelt, har fått global rekkevidde.

De tre danske filosofene kaller effekten infostormer og varsler mørke skyer over samfunnet hvis ikke fenomenet blir studert bedre.

– Hvis du kan kontrollere den informasjonen folk har til rådighet når de skal treffe en beslutning, så kan du også kontrollere hva de skal synes og gjøre, sier Vincent F. Hendricks.

– Da er det plutselig hele demokratiet som har et informasjonsproblem, avslutter han.

Referanse:

Infostorms, Metaphilosophy 2013, doi:10.1111/meta.12028

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.