Jones har studert Anders Behring Breiviks manifest og mener kvinnehat gjennomsyrer ideologien like mye som hatet mot muslimer.

– Breiviks antifeminisme har fått lite oppmerksomhet i forhold til hans hat mot muslimer. Men antifeminisme og kvinnehat er dypt forankret i alt han står for, sier hun.

Jane Clare Jones er britisk filosof og skriver doktorgrad om feministisk etikk ved Stony Brooks i New York. Siden 22. juli har hun brukt mye tid på å studere Anders Behring Breiviks såkalte manifest.

Ønsker naturlig underordning

I terrorsiktede Anders Behring Breiviks utopia er den “politisk korrekte feminismen” bekjempet og utradert.

Vestlige kvinner har forsont seg med sin naturlige underordning, sluttet å ta høyere utdanning, blitt seksuelt “rene” og fullstendig dedikert sin egentlige oppgave:

Å reprodusere Europa og den hvite rasen. Eventuelt – dersom man ikke lykkes med å skaffe tilstrekkelig kontroll med kvinnene – er det opprettet avlsklinikker, der man via eggdonasjon og surrogater kan sikre Europas reproduksjon.

På sikt ser Breivik for seg at man kan ytterligere redusere menns avhengighet av kvinner, ved hjelp av kunstige livmorer.

Kvinnehat på to nivåer

Jones mener Breiviks kvinnehat kommer til uttrykk på to nivåer.

– Det første er den uttalte antifeminismen. Breivik mener kvinners frigjøring er en direkte årsak til forfallet i europeisk kultur. Dette fordi kvinners fokus på karriere har ført til en demografisk kollaps, som i hans øyne åpner Europa for muslimsk kolonisering.

– Breivik hevder også at kvinners ”emosjonalitet” og ”medfølelse” får dem til å svikte Europa, det gjør dem nemlig vennlig innstilt overfor multikulturalisme. Når kvinner får politisk makt, blir disse verdiene spredd og Europa blir dermed svakt og ”feminisert” – et lett bytte for aggressive islamister, sier Jones.

Hun mener imidlertid at Breiviks beskrivelser av vestlige kvinners medskyldighet i islamiseringen av Europa er mindre interessante enn det symbolske innholdet i hans ideologi.

– ”Faktaene” hans er problematiske på så mange måter at man ikke vet hvor man skal starte. Det som er viktig å ta tak i, er det underliggende: en serie av koblinger og analogier som knytter forestillingen om seksuell renhet sammen med den om kulturell – les rasemessig – renhet.

– Fundamentalt sett er Breiviks tanker strukturert rundt en ”renhetsøkonomi”, om ”oss” versus ”dem”, eller identitarianisme om du vil.

– Opprettholdelse av renheten krever strengt vakthold over grensene mellom det som er innenfor og det som er utenfor.

Penetrering er skamfullt

Det feminine må disiplineres og kontrolleres fordi det representerer en konstant trussel mot renheten, ifølge Jones.

– Det feminine truer renheten fordi det – både billedlig og bokstavelig – slipper den andre inn, og dermed utydeliggjør grenser. I Breiviks framstilling er sammenhengen tydelig: Kulturelt forfall, eller ”forurensing” som han også kaller det, er lik seksuell umoral, først og fremst kvinnelig promiskuitet, men også mannlig homoseksualitet.

– Ukontrollert kvinnelig seksualitet er problematisk for ham, både fordi det angivelig fører til forurensing i form av epidemier av kjønnssykdommer, men også fordi det er en dyp kilde til skam i seg selv. Fordi renhetsøkonomien investerer så mye i å vokte grenser er det å bli penetrert prinsipielt skamfullt.

– Sammenkoblingen mellom rasemessig og kulturell renhet, og seksuell renhet illustreres godt av metaforen om det feminiserte Europa som penetreres – eller voldtas som han faktisk skriver – av muslimen, sier Jones.

Usårlig maskulinitet

I kjernen av det Jones kaller løgnen om det rene, ligger en idé om det ukrenkelige, uavhengige og usårlige selvet.

– For å skape dette selvet, konstrueres en bestemt form for patriarkalsk maskulinitet som er besatt av trangen til å være usårlig, ”upenetrerbar” og fullstendig uavhengig av andre.

– Kvinner, som mange menn er avhengige av for å få for eksempel sex, barn og omsorg, blir en konstant fare. Det handler om begjæret etter å være fullforsikret mot risiko – og i siste instans døden. Hvis du ikke trenger noen, kan ingen såre deg, du kan ha full kontroll, sier Jones.

– Breivik beskriver seg selv som en slags ridder, men å drepe kvinner og barn er vel ikke spesielt heroisk?

– Det er slett ikke uvanlig at de mennene som er mest ”ridderlige”, de som er mest opptatt av å beskytte ”sine” kvinner, også er de mest kvinnefiendtlige. Fordi de frykter at andre menn vil betrakte ”deres” kvinner slik de selv betrakter ”andres” kvinner; som objekter til bruk i rivalisering mellom menn.

– Man må huske at maskulinitet forstått som usårlighet alltid er truet, ikke bare av avhengighet av kvinner, men også av andre menns vold. I dette skjemaet blir kvinner valuta som menn bruker i sine forsøk på å dominere hverandre – ta krigsvoldtekter som eksempel.

– Sånn sett er det egentlig ingen motsetning mellom Breiviks bilde av seg selv som kriger og forbrytelsen han begikk. Kvinnene og barna han drepte var ikke ”hans” – de var fiendens, og tapet av dem er en pris fienden må betale i krig, sier Jones.

Høyreekstreme paradokser

Svært mye av antifeminismen Anders Behring Breivik presenterer i sitt manifest, er hentet fra andre stemmer på den ekstreme høyresida.

Ifølge Jones er kvinnehatet og det maskuline idealet Breivik står for utbredt, også hos de delene av ytre høyre som markerer avstand til Breivik og hans handlinger.

– Det kan kanskje være gradsforskjeller, men slik jeg ser det, er kvinnehat en nødvendig konsekvens av renhetsøkonomier, sier Jones.