– Vi har laget ordene. Selvfølgelig kan vi bestemme hva de betyr.

Joey Pollock er språkfilosof, og hvis du påstår at ord bare er ord, eller at ord har en gitt og endelig betydning, er dette reaksjonen hennes. Det er ikke, og burde ikke være sant, ifølge filosofen.

– Jeg er interessert i sosiale og politiske begreper, og hvordan de er del av undertrykkende strukturer eller institusjoner. Å endre på begrepene kan bidra til å bekjempe undertrykkelse, sier hun.

Bare tenk på ordene homo, funksjonshemmet, nordmann, pappaperm eller til og med kvinne eller mor. Eller som vi kommer til: ekteskap. I Pollocks gren av filosofien er ikke disse begrepene nøytrale eller apolitiske – de virker i samfunnet.

Derfor er det en fornuftig oppgave å forbedre verden gjennom å forbedre ord. Men, som Pollock har kommet frem til i sin forskning: forandring av ord henger tett sammen med spørsmål om moral.

Språk er makt

– Det er mye makt i ord, sier Pollock og understreker at sammenhengen ordene brukes i, avgjør effekten de har.

– I en juridisk sammenheng kan ord for eksempel påvirke folks liv direkte, gjennom å gi dem straff eller påvirke deres juridiske rettigheter.

Ord kan også videreføre problematisk ideologi eller styrke stereotyper.

– Ord er ikke bare ord, begreper er også verktøy for å tenke på ting og påvirker hvordan vi ser andre mennesker. Derfor bør vi være forsiktige og granske betydningen av ordene nøye.

Det vi også kan gjøre, er å endre betydningen av ord og begreper. I filosofi kalles det begrepskonstruksjon – conceptual engineering på engelsk.

– Noen vil tenke det ikke er mulig, at ordene allerede har sin betydning og vi ikke burde bruke dem på andre måter.

Begrepskonstruksjon avviser det argumentet. Pollock peker på at språket vi snakker har utviklet seg gjennom bestemte tidsperioder, og at vi har lagt bak oss både lover og holdninger fra gamle dager.

– Når du lærer et språk, godtar du ofte ordene du får overlevert fra tidligere generasjoner. Men ordene gjenspeiler sider ved samfunnet de ble opprettet i, derfor er det fornuftig å undersøke dem og prøve å gjøre dem bedre.

Hardt arbeid å endre ord

Å endre, fjerne eller forbedre begreper, er ikke minst viktig for mennesker som opplever at dårlige begreper bidrar til marginalisering. Pollock finner mange eksempler på begrepsarbeid i aktivistmiljøer, som i LHBT+-miljøer som lenge har kjempet mot stereotype holdninger og undertrykkende språkbruk.

– Det handler ikke bare om å endre ord, men å påvirke tankeprosesser, holdninger og stereotyper.

Ser du til språkhistorien, har mange ord blitt utdaterte og nye ord har dukket opp. Dette skjer ikke «naturlig» eller av seg selv.

– En av måtene det er veldig naturlig for språket å endres på, er ved at folk bevisst går inn for å endre det, sier Pollock.

Du kan prøve å forbedre et begrep på flere måter, for eksempel gjennom å påvirke folk du kjenner, skrive artikler i avisa, gjennom YouTube-videoer eller kampanjer.

Pollock ser at de som lykkes ofte drar nytte av mektige allierte, som akademikere eller større organisasjoner med penger og innflytelse. Imidlertid kan hvem som helst være en begrepsingeniør.

– Det handler om samspill mellom enkeltpersoner, som på sikt utgjør en forskjell i gruppeatferd. Først vil du prøve å få folk til å bruke ord på en måte som strider med definisjonen i ordboka. Da må du forklare hvorfor dette er det riktige å gjøre, og håpe at definisjonen i ordboka etter hvert vil følge etter. På et tidspunkt vil det være en kritisk masse av språkbrukere som omfavner endringen, og til slutt blir det vanlig.

Fra heteronormativ institusjon til likekjønnet ekteskap

Et av begrepene som har endret betydning, er «ekteskap». Det pleide å være forbeholdt heterofile par.

– Dette er et sentralt eksempel på hvordan ordene vi bruker har direkte innvirkning på folks liv gjennom loven. Lover involverer ord som har en spesiell kraft bak seg, på grunn av institusjonene de er en del av. Ordet ekteskap endrer forholdet mellom mennesker, sier Pollock.

Ekteskapsbegrepet har endret seg drastisk, både i rettssystemer og i hva som menes med det. Siden likekjønnet ekteskap ble innført i Nederland i 2001, har 29 land fulgt etter.

Pollock trekker frem arbeidet til filosofen Cheshire Calhoun, når hun understreker at den tradisjonelle, heteronormative forståelsen av ekteskap ikke bare utelukker mennesker fra en viktig institusjon i samfunnet, men også fra å ansees som likeverdige borgere.

– Når LHBT+-personer ekskluderes fra ekteskap, følger det ifølge Calhoun med visse holdninger. Hvis du ikke er kvalifisert for ekteskap, blir du også oppfattet som en mindre essensiell og verdifull borger.

Dermed må endringen i begrepet skje parallelt med en moralsk prosess: En holdningsendring.

– For å komme forbi problematisk ideologi, må mye mer endres enn bare betydningen av bestemte ord. Du må forstå hva som var problematisk med det, og motivasjonen må være et ønske om å oppnå sosial rettferdighet.

Felles eller individuelt språk

Rammeverket for begrepskonstruksjon avhenger av hvordan du forstår språk. Innenfor filosofien er det et skille mellom de som ser språket som delt og felles, og filosofer som Joey Pollock, som ser språket som individuelt. Hun forklarer:

– Språkene våre er ofte veldig like. Men hva vi mener med uttrykk, avhenger av faktorer som hvordan vi har blitt oppdratt, og hvilke erfaringer vi har hatt. Mye vil overlappe, men det blir aldri nøyaktig det samme.

Hvordan er det så mulig å kommunisere, hvis det ikke finnes et felles språk? Ifølge Pollock kan vi aldri være helt sikre på hva som skjer i kommunikasjon.

– Vi tenker aldri nøyaktig det samme som noen andre. Ofte kommuniserer vi dårlig, kanskje mer enn vi forstår. Derfor bør vi ta hensyn til det som ikke er felles, for det er det som kan forklare hvorfor vi havner i uenigheter, selv om vi tror vi snakker om det samme.

Bedre språk for sosial rettferdighet

De ulike synene på språk har betydning for hvordan man forstår begrepskonstruksjon. Pollock har en nedenfra-og-opp-tilnærming: enkeltpersoner kan endre offentlig språk.

– Etter mitt syn handler det om å bestemme deg for hvordan du skal bruke ord. Det vil påvirke hva du ser for deg, i hjernen din. Det er ikke nødvendigvis lett, spesielt med moralske og politiske begreper. Du kan ikke overvinne fordommer eller stereotyper bare ved å ønske det, men du kan jobbe med hjernen din.

Du kan prøve å påvirke andre til å forstå begrepene på samme måte som deg. Til slutt kan en større gruppe, eller til og med Språkrådet, omfavne den nye betydningen av et ord. Men beveggrunnene til denne endringen må komme fra riktig sted, understreker Pollock.

– Det handler ikke bare om å endre hva ord betyr, men også om en indre overbevisning om at man kan bidra til sosial rettferdighet gjennom ord.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.