Forskere har eksperimentert med å plassere replika-steiner tett på ild for å gjenskape de avtrykkene og fargene som er funnet på originale steiner, og som ifølge forskerne ser ut som varmeskader.(Foto: Needham et al. / PLOS ONE)
Slik ble steinalderkunst vekket til live rundt bålet
15.000 år gamle avbildninger av dyr har antagelig vært en del av historier som har formidlet viktig kunnskap mellom jegere og sankere, forteller professor i arkeologi.
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
I den forrige istidsperioden, i det som i dag er Frankrike, har steinaldermennesker samlet seg rundt bålet.
Under nattehimmelen har de delt historier og visdom om den verden de befant seg i. Om naturen og om plantene de spiste og dyrene de jaktet på.
Og imens har små figurer, risset inn i heller og lagt rundt bålet, blitt vekket til live i lyset fra flammene.
Det er konklusjonen i en ny studie der et team britiske forskere har undersøkt 50 steinplater som er omkring 15.000 år gamle.
VR-simuleringer av steinplater i flakkende belysning. Motivene ble tydeligere når lyset endret seg, noe som ga motivene en form for bevegelse.(Foto: Needham et al. / PLOS ONE)
Har gjenskapt steinalderkunst
Steinplatene, som består av kalkstein, ble gravd ut i Montastruc i det sørlige Frankrike på 1800- og 1900-tallet og viser en lang rekke ulike dyr. Det vanligste er hester, reinsdyr, kronhjort og bison, men også ulver og steinbukker er avbildet.
Fotografier og digitale opptegnelser av to steinplater fra Montastruc. Målestokken under hver plate er 10 centimeter.(Foto: Needham et al. / PLOS ONE)
Steinene bar dessuten preg av varmeskader som har farget dem røde. Det var det som først satt forskerne på sporet.
Fotografier som sammenligner steinplater funnet i Montastruc (a og b) med replikaer fra eksperimentet (c og d). Fotografi b og d er fotomanipulert for å framheve områder som har blitt farget røde på grunn av kontakt med ild. Målestokken er 10 centimeter.(Foto: Needham et al. / PLOS ONE)
I den nye studien har forskerne fra University of York og Durham University gjenskapt steinene som de originalt har sett ut, både i kalkstein og som 3D-modeller i dataprogrammer.
Deretter eksperimenterte de med å plassere de inngraverte steinene i fem ulike kontekster og med varierende nærhet til et bål.
– Det har tidligere vært antatt at de varmeskadene som er synlige på noen steinplater, sannsynligvis var forårsaket av et uhell, men forsøk med replika-plater viste at skaden var mer i overensstemmelse med målrettet plassering like ved ild, forteller Andy Needham, som er arkeolog ved University of York og hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.
– I dag tenker vi på kunst som noe som er skapt på et blankt lerret i dagslys eller med en fast lyskilde. Men vi vet nå at folk for 15 000 år siden skapte kunst rundt et bål om natten – med flimrende former og skygger, mener Needham.
Forskerne mener at «observasjoner under eksperimentene antydet at plasseringen av steinplater i denne konfigurasjonen om natten kan ha hatt dramatiske visuelle effekter».
(A) viser originale steinplater som har vært i direkte kontakt med ild. (B) er replikaer fra et eksperiment der steinene ble brukt som kokestein. (C) viser replika-plater fra et eksperiment med en slags åpen ovn. (D) er replikaer fra et eksperiment der det inngikk vann. (E) viser replikaer fra et bål-eksperiment gjort om natten.(Foto: Needham et al. / PLOS ONE)
Steinalderkunst ga opplevelser
Det er ikke noe nytt at man har funnet steinalderkunst som må oppleves i en bestemt kontekst, forteller Felix Riede.
Han er professor ved avdeling for arkeologi og kulturarvsstudier ved Aarhus Universitet i Danmark.
Blant annet har forskere sett noe lignende ved hulemalerier, som er en illusjon av å være i bevegelse når man holdt flammen fra en fakkel foran veggen. Man har også funnet små plaketter – plater med innrissede relieffer – i en snor med avtegninger på begge sider som har vist en animasjon når platen har snurret rundt.
Likevel er studien viktig, for det gir oss et innblikk i hvordan steinaldermenneskene levde og formidlet informasjon på, forteller Riede:
– Kunst fungerer alltid i en kontekst. Det er avgjørende å forstå konteksten for å forstå objektene, sier han.
Annonse
Enda en VR-simulering viser at tilskuernes ulike posisjoner i forhold til steinplatene har gitt et inntrykk av ulike avbildninger. For eksempel kan man på figur a og b se henholdsvis en eller to steinbukker, avhengig av vinkelen. På figur c og d kan man se hester på ulike måter.(Foto: Needham et al. / PLOS ONE)
Har vært en del av historiefortelling
At steinene har ligget ved et bål der jegere og sankere har kommet sammen for å dele kunnskap og fortelle historier, antyder at innrissingene kanskje har vært en del av historiene, forteller Riede.
– Disse menneskene hadde ikke skriftspråk, så det å holde kunnskapen ved live, var enormt viktig. Det er ikke tilfeldig at det er dyr som er avbildet på steinene, og at steinalderkunst nesten alltid viser dyr, naturen eller været – og veldig sjelden mennesker, mener han.
– Kunsten har blitt brukt som en del av historiefortelling som skulle gi viktig kunnskap om den verden de levde i. Om hvilke planter som kunne brukes til medisin, om dyrene, og hvordan de oppførte seg, eller hvordan man kunne forutsi været ved hjelp av tegn på himmelen. Så selv om kunsten er flott og spennende, så hadde det også et praktisk formål, sier Riede.
Han legger til at man ikke bare må se studien i et arkeologisk perspektiv, men at det også er en del av kunsthistorien vår.
– Dette var ikke primitive mennesker. De drev med kunst og det var enormt viktig for dem.
