Venus fra Willendorf er et av de tidligste eksemplene vi har funnet på kunst i Europa. Den ble laget for rundt 29.000 år siden, under istiden.

Figuren er den mest kjente av flere lignende kvinnefigurer fra denne tiden, ofte kalt Venus-figurer.

Forskere vet ikke helt hva figurene betydde for folk i steinalderen. Kanskje var de symboler på fruktbarhet eller skjønnhet.

Eller kanskje fremmet de et kroppsideal koblet til overlevelse, foreslo forskere i 2020.

Venus ble funnet i Willendorf i Wachau-dalen i Østerrike. Men ble ikke laget der. Bergarten figuren er skåret ut i finnes nemlig ikke i området, ifølge Encyclopedia Britannica.

I en ny studie har forskere forsøkt å spore opp hvor figuren hadde sin opprinnelse.

CT-scanning

Den elleve centimeter høye figuren ble funnet i 1908. Den er laget av bergarten oolitisk kalkstein, og var malt med rød oker.

Forskere ved blant annet University of Vienna i Østerrike har gjort CT-scanninger av figuren. Slik kunne de studere mikro-strukturen inne i steinen i høy oppløsning.

De sammenlignet steinen i figuren med prøver fra samme type bergart flere steder i Europa: Fra Frankrike i vest og Ukraina og Krim i øst og fra Tyskland i nord til Sicilia i sør.

Prøvene fra disse stedene ble skjært i tynne skiver og studert under mikroskop.

Fragmenter av skjell

Ooider er små korn som har vokst lagvis og blitt til små kuler i bølgete vann, ifølge Sandatlas. Bergarten oolitt består av slike små kuler som er presset sammen.

Forskerne målte størrelsen og fordelingen på kulene inne i steinen. Det var i tillegg seks større korn av limonitt eller brunjernstein i figuren.

Slike klumper er nok årsaken til små groper på overflaten av Venus, inkludert navlen. Se bildet øverst.

– De harde limonittene brøt sannsynligvis ut da Venus sin skaper skar den ut, sier antropolog Gerhard Weber fra University of Vienna i en pressemelding. Han har deltatt i studien.

Det var også spredte hulrom etter fragmenter av skjell som hadde gått i oppløsning inne i figuren.

Et 2,5 millimeter skjellfragment klarte forskerne å gjenkjenne. De kom frem til at skjellet er fra jura-perioden fra 201 til 145 millioner år siden. Det ekskluderer bergarter som er nyere.

Fant match

Ved hjelp av aldersbestemmelsen og bildene av strukturen inne i figuren, kunne forskerne avkrefte flere mulige kilder til råmaterialet. De fleste steinprøvene passet ikke med det forskerne så inne i Venus-figuren.

Men en prøve var en perfekt match. Det var oolitt fra nært Gardasjøen nord i Italia.

Det betyr i så fall at figuren er fraktet til andre siden av Alpene. Enten har folket gått over Alpene eller rundt.

– Folk i Gravettian, som var redskapskulturen på den tiden, lette etter og slo deg ned på gunstige steder. Når klima og byttedyr-situasjonen endret seg, gikk de videre, gjerne langs elever, sier Gerhard Weber.

Reisen til Willendorf var nok ikke målrettet, og kunne ha tatt år eller generasjoner, skriver forskerne.

På den annen side kunne en gruppe jegere og sankere ha krysset Alpene nokså raskt hvis for eksempel konflink gjorde det nødvendig, skriver forskerne videre. Men det er ikke sikkert det var mulig på grunn av mye is, ifølge pressemeldingen.

Stein fra Ukraina lignet også

Nest mest lik Venus var oolitt fra øst i Ukraina, 1.600 kilometer i luftlinje fra Willendorf.

Noe yngre venusfigurer som er funnet i Sør-Russland ligner på Venus fra Willendorf. Slik sett kan det passe. Men det var altså ikke like klar likhet her som i steinen fra Italia.

Forskerne skriver i diskusjonen at selv om de har undersøkt oolitt-prøver fra mange steder i Europa, så er ikke analysen komplett. Kornstørrelsen kan også være litt forskjellig ut fra akkurat hvor prøven ble tatt på den samme plassen.

Forskerne skriver at de ikke kan si med absolutt sikkerhet hvor Venus kommer fra.

Men Venus og prøvene fra Italia stemmer «nesten perfekt og antyder en meget stor sannsynlighet for at råmaterialet kommer fra sør for Alpene», skriver de i artikkelen.

Referanse:

Gerhard W. Weber, m. fl.: «The microstructure and the origin of the Venus from Willendorf», Scientific Reports, 28. februar 2022.