Det siste skaper en gigantisk flodbølge. I «La Palma» ødelegger tsunamien mye av Kanariøyene og storbyen New York på den andre siden av Atlanterhavet.
Vulkanforskerne Marie fra Norge og Haukur fra Island har forsøkt å advare myndighetene i Spania og Norge om hva som kommer til skje.
De blir ikke lyttet til.
En knapp måned etter at «La Palma» hadde premiere på Netflix 12. desember, var serien vist 58 millioner ganger. Det gjør den til en av Netflix mest populære ikke-engelskspråklige serier noensinne.
2.600 hus ble ødelagt
Vulkanutbruddet på La Palma er virkelig nok.
Det inntraff i 2021. Mer enn 2.600 hus ble ødelagt. Bare ett dødsfall kan delvis knyttes til vulkanutbruddet.
Da forskning.no besøkte La Palma et drøyt år etter vulkanutbruddet, var lavaen fortsatt varm, og det ble advart om giftige gasser.(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
La Palma er den nordvestligste av Kanariøyene.
Den nokså tett befolkede øya har rundt 85.000 innbyggere. Lavaen fra vulkanutbruddet i 2021 rant ned over øyas største by.
La Palma er den mest vulkansk aktive av Kanariøyene.
Øya begynte å dannes ute i Atlanterhavet for mindre enn to millioner år siden. I 2022 fant spanske forskere et stort kammer fylt med magma, altså smeltet stein, om lag ti kilometer under øya. Når magmaen bryter gjennom jordskorpen og når overflaten under et vulkanutbrudd, kalles den lava.
Det bratteste stedet på jorda
I dag har lavaen fra jordas indre fått øya til å vokse nesten 7.000 meter oppover fra bunnen av havet.
Den høyeste kanten på det enorme vulkankrateret Caldera de Taburiente rager 2.426 meter opp over havoverflaten. Det er nesten på høyde med Galdhøpiggen.
Målt fra havbunnen er den store og nå sluknede hovedvulkanen på La Palma altså enda mye høyere. Den begynner å nærme seg Mount Everest.
La Palma er så bratt at det er mulig å stirre nesten rett ned i den nye og rykende vulkanen Cumbre Vieja. Det var denne vulkanen som hadde utbrudd for tre år siden. Legg merke til den svarte lavaen som har begravd flere tusen hus i øyas største by, Los Llanos de Aridane, som her ligger bak vulkanen.(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
På toppen av vulkankrateret ligger noen av verdens fremste astronomiske observatorier.
Annonse
Lavamassene har ført til at La Palma er et av de bratteste stedene på jorda, om du tar høyden og deler på det lille arealet. Da er det ikke så merkelig at noe kan rase ut i havet.
Hypotesen om giganttsunamien
Hypotesen om at en stor del av øya La Palma vil rase ut og forårsake en gigantisk tsunami i Atlanterhavet, dukket første gang opp i en studie publisert av de to tsunamiforskerne Steven Ward og Simon Day i tidsskriftet Geophysical Research Letters i 2001.
Studien advarer om at mellom 150 og 500 kubikkilometer med lavastein vil rase ut i havet på øyas vestside.
De to forskerne lagde en modell som viser at skredet kunne utløse en tsunami som er opptil 900 meter høy.
Og mellom 10 og 25 meter høy når den treffer Nord-Amerika og Sør-Amerika – på den andre siden av Atlanterhavet. Kanskje enda høyere.
Altså ikke ulikt den enorme tsunamien du ser i den populære norskproduserte Netflix-serien.
Her treffer tsunamien øya La Palma. Men bølgen på bildet går feil vei. Den treffer øya, i stedet for å bevege seg vekk fra den. Bebyggelsen du ser på filmbildet her, er en ny ferieby som ligger nær stedet der raset kan gå.(Bilde fra Netflix)
Forskere i Norge har regnet på tsunamien
Finn Løvholt er forsker hos Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo.
I 2008 jobbet Løvholt med doktorgraden sin i hydrodynamikk.
Da satte han seg ned og regnet på modellen i hypotesen til tsunamiforskerne Ward og Day. Dette gjorde han i samarbeid med fysikeren Galen Gisler og matematikeren Geir K. Pedersen ved Universitetet i Oslo.
Vulkanryggen på sørvestsiden av La Palma som kan rase ut i havet. Det hvite oppe på berghyllen er bananplantasjer.(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Her kan raset begynne på toppen av vulkanryggen.(Foto: Bård Amundsen)
– Vi fant at bølgen fra et skred på 375 kubikkilometer ikke vil bli 900 meter høy når den forlater La Palma, slik studien fra 2001 advarte om.
Annonse
– Den maksimale bølgehøyden vil være 300 meter i de aller nærmeste havområdene rundt øya.
– Men dette vil fortsatt være nok til å forårsake katastrofale bølger langs kystlinjer i både Afrika, Amerika og deler av Europa. Det kan skape bølgehøyder og ødeleggelser som langt vil overgå tsunamien i Det indiske hav i romjulen 2004, sier Løvholt til forskning.no.
En 9-10 meter høy bølge mot USA
Løvholt er i dag en av Norges fremste tsunamiforskere.
– Da jeg satte meg ned og regnet på dette sammen med Gisler og Pedersen i 2008, var målet vårt å lage en mer nøyaktig modell enn det Ward og Day hadde fått til i sin studie i 2001.
– Vi prøvde blant annet å lage en grundigere numerisk analyse av bølgedynamikken.
Løvholt og kollegene fant ut at høyden på tsunamien i havet nær kysten kan bli:
Cirka 40 meter høy når den treffer øya Madeira.
Cirka 33 meter høy mot Kapp Verde-øyene.
14-15 meter høy mot Sør-Amerika.
9-10 meter høy mot den sørlige og midtre delen av USA.
Mot Marokko og Portugal kan bølgene bli «bare» 5-7 meter høye.
Her kan du se traileren til «La Palma».
– Men fordi bølgene blir kortere og høyere på grunnere vann, kan oppskyllingshøydene på land bli betydelig høyere enn dette.
– Vi kan heller ikke utelukke at bølgene blir lavere, først og fremst på grunn av bølgebrytning.
Beregning av oppskyllingshøyden til bølgene krever mer detaljerte analyser som forskerne ved Universitetet i Oslo ikke så nærmere på, forteller Løvholt.
Ny matematisk modell
Annonse
Finn Løvholt er er nå forsker hos Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo.(Foto: NGI)
Det var professor Geir K. Pedersen ved Universitetet i Oslo som i 2008 hadde utviklet en ny matematisk modell for hvordan bølger sprer seg over store avstander i Atlanterhavet.
Forskerne la også mye vekt på å forstå utbredelsen av de kompliserte bølgemønstrene.
– Det gjorde at beregningene våre ble mer nøyaktige enn beregningene Ward og Day gjorde noen år tidligere, sier Løvholt til forskning.no.
Løvholt, Gisler og Pedersen fant også ut at tsunamier etter skred oppfører seg annerledes enn tsunamier etter jordskjelv. Tsunamien i Det indiske hav i 2004 kom etter et jordskjelv.
Bølgen som traff Thailand og flere andre land i Sørøst-Asia og Sør-Asia, var dessuten dominert av et begrenset antall bølgetopper.
Et skred på La Palma kan i stedet skape en lengre serie med store bølger som brer seg ut over Atlanterhavet. Bølgene vil bruke fem-seks timer på å passere over det store havet. De vil kunne ramme kysten av Nord- og Sør-Amerika over et tidsrom på flere timer.
Og forskerne fant ut at den første bølgen ikke behøver å være den største, slik vi gjerne tenker oss en tsunami.
14 store skred på Kanariøyene
Fordelt over en million år har spanske og britiske forskere påvist 14 store skred på Kanariøyene. Noen av disse har vært så store som 375 eller 500 kubikkilometer.
Nok en spansk studie fra 2022 har påvist fem megatsunamier med opphav på Kanariøyene. Forskerne har funnet en rekke spor etter disse tsunamiene.
Andre studier har konkludert med at skred på Kanariøyene som oftest går litt etter litt: De fordeler seg over flere mindre skred. Disse har gjerne gått over flere dager og noen ganger uker.
Dette vil selvfølgelig redusere størrelsen på en tsunami.
Nok et argument mot hypotesen til Ward og Day er at det langs kystene av Nord- og Sør-Amerika ikke finnes spor etter tidligere store tsunamier med opphav på Kanariøyene.
Annonse
– Men det finnes altså betydelige spor etter tsunamier på Kanariøyene og Kapp Verde-øyene. Så lokalt vet vi at skred kan skape betydelige bølger, konstaterer Finn Løvholt.
Han viser i tillegg til denne studien som fant ut at et skred fra vulkanøya Fogo i Kapp Verde for 73.000 år siden, førte til at en tsunami med bølgehøyde på over 270 meter traff naboøya Santiago.
La Palma-tsunamien kan fortsatt bli høy
Selv om bølgene ikke skulle bli like høye som i katastrofeserien «La Palma», så er tsunamiforskeren hos NGI klar på at flere ulike store skred i den ustabile sørvestsiden av La Palma også kan skape høye bølger.
Bølgehøyden vil avhenge av volumet til hvert av skredene.
– Blir et skred bare en tidel av den størrelsen Ward og Day advarte om, så er det fortsatt stort. Og bølgene kan bli høye.
– Det er jo fortsatt snakk om gigantiske skred.
Referanser:
S.N. Ward og S. Day: «Cumbre Vieja volcano—potential collapse and tsunami at La Palma, Canary Islands», Geophysical Research Letters, 2001.
F. Løvholt, G. Pedersen og G. Gisler: «Oceanic propagation of a potential tsunami from the La Palma Island», Journal of Geophysical Research, 2008
Ricardo S. Ramalho m.fl: «Hazard potential of volcanic flank collapses raised by new megatsunami evidence», ScienceAdvances, 2015
