Vi kan få oppleve store jordskjelv i Oslo. Men ikke så store som du ser i filmen «Skjelvet». (Bilde: Fantefilm)
Vi kan få oppleve store jordskjelv i Oslo. Men ikke så store som du ser i filmen «Skjelvet». (Bilde: Fantefilm)

– Ingenting som tyder på at vi får et kjempejordskjelv i Oslo

Likevel bør vi forberede oss på et jordskjelv, mener to seismologer forskning.no har snakket med.

Published

– Folk behøver ikke gå rundt og bekymre seg for dette. Ikke i det hele tatt.

Mannen som sier det er Conrad Lindholm.

Seismologen ved forskningsinstituttet NORSAR skrev i 2004 en kronikk i Aftenposten. Den ble trykket på dagen hundre år etter det store jordskjelvet som rammet Oslo 23. oktober 1904.

Seismolog Conrad Lindholm er sitert en rekke steder i reklamemateriellet for «Skjelvet». I filmen møter du også en jordskjelvforsker med navnet «Konrad Lindblom». (Bilde: Fantefilm)
Seismolog Conrad Lindholm er sitert en rekke steder i reklamemateriellet for «Skjelvet». I filmen møter du også en jordskjelvforsker med navnet «Konrad Lindblom». (Bilde: Fantefilm)

Noen år senere ga forskerkronikken skaperne bak «Skjelvet» ideen til den påkostede katastrofefilmen.

Kan ramme samfunnet

– Alvorlige jordskjelv er svært sjeldne i Norge, beroliger Lindholm.

– Men får vi et stort skjelv på et sted som Oslo, så kan det likevel ramme samfunnet hardt, advarer han.

Conrad Lindholm er jordskjelvekspert hos NORSAR. (Foto: NORSAR)
Conrad Lindholm er jordskjelvekspert hos NORSAR. (Foto: NORSAR)

Lindholm har derfor ikke noe imot at katastrofefilmen bidrar til å rette søkelyset mot at jordskjelv faktisk kan inntreffe i Oslo.

– Offentlige myndigheter som har et sikkerhetsansvar, bør ta jordskjelv med som en av flere faktorer i arbeidet med å bedre samfunnssikkerheten, sier forskeren ved NORSAR.

Og minner om at jordskjelv er den naturskaden som koster flest mennesker livet i verden.

Oslo er jordskjelvutsatt

Oslo ligger oppå en nesten 300 millioner år gammel forkastningssone i jordskorpen. Den strekker seg fra Vestfold til Mjøsa.

Denne sonen gjør landjorda sør og nord for hovedstaden vår til det mest jordskjelvutsatte området i Nord-Europa.

I tillegg er Oslo en by med mange gamle og dårlige bygninger. Deler av byen er dessuten bygd på leire, noe av dette er veldig ustabil kvikkleire.

– Da jordskjelvet rammet Oslo i 1904 bidro kombinasjonen av leirgrunn og dårlige bygninger til ganske store skader på bygninger noen steder. Men uten at det gikk menneskeliv tapt, sier Conrad Lindholm.

– Ikke noe realistisk bilde

Marie Kløve Keiding er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

– Filmen «Skjelvet» gir helt klart ikke noe realistisk bilde av hva som kan skje i Oslo, sier hun.

Marie Kløve Keiding er jordskjelvforsker ved NGU. (Foto: Privat)
Marie Kløve Keiding er jordskjelvforsker ved NGU. (Foto: Privat)

– Det er absolutt ingenting som tyder på at vi vil kunne få et så stort jordskjelv i Oslo. Dette er vurdert ut fra det vi vet om jordskjelv som har inntruffet rundt Oslo.

Det er absolutt ingenting som tyder på at vi vil kunne få et så stort jordskjelv i Oslo.

Marie Kløve Keiding, jordskjelvforsker ved NGU

Keiding synes likevel at «Skjelvet» er en spennende film. Hun synes også det er bra at den reiser debatt om samfunnssikkerhet og at den retter søkelyset mot jordskjelvforskning.

Umulig med 8 på Richters skala

Katastrofefilmen «Skjelvet» viser oss et jordskjelv med størrelse omkring 8 på Richters skala.

Ifølge Marie Kløve Keiding er det største mulige skjelvet som kan ramme Oslo et skjelv på størrelse 6 eller 7.

Og da holder hun 6 for langt mer sannsynlig enn 7.

Du synes kanskje at forskjellen på 6, 7 og 8 høres lite ute. Derfor skynder vi oss å legge til at skalaen som den californiske seismologen Charles Richter utviklet i 1935, er logaritmisk.

Et jordskjelv med styrke 8 er derfor 32 ganger sterkere enn et med styrke 7.

Og tusen ganger sterkere enn et skjelv med styrke 6.

Marie Kløve Keiding har laget denne figuren for å forklare Richters skala:

Figur: Marie Kløve Keiding.
Figur: Marie Kløve Keiding.

Oslo-riftsonen

På tross av avdramatiseringen, peker også jordskjelvforskeren ved NGU på at det faktisk er overraskende mye seismisk aktivitet under Oslo-området.

– Ja, når man tenker på hvor langt Norge ligger unna kanten på kontinentalplatene som jordskorpen består av, så er det uvanlig at bakken beveger seg så mye som den gjør under Oslo-området, sier Keiding.

De fleste jordskjelv skjer nemlig i grensesonene der de enorme kontinentalplatene møter hverandre.

Det skjer i forkastningssoner der jordskorpeplatene kolliderer (som under Andesfjellene og under Himalaya) eller gnisser mot hverandre (som under California).

Det kan også bli jordskjelv der platene glir fra hverandre (som under Island).

Men noen steder på Jorda, langt unna disse plategrensene, finnes det også soner der en oppsplitting av jordskorpa har startet – og blitt avbrutt.

Det var dette som skjedde under Oslofjorden – fra sør i Vestfold og opp til Mjøsa – for mellom 300 og 250 millioner år siden.

På dette kartet laget av Marie Kløve Keiding ser du området som geologer kaller Oslofeltet. Du ser også sprekksonene i jordskorpa som svarte streker. De blå prikkene er jordskjelv registrert i Norge etter 1980. Stjernen viser sentrum for 1904-jordskjelvet. Også deler av Vestlandet har mange registrerte jordskjelv.
På dette kartet laget av Marie Kløve Keiding ser du området som geologer kaller Oslofeltet. Du ser også sprekksonene i jordskorpa som svarte streker. De blå prikkene er jordskjelv registrert i Norge etter 1980. Stjernen viser sentrum for 1904-jordskjelvet. Også deler av Vestlandet har mange registrerte jordskjelv.

Et innsunket geologisk område

Oslofeltet er det geologer kaller en graben. Det vil si et innsunket område avgrenset av store forkastninger.

En tydelig nedover-forkastning kan du i dag se på vestsiden av Nesoddlandet, som stuper bratt ned i den nedsunkne Oslofjorden.

Det samme kan se på vestsiden av Krokskogen når du kjører bil over Sollihøgda. Her stuper terrenget bratt ned i Tyrifjorden.

I Oslofeltet finnes flere rester etter vulkaner. Feltet er også opphav til bergarter som Larvikitt, Drammensgranitt og Nordmarkitt.

Oslofeltet kalles også en riftsone.

Groruditt er en meget sjelden bergart som bare finnes i riftsoner som Oslofeltet.

Den mest kjente riftsonen i verden er Rift Valley i Afrika. Den strekker seg fra Etiopia i nord til Malawi i sør. Langs denne riftsonen er det afrikanske kontinentet i ferd med å sprekke og bli delt i to.

Jordoverflaten består av 14 tektoniske plater som er i konstant bevegelse. Den tyske forskeren Alfred Wegner lanserte teorien om disse platene i 1912, men teorien ble først anerkjent i 1960. Etter det har den fått enorm betydning for senere forskning. Det er takket være registreringen av små og store jordskjelv at vi vet hvor grensen mellom de store tektoniske platene går. (Illustrasjon fra Wikipedia)
Jordoverflaten består av 14 tektoniske plater som er i konstant bevegelse. Den tyske forskeren Alfred Wegner lanserte teorien om disse platene i 1912, men teorien ble først anerkjent i 1960. Etter det har den fått enorm betydning for senere forskning. Det er takket være registreringen av små og store jordskjelv at vi vet hvor grensen mellom de store tektoniske platene går. (Illustrasjon fra Wikipedia)

Intra-plate jordskjelv

Når det skjer jordskjelv i Oslo, skjer det altså langt fra de store jordskjelvsonene på jordoverflaten.

Derfor kalles skjelvene her for intra-plate jordskjelv. De skjer inne på den store euarasiske platen.

Oslo-jordskjelvet i 1904 var et typisk intra-plate jordskjelv.

Selv om de fleste store jordskjelv skjer langs plategrensene, så er intra-plate jordskjelv ikke uvanlig. Også de kan bli store. I 2001 tok et intra-plate jordskjelv livet av 20 000 mennesker i Bhuj i India.

1904-skjelvet

Sist Oslo ble rammet av et nokså stort jordskjelv var altså i 1904.

Skjelvet hadde en styrke på 5,4 på Richters skala og kunne merkes fra Namsos i nord til Polen i sør, og helt til Helsingfors i øst.

Episenteret for skjelvet (se faktaboksen) lå litt sør for Hvaler-øyene ytterst i Oslofjorden.

Mange hadde problemer med å stå oppreist på gaten. Bygninger fikk skader. En av byens største kirker måtte rives etterpå.

Men ingen personer ble alvorlig skadet.

For under ett år siden – søndag 29. oktober 2017 – registrerte NORSAR et mindre jordskjelv i marka nordøst i Oslo. Skjelvet hadde en styrke på 2,2 og inntraff klokka 02.07 om natten.

NORSAR fikk flere henvendelser fra folk som merket skjelvet.

Mer om jordskjelv...

* De fleste jordskjelv skjer der det er forkastninger – sprekker – i jordskorpen.

Disse sprekkene kan være fra noen meter til mange hundre kilometer lange.

* En rekke steder under oss er plater i berggrunnen stadig i bevegelse. Når to sider av en sprekk plutselig glipper i forhold til hverandre, kan vi få jordskjelv oppe på bakken.

* Rystelsene kan vare fra sekunder til flere minutter.

* Punktet der jordskjelvet startet nede i bakken kalles hyposenter. Punktet på jordoverflaten som ligger rett over kalles episenter.

* Normalt skjer ikke jordskjelv dypere enn 100 kilometer nede i bakken.

* I Norge skjer de fleste jordskjelv på 10 til 30 kilometers dyp. Oslo-skjelvet var trolig hele 28 kilometer nede i dypet, og derfor kunne det merkes over et veldig stort område.

* Dybden ned til jordskjelvets hyposenter avgjør hvor godt vi kjenner rystelsene oppe på bakken. Mange brudd når aldri opp til overflaten.

* Desto lenger ned vi kommer i bakken, desto varmere og mykere er bergartene. Det gjør også at vi merker skjelv nær bakken mye sterkere enn skjelv lenger nede.

Kilde: NORSAR