På julaften er «Tre nøtter til Askepott» vel så viktig for mange som en tur i kirken.

Utover i julen siger vi ned i sofaen med «Love Actually», «The Holiday», «Hjemme Alene» eller «Die Hard» som selskap.

«Reisen til julestjernen», «Snekker Andersen og Julenissen» eller «Putti Plutti Pott» er også tradisjon for mange.

Hvert år i desember ser vi disse klassikerne om igjen, som vi har sett utallige ganger før.

Også nyproduksjoner, som tv-serien «Hjem til jul» fra 2019 og 2020, blir som regel seersuksesser. I år har «Julestorm» slått an.

Hvorfor er vi så hektet på disse julefilmene?

LES OGSÅ

Bare 11 minutter med teit gange kan sikre dagsmålet for fysisk aktivitet

Romantiske komedier

Fordi det er en del av det rituelle ved juletiden, mener Audun Engelstad, professor i film- og medievitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Det innebærer at vi ønsker å gjøre alt slik vi alltid har gjort det. Vi pynter på samme måte, omtrent på samme dag, som i fjor, vi har de samme juleselskapene, de samme faste aktivitetene, mener han.

– Og vi ser det samme på tv, sier Engelstad til forskning.no.

Han underviser i TV-produksjon ved Den norske filmskolen på Lillehammer.

2. juledag er en klassisk kinodag. Da er det selve kinoopplevelsen som er viktig, ikke nødvendigvis hva vi ser. Men filmene vi ser på tv, er gjerne de samme som før.

– Og om vi ikke ser nøyaktig de samme filmene, så er det filmer som likner på hverandre i sjanger.

Det er gjerne romantiske komedier, som i bunn og grunn handler om å skape en familie.

Foreldreløst barn søker trygghet

Eller det skal være et melodrama i Dickens-tradisjonen, der et fortapt, foreldreløst barn finner seg et hjem.

At filmene gjerne kretser rundt noen julemotiv – som å komme hjem til en familie, med handling lagt til årstiden – er ytterligere med på å speile seerens liv. I tillegg til at julebudskapet er fremtredende, mener han.

Vårt forhold til sjangerfilmer forklares ofte rituelt, de sorterer verden for oss på en bestemt måte.

– Julefilmer bekrefter at vår søken etter trygghet, varme og omsorg er meningsfull. Og mulig å oppnå.

Ikke bare det, ved å se filmene, slik vi har gjort i alle år, bekrefter vi at har oppnådd disse verdiene - om ikke annet så for en liten stund, sier Engelstad.

Ung kvinne treffer tilfeldigvis en mann

Ofte handler amerikanske julefilmer om en singel, yrkesaktiv kvinne i 20-30-årsalderen som rett før julen, rent tilfeldig, treffer en mann.

Gjerne på ferie eller i forbindelse med jobben.

De stresser med å gjøre masse juleforberedelser, som gjerne bringer dem sammen, samtidig som de gradvis fatter mer interesse for hverandre.

Første kyss skjer nettopp på julaften. Eller 1. juledag.

TV-serien «Hjem til jul» var en variant av dette.

Serien var den første norske originalserien på Netflix og handlet om Johanne, på desperat leting etter en kjæreste å ta med hjem til jul. Til tross for noe lunkne kritikker, ble den en seersuksess, og sesong to kom året etter.

LES OGSÅ

Er du i denne aldersgruppen, sover du minst

Snø og stjerneklar himmel på landsbygda

– Filmene markerer familieverdier, at det er viktig å feire jul, helst hjemme, sier Yvonne Leffler, til expertsvar.se.

Hun er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Göteborg og har forsket på amerikanske julefilmer.

Ofte settes det stressende, karrierefokuserte og upersonlige livet i storbyen opp mot den familiære julestemningen i småbyen blant venner og familie.

– Handlingen utspiller seg i miljøer som er overdrevent julepyntede og der snøen ligger dyp og vinterhimmelen er stjerneklar, påpeker hun.

Feelgood

Amerikanske julefilmen består av julekos, romanse og en lykkelig slutt.

Julens kjærlighetsbudskap forsterker deres gryende kjærlighet. Selv om det oppstår hindringer for at de kan være sammen, overvinnes de, noe som bekrefter julens kjærlighetsbudskap og julen som miraklenes tid, ifølge Leffler.

Som i julefilmen «The Holiday» med Kate Winslet, Cameron Diaz og Jude Law fra 2006.

Kommer vi til å slutte å se dem? Neppe.

Nå i vår tid, med uro for klimaet og den politiske situasjonen i verden, har vi større behov enn noensinne for feelgood-fortellinger med lykkelig slutt, mener Yvonne Leffler.

Over hundre år gammel tradisjon

Filmer der handlingen er lagt til julehøytiden, er ikke noe nytt fenomen. De første, rundt slutten av 1800-tallet, handlet om nissen.

Senere kom julen som høytid til å stå i sentrum for handlingen.

– Charles Dickens' «En julefortelling» er et slikt eksempel, sier Mats Björklin, professor i filmvitenskap ved Göteborgs universitet til expertsvar.se.

Den tidligste filmatiseringen er fra 1901. Fortellingen har senere resultert i 20 filmversjoner, senest en dataanimert versjon med Jim Carrey i 2009.

Mange husker kanskje også komedien «Tante Pose», fra 1940, basert på en roman av Gabriel Scott.

Forventninger og skuffelser

Allerede fra starten var julefilmene populære.

Björkin mener dette henger sammen med forventninger og skuffelser som er koplet til høytiden.

– Fellesskap og ensomhet er vel aldri så sterkt som i julen. I tillegg er julen et av årets beste tidspunkter for filmpremierer.

Temaene har endre seg over tid. Julefilmene har blitt mindre alvorlige med tiden.

Klassikeren « Fanny og Alexander» fra 1982 av Ingmar Bergman er temmelig dyster.

De siste årene har humor blitt viktigere, som i «Love Actually» fra 2003. Eller «En underbar jävla jul » av Helena Bergström.

Visse ingredienser er likevel de samme.

– Det er alltid en lykkelig slutt, sier Björklin.

LES OGSÅ

Hva spiste de i jula 1942?