De to viktigste karakterene i TV-serien «Lykkeland», Toril Torstensen (bildet) og Anna Hellevik oppnår frigjøring og selvrealisering i takt med oljefunnene i Nordsjøen på 1970-tallet.
De to viktigste karakterene i TV-serien «Lykkeland», Toril Torstensen (bildet) og Anna Hellevik oppnår frigjøring og selvrealisering i takt med oljefunnene i Nordsjøen på 1970-tallet.

Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland»

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

Mehdi Torkaman har skrevet en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Jeg kom til Stavanger fra Iran i august 2020, og på grunn av koronapandemien ble jeg sittende mye på hjemmekontor. Det ble til at jeg så en del film og TV-serier, deriblant «Lykkeland», forteller han.

Torkaman er litteraturviter og stipendiat ved Universitetet i Stavanger og forsker på hvordan mennesker i byen forholder seg til naturen gjennom å forbruke energi.

Han er særlig interessert i hvordan mennesker forestiller seg framtiden uten olje.

Om «Lykkeland»

«Lykkeland» er en norsk dramaserie som startet på NRK1 i 2018. Serien handler om tiden da Norge går inn i oljealderen og følger noen familier og personer i Stavanger som opplever store omveltninger når byen går fra å være et pietistisk lokalsamfunn med fiskeri, sjøfart og jordbruk som hovednæringer, til å bli en internasjonal, rik oljeby.

Kilde: Wikipedia

Olje = Lykke?

– Jeg ble interessert i hvordan oljen og naturen var iscenesatt i serien og hvordan den feministiske fortellingen er flettet inn i fortellingen om det norske oljeeventyret.

Torkaman fikk lyst til å se nærmere på hvordan olje og kjønn ble presentert gjennom seriens første sesong. Det at serien har fått navnet «Lykkeland», sier sitt, mener han.

– I tittelen ligger nøkkelen til hvordan seerne skal forstå det norske oljeeventyret som noe som brakte velstand og lykke til innbyggerne. Den indikerer at alt ble bedre med oljen.

Skal vi tolke TV-seriens underliggende budskap som at et samfunn uten olje er et samfunn uten lykke? spør Torkaman.

– Måten serien skildrer fortiden på, med funnet av oljen som en kilde til velferd, likestilling og lykke, gjør det vanskelig for publikum å se for seg en fremtid uten olje. Det kan være problematisk for oss som lever ved inngangen til det grønne skiftet.

Mehdi Torkaman Momeni er stipendiat ved Universitetet i Stavanger og har skrevet artikkel om TV-serien «Lykkeland».
Mehdi Torkaman Momeni er stipendiat ved Universitetet i Stavanger og har skrevet artikkel om TV-serien «Lykkeland».

Sterke kvinner

Serien er feministisk i det at de to viktigste karakterene, Toril Torstensen og Anna Hellevik, er kvinner som oppnår frigjøring og selvrealisering i takt med oljefunnene i Nordsjøen på 1970-tallet, forteller Torkaman.

– Historien om det norske oljeeventyret blir fortalt gjennom to unge kvinner. Begge kommer fra enkle kår og må kjempe mot fordommer og diskriminering både i familien og arbeidslivet, sier han.

– Som tilskuer sympatiserer vi med dem. Det at de får det bedre, gjør at vi aksepterer de endringene oljen medfører, også de negative. For eksempel at den lokale økologien ødelegges gjennom urbaniseringen av fiske- og landsbrukssamfunnet.

Torkaman mener Torils kropp kan leses som et bilde på Nordsjøen. Parallelt med at Toril venter barn er Nordsjøen «svanger» med oljen.

– Fortellingen starter med at amerikanerne leter etter olje. Samtidig leter Toril, som er gravid og ugift, etter en far til det ufødte barnet sitt. Disse hendelsene settes opp mot hverandre, mener han.

– En kvinne venter barn. Oljen venter i havet. Det at barnet til Toril ikke har en far, skaper dramatikk. Tilsvarende må noen, amerikanerne eller nordmennene, ta ansvaret for oljen.

Barnet må legitimeres gjennom en farsfigur og oljen må legitimeres gjennom at noen tar eierskap til den, påpeker Torkaman.

– Hvem skal eie oljen, nordmennene eller amerikanerne? Og hvem skal være far til Torils barn?

Tilgir farens morder

En annen viktig hendelse i serien er at Torils far blir drept. Han blir påkjørt av Christian i forbindelse med at Toril flykter fra bedehuset. Christian, som kjører med promille, blir etter hvert Torils kjæreste.

– Det at Toril tilgir Christian for at han drepte faren hennes, og etter hvert blir forelsket i ham, er jo litt rart, sier Torkaman.

– At vi som publikum aksepterer at Toril tilgir sin fars morder, kan leses som et bilde på at vi godtar de ødeleggelsene på naturen og kulturen som oljeutvinningene har medført.

Drapet på Torils far kan derfor, ifølge Momeni, leses som et symbol på tapet av lokale kulturer og svekkelsen av relasjonen mellom generasjonene.

– Det at faren til Toril blir drept i en ulykke, speiles i at også oljefunnet var en tilfeldighet. Men oljeutvinningen var og er et resultat av politiske valg.

Blir en byjente

Den andre sentrale kvinnelige karakteren, Anna, vokser opp på en gård på landet, men blir byjente gjennom sitt forhold til Christian i første sesong. I sesong to er hun blitt økonom og får etter hvert jobb i Oljedirektoratet.

– Serien viser frem en historie hvor lokale verdier, som fiske og landbruk, er gammeldagse og utdaterte, sier han.

– Det urbane livet blir positivt framstilt og idealisert gjennom Anna. Hun får jobb i byen på grunn av oljen og blir dermed en agent for urbanisering av naturen.

I tillegg til at Anna blir en driver for urbaniseringen, fungerer hun som en brobygger mellom Norge og verden i første sesong, påpeker Torkaman.

– Anna jobber også som tolk mellom nordmenn og amerikanere. Hun utveksler ikke bare språk, men også globalisering og de verdiene det medfører, sier han.

– Hun bidrar til at faren selger det hun i en scene kaller «en drittgård». Slik baner hun vei for den nye generasjonen med økonomisk gevinst i sentrum og med et blikk på bondekulturen som fattig og trist.

Det urbane livet blir positivt framstilt og idealisert i «Lykkeland» gjennom karakteren Anna Hellevik, mener Torkaman.
Det urbane livet blir positivt framstilt og idealisert i «Lykkeland» gjennom karakteren Anna Hellevik, mener Torkaman.

Fedrene og den gamle tiden

Både faren til Toril og faren til Anna tilhører en annen tid. De representerer samfunnet slik det var før oljen. Også faren til Christian er en representant for den gamle tiden, men han er mer interessant og i større grad fremstilt som en ekspert, mener Torkaman.

– Fedrene til Toril og Anna er derimot svært karikert fremstilt, påpeker han.

– Faren til Toril er aktiv i pinsemenigheten og vil tvinge henne til å gifte seg med en hun ikke elsker. Mens faren til Anna ikke vil selge gården sin, noe Anna vil ha ham til å gjøre.

Torkaman mener kontrasten mellom generasjonene viser kampen mellom gammel og ny tid, uten og med oljen.

– Anna, Toril og Christian fornekter den gamle fiske- og landbrukskulturen og ønsker den nye tiden – og oljen, velkommen. Mens fedrene til Toril og Anna kjemper for den gamle tiden gjennom å holde på kristne tradisjoner og jordbruket.

Oljemaskulinitet

Torkaman låner begrepet «oljemaskulinitet» fra forfatteren Cara Daggett. Det beskriver hvordan kjønnsuttrykk skapes i forhold til forskjellige former for energibruk og hvordan brenning av olje først og fremst har vært knyttet til maskuline verdier.

– Olje er forbundet med maskulinitet, med fart, teknologi, penger og makt. Også i «Lykkeland» er oljen først og fremst noe menn er involvert i, sier han.

– I «Lykkeland» overskygger imidlertid den feministiske fortellingen oljemaskuliniteten. Det gjør det vanskeligere for seerne å være kritiske til oljebaserte maskuline idealer.

Serien viser kvinner som kjemper mot strukturer som hindrer dem i å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet, påpeker Torkaman.

– Toril og Anna tar del i samfunnet, de blir sterkere og får mer makt. Serien forteller en historie om to kvinner som oppnår lykke og velstand, men skygger for de samfunnsmessige ulempene ved oljeeventyret.

Natur i endring

Torkaman mener at selv om naturen og miljøspørsmålet ikke er et direkte tema i første sesong av «Lykkeland», spiller naturen likevel en indirekte rolle i serien gjennom at vi hele tiden ser på havet og landskapet.

– Naturens rolle i filmen kommer i bakgrunnen for den feministiske fortellingen om hvordan Toril og Anna lykkes med å realisere seg i arbeidslivet på grunn av oljen. Likevel, naturen er der hele tiden, sier han.

– Jeg ville synliggjøre den rollen naturen har fått i serien og hvordan fremstillingen av Toril og Anna påvirker vår forståelse av den.

Torkaman forsøker å forstå vårt forhold til oljen i det daglige. Hvordan vi aksepterer og tilgir alle ødeleggelsene oljen har medført gjennom våre daglige gjøremål som å kjøre bil, klippe gresset og skru på varmen.

– Handlingen i «Lykkeland» skaper forståelse og aksept for utvinningen av olje. Den fremstiller oljen som en nødvendighet og som en legitim del av livet.

Hva vi legger i begrepet «natur» er hele tiden i endring, understreker Torkaman.

– Som menneskelige individer og samfunn er det vanskelig å se det underliggende samspillet med det ikke-menneskelige i hvordan vi skaper kunnskap, identitet, og hvordan vi stadig bidrar til fremveksten av nye naturer, sier han.

– Jeg håper at forskningen min vil åpne øynene våre for at naturen alltid vil ha hovedrollen i livene våre fordi vi er en del av den.

Artikkelen ble først publisert i Kilden.

Referanse:

Mehdi Torkaman: Fuel and Feminism: Oil, Women, and the Urbanization of Nature in State of Happiness. Tidsskrift for kjønnsforskning, 2022. Doi.org/10.18261/tfk.46.2.6

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS