I norske skoger og fjell er det godt over hundre tusen jegere denne høsten. De aller fleste av dem fyller riflene og haglene sine med blyholdig ammunisjon, selv om det finnes alternativer.

Bly er et giftig tungmetall. Hvis barn får i seg bly gjennom maten, kan det redusere utviklingen av hjernen. Hos voksne kan bly gi høyere blodtrykk og risiko for nyreskade.

Blyhagl ble totalforbudt i Norge i 2005, men Stortinget opphevet forbudet utenfor skytebaner og våtmarksområder i 2015.

En av grunnene til at bare et fåtall norske jegere bruker de blyfrie kulene av kobber er en vanlig oppfatning om at disse er mindre effektive – og at faren for at dyret skadeskytes dermed er større.

I en ny, omfattende studie tilbakeviser forskere ved Høgskolen i Innlandet denne oppfatningen.

Sammenligner effekten av blykuler med kobberkuler

Med hjelp av nær 6000 rapporter fra jegere i Finland, Sverige og Norge har forskerne sammenlignet effekten av kuler med bly og kuler uten bly i reell jakt på elg, bjørn, hjort og rådyr.

Ett av spørsmålene jegerne ble stilt, var hvor mange meter dyret løp etter å ha blitt skutt.

Det viser seg at det ikke er noen forskjell av betydning mellom kobberkuler og blykuler når det gjelder tiden det tar fra dyret er truffet til det faller til bakken.

Forskerne har også sett på kulenes egenskaper når de treffer målet.

En fordel med bly er at det er et mykt metall. Kula deler seg og utvides til en slags soppfasong etter å ha truffet dyret. Med det øker forblødningen og den dødelige effekten – men også faren for giftig forurensning av kjøttet.

Kuler med kobber har andre fordeler. De utvider seg mer enn blykulene når de har truffet dyret. Større utvidelse gir større sårkanal, og dette kompenserer for blykulenes evne til å dele seg, eller det forskerne kaller blykulens fragmenteringseffekt.

Resultatet for kobberkuler er også mer stabilt og pålitelig. Alt i alt mener forskerne dette utligner fordelene blybaserte kuler har.

Forskningen tyder altså på at type ammunisjon ikke har noen betydning for dødelighet og hvor lenge dyra lider.

– Skift ut ammunisjonen

Funnene til forskerne Stokke, Arnemo og Brainerd er publisert i en artikkel i tidsskriftet Ambio.

De mener resultatet er enda et argument for at norske jegere bør skifte ut blyammunisjonen.

– Hvis du kjøper en elgkarbonade, får du sannsynligvis en god del bly med på kjøpet. Folk tror viltkjøtt er rent, men problemet er at ni av ti elger skytes med blyholdig ammunisjon, sier professor Jon Martin Arnemo ved Høgskolen i Innlandet.

Han viser til prøver som Mattilsynet tok i 2015. Disse viste et uakseptabelt høyt nivå av bly i kvernet elgkjøtt som selges til konsum. Noen av prøvene viste 350 ganger høyere blyinnhold enn grenseverdien for storfekjøtt. For viltkjøtt er det ikke fastsatt noen tilsvarende grenseverdi.

– Kjøttet ville vært forbudt å selge hvis det var fra storfe. Det er nesten uetisk å selge dette kjøttet, sier professoren, som bor og jobber i Østerdalen og selv er ivrig elgjeger.

Han har jobbet med temaet i en årrekke. Han mener vi har solid kunnskap om hvor farlig bly er, både for naturen og for menneskekroppen, men at jegere og beslutningstakere ikke vil ta det inn over seg.

– Jegere er konservative. De er blitt lært opp til å bruke en viss type ammunisjon, og det er en høy terskel for å bytte til nyere kuletyper. Vi opplever dessverre en stor skepsis til forskningsbasert kunnskap i jegermiljøene, sier Arnemo.

Kan bli strengere regler

EU vurderer nå en innstramming av regelverket rundt blyammunisjon, som i så fall vil gjelde også i Norge.

EU-byrået ECHA anbefaler et forbud i våtmarksområder, blant annet torvmyr, som vi finner mye av i Norge og Skandinavia.

ECHA skal også vurdere et mulig totalforbud og samler nå inn kunnskap om hvor mye bly som blir sluppet ut i naturen og hvilken effekt dette har på miljø og mennesker.

– Jegerne må selv få velge

Norges jeger- og fiskerforbund er imot et totalforbud og sier de vil jobbe aktivt for å «finne løsninger som er mest mulig hensiktsmessig for jegerne, viltet og miljøet».

– Jegerne må selv få velge den ammunisjonen de mener er best til sin type jakt, men kobberkuler bør være å foretrekke der det er mulig, sier jaktkonsulent Vidar Nilsen i NJFF.

Han betviler ikke forskernes resultater, men sier vi må ta på alvor at erfarne og profesjonelle jegere mener at skuddreaksjonene for kobberammunisjon ofte er dårligere.

Han mener erfaringer fra jakt på andre arter – hovedsakelig arter som er mindre enn elg – tilsier at forskernes modell ikke viser hele bildet.

– Det er mye som tyder på at kobberkulene ikke er like fleksible som de blyholdige. Det er mer kritisk å velge en kombinasjon av kaliber og kule som passer til den aktuelle viltstørrelsen, sier Nilsen.

– En etisk kortslutning

Arnemo på sin side kaller det «en etisk kortslutning» at det skal være et personlig valg å bruke ammunisjon som forgifter mennesker, viltlevende dyr og miljø.

Han leder nå et internasjonalt nettverk innen temaet – Consortium on Environmental Lead Exposure – som planlegger 18 til 20 nye artikler. De skal blant annet studere brunbjørn og kråkefugler som får i seg bly når de spiser slakteavfall fra storvilt. Tre ph.d.-studenter er koblet på denne studien som nylig fikk 2,5 millioner kroner i støtte fra Miljødirektoratet.

Referanse:

Sigbjørn Stokke, Jon M. Arnemo og Scott Brainerd: Unleaded hunting: are copper bullets and lead-based bullets equally effective for killing big game? Ambio, 2019. Doi.org/10.1007/s13280-019-01171-4

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Ørret, røye og sik kan forsvinne fra innsjøene i nord

De aller fleste ulver unngår områder der vi bor

Rødrevens vandring forbløffer forskerne