– Kinoene har blitt en enda viktigere melkeku for norske filmprodusenter som nå henter cirka to tredjedeler av sine markedsinntekter fra kinomarkedet, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Kinoene har blitt en enda viktigere melkeku for norske filmprodusenter som nå henter cirka to tredjedeler av sine markedsinntekter fra kinomarkedet, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Strømmetjenester gjør kinoer viktigere

Det er blitt mye dyrere å lage filmer og serier. Samtidig betaler vi mindre for å se dem. Hvordan får filmbransjen det til å gå opp?

Publisert

Digitalisering har gjort det stadig billigere for oss å se filmer og serier hjemme i stua. Det har gjort kinoene til en viktigere inntektskilde for produsentene. Og produsentene tjener mest penger på å begrense vår tilgang til filmene og seriene sine.

I en ny studie har forskere fra BI og Universitetet i Oslo fulgt pengestrømmene for filmer og serier hele veien fra de som lager filmene i den ene enden til publikum i den andre.

Forskerne har funnet både utfordringer og muligheter i kjølvannet av digitaliseringen for både bransjen og myndighetene som skal støtte og regulere den.

Billigere å se, dyrere å produsere film

For hver film og serie vi så i 2016 betalte vi i snitt bare litt over halvparten av det vi gjorde i 2010, viser studien.

Det skyldes blant annet at mye av forbruket har flyttet seg fra «pay-per-view»-plattformer som dvd/Blu-ray og digitale kjøp- og leietjenester, hvor du betaler for hver film eller serie du kjøper eller leier, til «pay-per-month» eller abonnement, der du får ubegrenset tilgang til en katalog i den tidsperioden du betaler for.

Samtidig har produksjonskostnadene gått opp. En norsk dramaserie kostet i 2016 i snitt dobbelt så mye å produsere som i 2010. For norske spillefilmer var kostnadsveksten på 35 prosent i samme periode.

Kombinasjonen av fallende betaling fra seerne og vekst i produksjonskostnader er et tankekors når endringene begge veier er så store, fremholder Terje Gaustad.

Han er førsteamanuensis II ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, og bransjeekspert på film og serieproduksjon. 

Reduserte distribusjonskostnader og økte stordriftsfordeler er blant årsakene til at bransjen i det hele tatt kan leve med en slik utvikling. Netflix kan for eksempel dele sine film- og seriekostnader på over 110 millioner abonnenter over hele verden.

Noen av aktørene i film- og seriebransjen er villige til å tape penger på kort sikt i et håp om at de får så mange kunder at de vil tjene penger på stort volum.

– Likevel legger utviklingen med lavere priser og høyere kostnader økt press på lønnsomheten i hele bransjen, understreker BI-forskeren.

Strømmetjenestene gjør kinoene viktigere

Den rivende utviklingen i hjemmevideomarkedet har paradoksalt nok gjort kinoene viktigere for filmprodusentene. I en periode preget av dalende brukerbetaling i hjemmevideomarkedet har kinoene greid å øke sine priser, godt over den generelle prisstigningen, uten at det har gitt noen nedgang i besøket.

– Dermed har kinoene blitt en enda viktigere melkeku for norske filmprodusenter som nå henter cirka to tredjedeler av sine markedsinntekter fra kinomarkedet, konstaterer Terje Gaustad.

Det innebærer samtidig at norsk filmbransje blitt mer sårbar for utviklingen i kinomarkedet. Norsk kulturbarometer fra Statistisk sentralbyrå viser at de yngre, som utgjør kinoens kjernepublikum, går mindre på kino enn før.

Foreløpig har hyppigere besøk fra eldre grupper kompensert for nedgangen i kinobesøk blant unge. Skulle vi få en reduksjon i kinobesøket, slik flere andre land har opplevd, kan det få store konsekvenser for økonomien blant norske filmprodusenter.

Tjener mest på å begrense tilgangen

Kulturdepartementet er opptatt av å sikre både fremtidig inntjening og finansiering av norske filmer og serier, og at publikum får god tilgang til norsk innhold.

– Da blir det et dilemma at produsentene tjener mest på å begrense tilgangen til filmene og seriene de lager, påpeker filmforskeren.

En tv-kanal eller strømmetjeneste betaler mer for en serie eller film dersom de får ha den eksklusivt og på den måten kan bruke den til å differensiere sin tjeneste fra konkurrentene. Men slike eksklusive lisenser gjør det vanskeligere og dyrere for publikum å finne og se alt de ønsker å se.

I møte med et slikt dilemma kan politikerne bli nødt til å prioritere bedre inntjening for norske filmer og serier over tilgjengelighet – eller omvendt.

Referanse:

Gaustad, T. m.fl: Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier. (2018) Oslo: Menon Economics og BI Centre for Creative Industries. [pdf]

Utredningen er gjennomført på oppdrag fra Kulturdepartementet.