Andelen av de som fengsles som er diagnostisert med rusproblemer eller psykiske lidelser, har økt over tid både i Norge, Sverige og Danmark.(Foto: Gorm Kallestad, NTB)
Flere innsatte i fengsel har psykiske problemer
Færre enn før fengsles, men andelen av dem som fengsles i dag som er diagnostisert med ruslidelser eller psykiske lidelser har økt over tid.
ØyvindAukrustJournalist
Publisert
Ifølge Anne Bukten, som er en av forskerne bak den nye studien, er hovedgrunnen til at andelen med psykiske problemer øker blant de innsatte trolig at flere straffedømte enn før får sone dommen sin utenfor fengsel.
For å sone med fotlenke må nemlig flere kriterier være oppfylt. Man må for eksempel ha et sted å bo, og man må ha enten jobb eller studier å gå til.
– Satt på spissen kan man si at den ressurssterke familiepersonen som har kjørt i fylla, finner vi færre av i fengsel i dag enn vi gjorde tidligere, sier Bukten.
Hun poengterer at blant de med rusproblemer eller psykiske problemer, er det flere som ikke oppfyller kriteriene for alternativ soning enn i befolkningen ellers.
Konsekvensen av det er at andelen med slike problemer blant innsatte har gått opp.
Dette fant forskerne ut
I den nye studien har forskerne ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), sammenlignet tall fra norske helseregistre mellom 2010 og 2019.
Fra 2010 til 2019 økte forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser fra 30,1 prosent til 40,1 prosent blant de som ble innsatt i norske fengsler.
Forekomsten av rusmiddellidelser økte fra 23,6 prosent til 33 prosent i den samme perioden.
Andelen som både var diagnostisert med en rusmiddellidelse og en annen psykisk lidelse, økte fra 6,4 prosent i 2010 til 11,5 prosent i 2019.
De har også sammenlignet tall fra helseregistre i Sverige mellom 2010 og 2013, og fra Danmark mellom 2010 og 2018. I begge landene gikk utviklingen i den samme retningen.
– Må være god tilgang på helsehjelp
Bukten ser på det som positivt at flere av de straffedømte enn før slipper å sone i fengsel.
Hun er imidlertid opptatt av at når det er en annen gruppe enn før som må inn i fengsel, må fengslene tilpasse seg. De må både tilby helsehjelp og omgivelser som man ikke blir sykere av. Det må også være nok ansatte på jobb.
– Man har rett til god tilgang på helsehjelp og til å være i et miljø som begrenser skadene et fengselsopphold gir, sier Bukten.
Hvordan situasjonen er for disse gruppene i norske fengsler, har ikke blitt undersøkt i studien. Men Bukten peker på flere andre studier og undersøkelser som tyder på at psykisk syke innsatte har mangelfulle vilkår.
Ifølge rapporten er det svært store mangler ved det arbeidet som blir gjort.
Hun viser også til en tilsynsrapport fra Sivilombudet, også fra i fjor, hvor de går igjennom forholdene ved Bredtveit fengsel og avdelingen Zulu øst ved Ullersmo fengsel.
– Beskrivelsene av forholdene på Bredtveit indikerer at når enkelte personer er veldig syke, rettes mye av personalets ressurser og oppmerksomhet mot enkeltpersoner i krise. Det er både viktig og riktig, men det medfører at andre ender opp med å bli mer isolert som følge av færre tilgjengelige ansatte, sier hun.
Annonse
I rapporten skriver ombudet at de «har avdekket kritiske og livstruende forhold for innsatte ved fengselet». Mellom 2018 og 2022 registrerte fengselet en tidobling av antall selvskadingshendelser knyttet til 14 innsatte.
– Mange færre ansatte
Karianne Hammer jobbet som fengselsbetjent fram til 2018 og nå er hun seniorrådgiver ved Kriminalomsorgens kompetansesenter (KRUS).
Hun bekrefter at det som har kommet fram i den nye studien fra SERAF, stemmer med hvordan de ansatte opplever situasjonen i norske fengsler.
– Det er helt klart at mange av de innsatte som er ressurssterke, har forsvunnet til andre soningsformer. Ofte har de fungert som stabilisatorer mellom innsatte som er dårligere fungerende, og de har roet ned eller forebygget hendelser. Mange har belastninger fra oppveksten som gjør at soning i fengsel ofte kan bli verre og tyngre, sier hun.
Hun bekrefter også at det mangler bemanning i norske fengsler, og ifølge henne ble bemanningssituasjonen klart verre på grunn av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).
– Det har blitt mange færre ansatte, samtidig som man har fått flere å følge opp fordi flere er syke. Konsekvensen er at de få ressursene man har, må brukes til å slukke branner, sier hun.
Reformen innebar at driftsbevilgningene til alle statlige virksomheter ble kuttet med minst 0,5 prosent årlig under den forrige regjeringen.
Hammer påpeker at dagens regjering har bevilget noe mer penger i det siste statsbudsjettet. For at situasjonen skal bli akseptabel i de norske fengslene, trengs enda mer penger til bemanning, ifølge henne.
Karianne Hammer har jobbet som fengselsbetjent og er nå seniorrådgiver i Kriminalomsorgens kompetansesenter.(Foto: KRUS)
Trenger bedre opplæring
Hammer mener også det trengs bedre opplæring i psykisk helse for de som jobber i fengsel.
– Vi har hatt god bemanning tidligere, men likevel har vi ikke vært så gode til å håndtere psykisk syke, sier hun og utdyper:
Annonse
– I utdanningen for fengselsbetjenter har det vært veldig fokus på diagnoser, men det hjelper ikke å ha kunnskap om diagnoser hvis du ikke vet hvordan du skal møte de som har diagnosene, og diagnoser er også taushetsbelagt for kriminalomsorgens ansatte. Det viktigste er hvordan du skal møte de som viser tegn til psykisk uhelse.
Hammer mener også lovverket som regulerer hvilke sanksjoner og kontrolltiltak som kan brukes, må endres, og at dagens lovverk åpner for tiltak som er i strid med menneskerettighetene. Hun viser til at staten har tapt flere saker om slike tiltak, hvor det har blitt konkludert med brudd på menneskerettighetene.
