En pandemi har spredd seg sakte, men sikkert over hele verden det siste århundret: Stadig flere mennesker har lagt på seg stadig mer. I dag har nesten en milliard mennesker fedme.

I flere tiår har forskere lett etter årsaken. De har studert DNA, miljø, tarmbakterier, hormoner og hjerner. De har funnet minst tusen små variasjoner i genene som er relevante.

Men vitenskapen har likevel ikke noen fullgod forklaring på det som kalles en fedmeepidemi, ifølge en artikkel som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Hva forskerne vet – og ikke vet

– Svaret kommer sannsynligvis ikke i min levetid. Jeg er 77 år gammel, så det må skje mirakler: Et geni må komme og finne noe vi ikke engang har tenkt på før, sier Thorkild I.A. Sørensen. Han er professor emeritus ved Københavns Universitet og medforfatter av artikkelen.

Gjennom 50 år har Thorkild I.A. Sørensen forsket på ulike aspekter ved fedme og årsakene til at stadig flere legger på seg.

Nå har Sørensen og tre andre internasjonalt anerkjente fedmeforskere gjort opp status over hva de vet og ikke vet om saken.

De har skrevet artikkelen i Science etter å ha møtt forskere fra hele verden som på ulike måter har studert årsakene og mekanismene bak overvekt. På møtet, som ble arrangert av Royal Society i London, var det tydelig at mysteriet fortsatt er uløst.

Til tross for utallige dyre- og folkehelsestudier.

– Det har vært forsket utrolig mye på dette over hele verden. Men vi vet fortsatt ikke hvorfor noen legger på seg mer enn andre og hvorfor det øker så dramatisk, sier Sørensen.

les også

Nordmenn flest har overvekt eller fedme

Er det ikke enkelt?

For mange ligger forklaringen på mer fedme rett foran nesen på oss: I velferdssamfunnet er det overflod av fet og sukkerholdig mat. Samtidig utfører vi ikke hardt fysisk arbeid lenger.

Men så enkelt er det ikke: Fedme rammer også de fattige, og stillesittende arbeid er neppe årsaken, konkluderer forskerne.

Overvekt utvikler seg gradvis over mange år: Man går opp litt i vekt uten å gå ned igjen.

– Det er veldig vanskelig å studere en så langsom prosess. Vi vet ikke hva som gjør at noen mennesker legger på seg, mens andre ikke gjør det, sier Sørensen.

Vektforskjeller ligger i genene

Det er gjennomført mange dyreforsøk som har gitt varierende svar på hvilke biologiske prosesser som påvirker vekten, ifølge artikkelen i Science. Resultatene er imidlertid inkonsistente og kan ikke overføres til mennesker.

Denne forskningsinnsatsen er imidlertid ikke bortkastet: Forskerne vet mer om hva som styrer vekten vår i dag enn for 50 år siden.

I dag vet forskerne for eksempel at vektforskjeller hos mennesker i bunn og grunn styres av gener: Over 1.000 genvarianter spiller en rolle. Men det er uklart hvordan de ulike genene fungerer og dermed hvordan de påvirker vekten.

Gener kan ikke forklare økningen i fedme. Derfor må miljøet også spille en rolle, konkluderer forskerne.

– Vi har hatt denne pandemien siden før andre verdenskrig, og den kan bare forklares med en endring i miljøet, for genene endrer seg ikke så raskt. Men vi er ikke i nærheten av å kunne identifisere spesifikt hva det er i miljøet som er årsaken, sier Sørensen.

Forebygging fremfor behandling

Forskere har også funnet ut hvor i hjernen appetitten og metthetsfølelsen sitter og hvordan den reguleres. Denne kunnskapen har ført til at legemiddelindustrien har utviklet legemidler mot fedme, som Wegovy, som har blitt svært populært.

Selv om det i dag finnes både effektive legemidler og kirurgiske inngrep, er det gode grunner til å fortsette å forske på årsakene til overvekt, sier Sørensen.

– Medisinene kurerer ikke overvekt. De undertrykker en naturlig appetitt som kommer tilbake så snart man slutter å ta medisinen, sier Sørensen.

– Det er også en dyr behandling, og i mange land har folk ikke råd til det. For å forhindre at folk blir overvektige, må vi forstå årsakene til at det skjer.

les også

1 av 5 som dør av kreft, har fedme. Nå vet forskere mer om hvorfor

Det tar 10-15 år å bli overvektig

Jens Meldgaard Bruun, som forsker på behandling av fedme, er enig i at det trengs mer forskning på feltet.

– Man kan behandle og behandle, men det er ikke nødvendigvis en farbar vei. Det hadde vært fint om vi i stedet kunne forebygge, sier Bruun, som er klinisk professor ved Aarhus Universitet og Steno Diabetes Center.

I motsetning til sykdom som skyldes virus eller bakterier, utvikler overvekt seg langsomt over mange år.

– I de fleste tilfeller tar det 10-15 år før man får fedme. Noen legger på seg litt hele tiden, andre legger på seg i feriene og går ikke ned igjen når de kommer tilbake til hverdagen, sier Bruun.

– Det er ingen land eller regioner i verden som har klart å redusere forekomsten. Vi trenger å lære mer om hva årsakene er, mener han.

Fedme er ikke et valg

Jens Meldgaard Bruun er glad for at artikkelen avliver utbredte myter om fedme.

Fedme er ikke et valg, og det er ekstremt vanskelig å oppnå varig vektnedgang gjennom kostholdsendringer og trening, understreker han.

– Det er så mye stigmatisering. Noen mener at samfunnet ikke skal betale for denne behandlingen. Men disse menneskene har visse genkombinasjoner og lever i et samfunn som gjør det utrolig vanskelig å holde vekten, sier Bruun.

Referanse:

John R. Speakman,  Thorkild I.A. Sørensen  mfl.:  Unanswered questions about the causes of obesity. Science, 2023. DOI: 10.1126/science.adg2718

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Viktig system for spise-regulering virker ikke hos folk med fedme

LES OGSÅ

Eksperter: – Et stort skifte i behandlingen av fedme