Hvert år kårer Science, et av verdens ledende vitenskapelige tidsskrifter, årets gjennombrudd i forskningen. I år går den ærefulle tittelen til arbeidet med GLP-1-analoger. Et nytt legemiddel mot fedme. 

Jorunn Sandvik er overlege og forsker ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital og kirurgisk avdeling ved Ålesund sykehus. 

Hun er enig i at dette er et medisinsk gjennombrudd. 

Det samme er Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.

– Ikke noe en fjerdedel av befolkningen bør gå på

GLP-1-analoger er mer kjent under merkenavn som Saxenda, Ozempic og Wegovy, som alle produseres av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.

Dette er medisiner som vil være til veldig stor nytte for noen pasienter, mener både Sandvik og Tangen. 

Samtidig er de bekymret for den raskt økende bruken av medisinene.

– Dette er ikke en medisin som en fjerdedel av den norske befolkningen bør bruke. For de fleste med overvekt eller lett fedme, vil det være andre tiltak som er bedre enn å stå på livslang medikamentell behandling. 

Vi trenger mer forskning som kan hjelpe leger til å bli enda tydeligere på hvem som har helsegevinst av å bruke disse medisinene, mener Tangen.

Nå blant de mest solgte legemidlene i Norge 

På tampen av 2023 er slankemedisiner blant de mest solgte legemidlene i Norge. Det melder Farmastat, som fører statistikk for legemidler.

Salget av Ozempic vil passere godt over en milliard kroner i Norge i 2023.

Overlege Sigurd Hortemo ved Statens legemiddelverk sier til VG at salget av Ozempic er blitt mye større enn Legemiddelverket hadde sett for seg.

Legene synes det er problematisk

Marte Kvittum Tangen, lederen for norske allmennleger, forteller til forskning.no at fastleger opplever den store etterspørselen etter disse medisinene som problematisk. 

– Dette har skjedd veldig raskt. Etterspørselen øker, uke for uke. 

For fastlegene er det ganske spesielt at pasientene kommer og ber om en bestemt medisin. Legene er vant til at det er de som foreslår hvilken medisin en pasient eventuelt bør bruke.

– Vi er opptatt av at pasienten skal ha god grunn til å få en slik medisin og at andre tiltak er prøvd ut først, sier Tangen.

Hun peker på det problematiske for legene i at ganske mange pasienter ber om slankemedisin, sannsynligvis uten å få noen helsegevinst av den. 

Når det finnes kjappe og enkle løsninger som Wegovy, blir det vanskelig for fastlegene å snakke med pasienten om andre mulige måter å gå ned i vekt på.

– Folk har bare bestemt seg og kommer med en bestilling, forteller Tangen. 

Informasjon om legemiddelet har de fått i media eller gjennom å snakke med andre som har brukt den. 

En oppdagelse gjort i 1984

Selv om utviklingen av slankemedisinene har gått veldig raskt, har forskningen mot dette gjennombruddet en lang forhistorie. 

Allerede i 1984 oppdaget forskere et nytt hormon, kalt GLP-1, i tarmen som effektivt regulerer blodsukkeret. Dette blir også kalt metthetshormonet. 

20 år senere kom den første diabetesmedisinen som var basert på dette hormonet. Da oppdaget forskerne en bivirkning ved medisinen: De som ble behandlet med GLP-1 for sin diabetes, gikk også ned i vekt.

Forskning har også vist at personer som blir slankeoperert, raskt får en økning av dette metthetshormonet. De får normale nivåer av GLP-1 allerede de første døgnene etter operasjonen. 

Da gikk forskere i gang med å lete etter mekanismene bak denne metthetsfølelsen. De hadde selvfølgelig også pasienter som slet med fedme, i tankene. 

– Helt logisk at dette virker

Jorunn Sandvik, overlegen ved Senter for fedmeforskning i Trondheim, forklarer oss at i de nye medikamentene er det en kopi av metthetshormonet GLP-1. Hormonet kroppen din produserer etter at du har spist et måltid, for å gi deg beskjed om at du er mett. 

– De som har normal vekt, får en økning av hormonet etter at de har spist. De opplever å bli mette og slutter å spise etter at kroppen har fått nok mat. 

– Men hos dem som har utviklet fedme, er denne metthetsreguleringen ute av kontroll.

For Sandvik, som har jobbet med fedmekirurgi, er det derfor logisk at disse medikamentene virker på samme måte som fedmekirurgien virker på pasientene.

Begge deler får i gang produksjonen av metthetshormonet GLP-1.

– Medikamentene er først og fremst veldig viktige for dem som har alvorlig fedme som gir sykdommer som diabetes, fettlever, høyt blodtrykk eller belastningsskader på ledd og muskulatur som følge av stor vekt. 

– Eller hos dem som opplever at metthetsreguleringen har gått helt i stå.

Nedgang i fedmeoperasjoner

Sandvik mener, som Tangen, at dette er medisiner som bør reserveres for dem som har mest nytte av dem. 

– Medikamentene bør brukes med samme respekt som fedmekirurgi. 

– Pasienten bør være inne i et system hvor det er god oppfølging og veiledning. Medisinene bør være en del av en behandling, ikke en behandling i seg selv.

Sandvik forteller til forskning.no at hun og kolleger allerede ser en nedgang i antallet fedmeoperasjoner. 

– En medisin kan du slutte med om du får bivirkninger. 

– Men du lever med konsekvensene av en operasjon resten av livet, enten det går bra eller om du er blant dem som får problemer etterpå. 

Veldig strengt regelverk

Både Tangen og Sandvik mener det er grunn til å se nærmere på refusjonsordningen og at det trengs en bedre avklaring av hvem som har nytte av medisinen og bør få den på blå resept. 

I dag er regelverket veldig strengt. 

– I dag har bare noen få pasienter med fedme fått disse medisinene på refusjon. Det er det først og fremst pasienter med diabetes som får, sier Tangen. 

– Du må ha en BMI på over 50 for å få slankemedisin på blå resept. De fleste som søker, får derfor avslag på refusjon fra folketrygden. De må betale medisinen selv, forteller Sandvik.

Det kommer stadig forskning som viser at dette er medikamenter som det kan være gode medisinske grunner til å bruke ved fare for følgesykdommer av overvekt, slik som hjertesykdommer, mener hun.

Ønsker seg mer uavhengig forskning

Det finnes ingen medisiner som har effekt som ikke også har bivirkninger, minner Tangen om.

– Ofte er det sånn med nye medikamenter at de har flere bivirkninger enn man er kjent med. Jeg er bekymret over at vi tar det i bruk i så stor utstrekning og hos en så stor andel av befolkningen.

Lederen i Norsk forening for allmennmedisin ønsker seg mer forskning og enda bedre kunnskapsgrunnlag. 

– Jeg håper det kommer studier som ikke produsentene av medisinene selv står bak. Studier som kan identifisere bedre hvilke pasientgrupper som har størst nytte av behandlingen.

Kvalme, oppkast og diaré

Norske fastleger begynner nå å få noen erfaringer med bivirkningene av de nye slankemedisinene.

– Kvalme, oppkast og diaré er veldig vanlig. 

I tillegg har det kommet rapporter om mer alvorlige bivirkninger, som betennelse i bukspyttkjertelen. Det har også vært en bekymring for psykiske bivirkninger, som suicidale tanker. 

– Det er viktig at bivirkninger som ikke er kjent fra før, meldes inn. Både av pasienter og leger, sier Tangen. 

Jorunn Sandvik mener at disse medisinene har forholdsvis lite bivirkninger i forhold til det som er forventet. 

– Bivirkningene er en del av virkningen. Om du spiser etter at du har blitt mett, kan du bli kvalm.

Forsvinner muskulaturen?

De fleste som prøver de nye slankemedisinene, går ned i vekt. 

Men det er fortsatt uklart hva vektnedgangen består i, forteller Sandvik.

– Vi vet ikke om det er fettet som forsvinner. Eller om det er muskulaturen. 

Det er ikke sikkert at det er sunt for deg å være tynn og ha lite muskulatur. 

– Da kan det være bedre å ha litt ekstra vekt og heller ha bra med muskler, mener hun. 

– Og de som har raske vekttap, får mer fettvev på kroppen når de går opp i vekt igjen. Om de da ikke er veldig oppmerksomme på hva de spiser. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Dansk forsker bak sensasjonell slankemedisin: Ble ikke oppfattet som «ekte forskning»

Derfor er årsaken til fedme fortsatt et mysterium