Lodda i Barentshavet kan være på flyttefot, og torsken kan følge etter. Havforskerne har imidlertid ingen fasitsvar på om bestandene faktisk vil fortsette vandringen mot øst.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lodda er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Lodda, som er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet, kan være på vandring østover.
Under det norsk-russiske forskningstoktet i høst ble det observert konsentrasjoner av lodde mellom de russiske øygruppene Frans Josefs land og Novaja Semlja. Lodda står dermed på terskelen til Karahavet.
Sammen med andre observasjoner langt nord og øst i loddas tradisjonelle utbredelsesområde, førte dette til at forskerne kunne øke kvoterådet for neste år.
På sikt kan deler av bestanden av lodde tenkes å smette ut av Barentshavet og inn Karahavet. Torsken kan la seg lokke etter på jakt etter mat.
Karahavet er på samme måte som Barentshavet et grunt havområde over en kontinentalsokkel. Området kan derfor gi gode betingelser for torsken.
Når det gjelder lodda er imidlertid vandringen tilbake til gyteområdene en begrensende faktor for hvor langt nord og øst den kan dra for å beite plankton.
Torsken i Barentshavet følger lodda. Bildet viser tråldekket fullt av torsk under fjorårets norsk-russiske forskningstokt. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Forsker og loddeekespert Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet forteller at lodda allerede i dag kan vandre 1000-1500 kilometer for å gyte.
- Det er ganske enestående i seg selv for en fisk som er 15 centimeter lang, sier han til forskning.no.
Blekner
Torskens lange marsj til Lofoten og Vesterålen blekner i sammenligning, størrelsen tatt i betraktning.
I dag gyter lodda i hovedsak utenfor kysten av Troms, Finnmark og den russiske Kolahalvøya.
Det er ikke sikkerte at lodde kan finne nye gyteområder, men det er heller ikke umulig. Russiske data sier ifølge Gjøsæter at det forekom noe loddegyting på vestkysten av Novaja Semlja i den varme perioden på 1920- og 30-tallet.
Kommer tilbake
Ved siden av langdistansesvømming har lodda også andre fantastiske egenskaper. Gjøsæter slutter ikke å bli imponert over loddas evner til å raskt komme tilbake etter de verste kriser.
Annonse
Loddebestanden i Barentshavet kollapset i 1985, 1993 og 2003. Hver gang har den kommet tilbake fra nær null og opp til nivåer på flere millioner tonn.
- Det er en fascinerende fisk som har en fantastisk evne til å ta seg opp igjen, sier Gjøsæter.
Bestanden av lodde er nå stor, men på vei ned etter siste topp i 2008. Torskebestanden er derimot på en historisk topp, etter å ha mer enn doblet seg fra 2006 til 2012.
Store bestander
Forskere på det russiske forskningsfartøyet "Vilnius" fant lodde rekordlangt øst under årets norsk-russiske forskningstokt i Barentshavet. (Foto: PINRO)
Størrelsen på bestandene er en faktor som også spiller med som forklaring på dagens vandringsmønster.
Store bestander trenger mye plass. Dette kan uavhengig av varmere vann være en årsak til at fisken trekker mot yttergrensene av Barentshavet i nord og øst.
Bestandsstørrelse, temperatur og næringstilgang er ofte tett sammenvevd. Det kan være vanskelig for forskerne å sortere de ulike faktorene fra hverandre.
Mange faktorer
Varmere hav er dermed ikke den eneste, og kanskje ikke den viktigste, årsaken til at torsk og lodde går nye veier.
Det innebærer at torsk og lodde kan tenkes å vende tilbake til sitt gamle vandringsmønster om bestandene går ned, uavhengig av temperaturendringer i havet.
Samtidig gir også redusert isdekke som følge av høyere temperaturer økt produksjon av plankton, mer mat til lodda og dermed større grunnlag for en stor bestand.
