Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det næringsrike vannet i Nordsjøen gir grunnlag for store bestander av torsk, hyse, sei, rødspette og andre fiskearter. Mange europeiske land fisker i disse farvannene, men forvaltningspolitikken deres er svært ulik.
Lovverket og praksisen rundt dumping av fisk er faktisk stikk motsatt i EU-landene og Norge. Allerede på 1980-tallet innførte Norge forbud mot utkast av fisk under minstemålet, mens EU har et påbud om å hive småfisken på havet.
Dette har ført til at opptil 75 prosent av fangsten som tas av EU-fiskere dumpes. Resultatet er at mange fiskefelter er alvorlig overbeskattet, ifølge en ny undersøkelse som er publisert i Reviews in Fisheries Science.
- Skusler bort ressurser
Forskerne Ben Diamond og Bryce Beukers-Stewart fra University of York har sammenlignet praksisen og fiskebestandene i Nordsjøen med norske farvann.
De konkluderer med at dumpingforbudet er grunnen til at Norge har klart å gjenopprette sine fiskebestander. EU har ikke greid det samme, til tross for at potensialet i Nordsjøen antageligvis er enda større.
- Dumping bare skusler bort verdifulle ressurser. Vår forskning viser at selv om det kan være kostnader på kort sikt, er et forbud mot dumping essensielt hvis europeiske fiskebestander skal bli bærekraftige på lang sikt, sier Beukers-Stewart i en pressemelding.
Ole Arve Misund, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, er ikke overrasket over resultatene.
Fisken dør
- Ifølge EU-lovgivningen er det lov til å fange fisk under minstemål hvis man setter den ut igjen.
Tanken er nok at denne fisken skal få leve videre i havet, og i EU blir praksisen gjerne omtalt som ”gjenutsetting”.
- Problemet er at fisken blir tatt opp på dekk og behandlet og sortert der. Når den endelig slippes ned i vannet igjen, er den død. Både norske og europeiske studier av overlevelse på dumpet fisk viser at den ikke tåler behandlingen på dekk, sier Misund.
Dermed drepes mye fisk før den har fått muligheten til å bli stor og gyte.
- Dette er en urasjonell måte å forvalte ressursene. Praksisen fører til et for høyt beskatningspress og en utarming av fiskebestandene.
Bedre redskaper
- I Barentshavet har Norge og Russland en helt annen forvaltning. Her er det forbud mot å fange fisk under minstemål. Bestandene blir overvåket og vi har systemer for åpning og stenging av fiskefelter, utdyper Misund.
- Dersom trålere i Barentshavet får for mye undermåls fisk, for eksempel tre torskeyngel per 10 kilo reker, eller 10 prosent av fangsten i torsk- og hysefiske, stenges feltet. På denne måten sørger vi for at fisken kan realisere vekstpotensialet sitt og gyte. Dette er like viktig som fastsettelse av fiskekvoter.
Annonse
I Norge har det vært mye forskning på å bedre seleksjonsegenskapene til trål, slik at fangsten sorteres på art og størrelse før den tas opp av vannet, forteller forskeren.
- Dessuten tas mesteparten av den norske fangsten av torsk, hyse og sei av kystflåten, som bruker juksa (snøre), line og garn i stedet for trål.
- I Norge har det vært mye forskning på bedre fangstredskaper som sorterer fisken på art og størrelse før den tas opp av vannet. Dessuten tas 40 prosent av fisken av kystflåten som bruker line og garn i stedet for trål.
Lang vei fra forskning til politikk
De britiske forskerne anbefaler fiskeflåten i EU-landene å følge Norges eksempel.
- Jeg har ingen tvil om at et forbud mot dumping i Nordsjøen vil gagne både fiskebestander og fiskere, sier Beukers-Stewart, men legger til:
- Det må imidlertid introduseres med fornuft og med støtte fra alle involverte.
Dette forbeholdet er nok noe av grunnen til at praksisen ikke er endret for lenge siden, sier Misund fra Havforskningsinstituttet. Han mener det er stor enighet blant europeiske forskere om at dumpingen må ta slutt.
- Egentlig er dette godt kjent. Vi har tatt opp temaet i EU mange ganger, men det tar tid før vitenskapelig basert erkjennelse blir til politikk. Foreløpig har det vært liten vilje til forandring i de store nordeuropeiske landene.
En omlegging vil føre til en midlertidig stor nedgang i inntektene for fiskerne. Dermed er det vanskelig å få politisk enighet om endringer, selv om det er mye å hente for alle på lengre sikt.
Store potensialer
De britiske forskerne påpeker at bestandene i Nordsjøen har potensiale til å øke enda fortere enn populasjonene i de norske farvannene har gjort.
Annonse
Data fra fortida viser at mye kan skje på kort tid, forklarer Misund.
- Vi har to tilfeller av fiskestopp i Nordsjøen, i forbindelse med første og andre verdenskrig. Da opphørte fisket i omtrent fem år. I begge tilfeller viser dataene at bestandene hadde tatt seg opp igjen.
- Nordsjøen er et veldig produktivt område som kan gi langt bedre fangst enn i dag.