Flere steder er det nesten umulig å bruke tradisjonell redskap, spesielt i småskalafisket etter torsk som foregår i den svenske skjærgården.
Derfor er Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) igang med å utvikle alternativ, selsikker fangstredskap – det vil si redskap som fanger torsken på en slik måte at selen ikke klarer å få tak iden.
Teiner er én mulighet. Teinen er et skånsomt redskap, en sel får ikke tak ikke torsk som har havnet i teinen, og fisken kan oppbevares levende i teinen en stund, slik at den kan tas opp og leveres så fersk som mulig.
Problemet med teinefiske etter torsk er at det ikke er effektivt. Fiskerne fanger rett og slett ikke nok.
Nå har forskerne ved SLU kommet et skritt videre. De har nemlig funnet ut at grønt lys hjelper. Torsketeiner med grønne, batteridrevne lys tar mer torsk enn de vanlige, uopplyste teinene.
– Lysfiske har vært brukt i flere hundre år, konstaterer Andreas Bryhn, forsker ved SLUs kystlaboratorium.
– Metoden virker forskjellig på de ulike fiskeartene, og vi vet ikke hvorfor fisk lokkes til lys. Kanskje blir fisken ganske enkelt nysgjerrig, eller kanskje er det fordi maten blir mer synlig foran lyskilden, sier han i en pressemelding fra SLU.
Men forskerne vet at torsken bruker synet for å finne mat, og at den har øyne som er spesielt følsomme for blågrønt og gulgrønt lys. Dermed var det ganske logisk å prøve seg med grønt lys i teinene.
I et eksperiment i Hanöbukten utenfor Blekinge sør i Sverige fikk erfarne yrkesfiskere montert de grønne lysene i halvparten av teinene sine. Så ble teiner med og uten lys brukt på skift, på samme sted og samme tidspunkt, for å gi sammenlignbare resultater.
Stor nok fisk
De grønne lysene virket ikke på alle fiskene, men for en yrkesfisker kunne resultatet knapt vært bedre. For lysene påvirket nemlig ikke småtorsk under minstemålet på 38 centimeter. Derimot var fangsten av lovlig torsk over minstemålet, 80 prosent større i teinene med grønne lys enn i teinene uten lys.
– Å bruke grønne lys i teinene bør altså øke torskefangsten for fiskere i områder der det er mye sel. Så langt har samarbeidet vårt med fiskerne vært vellykket, og nå kommer vi til å fortsette i mer selrike farvann enn Hanöbukten, sier SLU-forsker Sara Königson.
Ifølge universitetet er denne studien den første i verden som viser at torsk kan fanges med lyskilder. Tidligere studier har vist at lys kan brukes på sild, makrell og ansjos. I Norge har lysfiske vært omstridt, regulert og til dels forbudt.
Stabilt langs norskekysten
Selbestanden og selfangsten har vært omstridt langs norskekysten: Fiskere opplever selen som en konkurrent i matfatet, og vil holde bestanden nede – mens naturvernere er opptatt av å beholde en levedyktig selbestand. Men konflikten var mer synlig og medieoppslagene flere for noen år siden.
– Bortsett fra kysttorsken er fiskebestandene i god stand, og da blir vel konfliktnivået noe lavere, mener Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet.
Så langt har ikke de gode fiskebestandene ført til noen stor økning i bestanden av de selartene som har konkurrert med fiskerne om fisken.
– Bestanden av havert er svakt økende. Vi teller unger, og det fødes cirka 1200 unger langs norskekysten hvert år. Når det gjelder steinkobbe, har vi 7000 langs kysten, og der ser bestanden ut til å være forholdsvis stabil, forteller havforsker Arne Bjørge til forskning.no.
Referanse:
Andreas C. Bryhn, Sara J. Königson, Sven-Gunnar Lunneryd, Mikaela A.J. Bergenius: Green lamps as visual stimuli affect the catch efficiency of floating cod (Gadus morhua) pots in the Baltic Sea, Fisheries Research Volume 157, September 2014. Sammendrag
