Mengden fisk i verden oppjusteres kraftig. Det finnes om lag 10 milliarder tonn dypvannsfisk som i dag ikke fiskes. De blir langt viktigere for oss i framtida, mener professor.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man skulle kanskje tro at det fantes mest av fiskeslagene det fiskes mest av, som, torsk, sild og ansjos.
Men de virkelig store mengdene fisk i verdenshavene får enn så lenge svømme i fred for oss mennesker.
Både i dypt nede i norske vestlandsfjorder, og særlig i de store havene, vrimler det av fisk vi sjelden ser. De finnes i et mye større omfang enn forskerne har trodd, ifølge ny studie.
Nede på 200-1000 meters dyp lever mesopelagisk fisk. De er gjerne fra én til rundt 15-16 centimeter og vanskelige å fange.
De har vært lite undersøkt av forskere og er temmelig ukjent for de fleste av oss. Blant de få norske artene er laksesild og ulike typer av lysprikkfisk.
Fôr, olje - eller mat for oss?
Kan de på sikt utnyttes kommersielt av fiskeindustrien til fôr, oljer - eller mat for oss mennesker?
En endring i hvilke ressurser vi henter opp fra havet kan tvinge seg fram, sakte men sikkert, tror professor og Dag Aksnes ved Universitetet i Bergen:
- Befolkningsveksten på kloden og økt levestandard for flere legger et sterkt press på verdens fiskeressurser, vi fisker allerede mye fisk som er øverst i næringskjeden, og hos fiskeriene er det jevnt over stagnasjon.
- Samlet henter de ut rundt 100 millioner tonn årlig, men klarer ikke så mye mer enn det, sier Aksnes til forskning.no.
Gode til å unnslippe fiskere
Han understreker at det finnes unntak, blant annet langs norskekysten der torskefisket har vært svært bra den senere tid.
Aksnes er marinbiolog og blant de relativt få som har forsket på små dypvannsfisk siden 1990-tallet. I dette arbeidet har han hatt selskap av professor Stein Kaartvedt ved Universitetet i Oslo.
I 2012 viste Kaartvedt og kolleger at laksesild og lysprikkfisk i Masfjorden lager et eget lys som gjør fisken usynlig for fiender i vannet. Forskerne så samtidig at disse fiskene er like gode til å unnslippe trålere på fiskefartøy som den er til å unnslippe fiender.
Nå er de begge medforfattere på en artikkel i Nature communications om denne typen fisk.
Funnene viser altså at det det er mye mer fisk i i verdens hav enn forskerne har trodd. Den antatte mengden av mesopelagiske fisker i verden oppjusteres nå fra rundt en milliard tonn til ti milliarder tonn.
Proteinene er der
Annonse
Dette er en god nyhet, mener Aksnes, som sier to ting taler for at dette er en ressurs som kan og muligens må utnyttes kommersielt på sikt:
- Det ene er at mengden fisk er stor, det andre er at den står lavt i næringskjeden.
Den norske professoren tror at oppfatingen om hva som kan bli fiskefôr, fiskeoljer og fiskeprodukter for oss mennesker må endres for å sikre bærekrafitg uttak.
- Vi kan bli nødt til å fiske på bestander som står lavere i næringskjeden, for å skaffe nok mat fra havet til stadig flere folk på jorden. Da er det store omfanget av mesopelagiske fisker en åpenbar mulighet, sier Aksnes.
Om slik småfisk aldri vil havne å på tallerkenen som ørsmå fileter hjemme eller på restaurant, kan andre bruksområder være aktuelle.
- De utgjør ingen middagsporsjon hver for seg, men fiskeproteinet er der likevel. Det er proteinene som metter folk, ikke hvordan fisken ser ut.
Skaffe nok mat
Han trekker fram at dagens oppdrettsfisk i større grad enn før fôres med plantebasert næring, og at små dyphavsfisk kan være en løsning for å øke andelen fiskefôr.
- Små dyphavsfisk kan bli mer av en viktig industrifisk, sier Aksnes.
Et par ting taler også mot disse små fiskene. En ting er jo at de er små, og hver for seg har de lite kjøtt på kroppen.
Annonse
- Dessuten er det ikke utviklet fangstmetoder, så slikt sett vil ikke kommersiell fangst per i dag lønne seg, sier Aksnes.
Noen forsøk
Forsker Odd Aksel Bergstad ved Havforskningsinstituttet er enig med UiB-professoren i at det finnes mesopelagiske arter som har potensial som fiskeriressurs.
- Det har allerede vært gjort forsøk i enkelte land og vært litt interesse i Norge, men noe fiske er enn så lenge ikke kommersialisert.
Han synes det er interessant at mengden små dypvannsfisk er kraftig oppjustert til 10 milliarder tonn i verdens hav.
- Men for å kunne gi råd om hvor mye som kan fiskes, slik at en bærekraftig høsting sikres, kreves mer spesifikke estimeringer for ulike områder, sier Bergstad.
Han er fungerende gruppeleder for dyphavsarter ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
- Det er definitivt et behov for mer forskning på feltet. Med flere studier vil vi vite mer om fiskenes funksjon i havet, og kan vi komme inn på et tidlig stadium med vitenskapelig baserte råd om hvordan fiske på mesopelagiske arter kan bli bærekraftig, Bergstad.
Viss påvirkning på CO2-opptak
Det har vært eksperimentelt fiske etter laksesild på Island siden 2008. Fangsten har variert fra 46 000 tonn i 2009 til 18 000 tonn i 2010, ifølge Kystmagasinet.
Islandske forskere har anbefalt en makskvote på 30 000 tonn fordi man har visst for lite om fisken og dens utbredelse.
Også Aksnes påpeker at man vet for lite om disse fiskenes betydning i økosystemene. Det kan for eksempel tenkes at andre arter vil lide dersom det fiskes mye mesopelagisk fisk.
Annonse
Havets evne til å ta opp CO2 kan også påvirkes, i hvert fall til en viss grad.
- Fisken har en viss innvirkning, siden de vandrer opp om natten, finner mat, og starter dagen ved å dykke ned når sola står opp for oss. Denne vandringen på nesten 1000 meter daglig er den største dyretransporten som finner sted å på jorda hver dag.
- Siden de tar med seg karbon ned i dypet, bidrar de til karbonkretsløpet. Havet vil kunne ta til seg litt mer CO2, men helt konkret hvilken betydning de har må det forskes mer på, sier Aksnes.
Han spådom er uansett at de små dypvannsfiskene vil komme mer i søkelyset i årene framover:
- Det er jeg temmelig sikker på.
Referanser:
Xabier Irigoien, m.fl. Large Mesopelagic Fishes Biomass and Trophic Efficiency in the Open Ocean. Nature communications, 17. januar 2014.
Stein Kaartvedt, Arved Staby og Dag L. Aksnes. Efficient trawl avoidance by mesopelagic fishes causes large underestimation of their biomass. Marine Ecology Progress Series. Vol. 456: 1–6, 2012 doi: 10.3354/meps09785