Klimaendringene har allerede nådd verdens fiskerier, viser ny studie i tidsskriftet Nature.

Varmere verdenshav gjør at fisk flytter fra tropene til kaldere havområder.

Dette kan allerede leses av i tallene for verdens fiskerier, viser studien.

Konklusjonen er basert på data over fangster fra 52 havområder verden over.

Mens fiskeriene i tropiske hav blir fattigere på arter, øker mangfoldet av arter i fangstene i tempererte og kalde farvann. I tropene er nå bare de aller mest varmekjære fiskeartene tilbake.

Tropene taper

Kort fortalt er vinnerne de fiskerinasjonene som høster av bestander i subtropiske, tempererte og arktiske farvann, mens taperne er fiskere i tropene.

• Les også: Fisk krymper i varmere hav

Studien er gjennomført av tre forskere fra kanadiske University of British Columbia og australske University of Tasmania.

- Denne studien viser at oppvarming av verdenshavene i løpet av de siste fire tiårene allerede har påvirket globale fiskerier, skriver forskerne i sin artikkel.

- Stort arbeid

I Norge har vi allerede sett at makrellen har beveget seg nordover mot Barentshavet og at middelhavsarter har begynt å dukke opp i Nordsjøen.

Seniorforsker Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet sier at studien er interessant og inneholder data som ikke er tidligere kjent.

- Det er et stort arbeid å gå gjennom fangststatistikk fra hele verden og analysere tendensene, påpeker Gjøsæter.

Havforskeren sier at resultatene ikke er uventet:

- Dersom temperaturen i havet generelt går opp, så kan en vente at en større del av fangsten skal komme fra arter som trives i varmere vann. Samtidig presses kaldtvannsarter mot polene i sør og nord.

- Har påvirket

Forskerne bak den nye studien mener at resultatene understreker behovet for å utvikle planer som gjør at den negative effekten på kystsamfunn blir så skånsom som mulig. Det gjelder spesielt fiskerisamfunn ved ekvator.

De viser til at færre arter kan bety reduserte fangster og dårligere matsikkerhet og dårligere økonomi i fiskeriavhengige samfunn ved tropiske hav.

- Vi har snakket om klimaendring som om det er noe som vil skje i fjern framtid – vår studie viser at dette har påvirket våre fiskerier og havene i flere tiår, sier en av de tre forskerne bak studien, Daniel Pauly ved University of British Colombia, i en pressemelding.

Kritisert

Den kontroversielle marinbiologen Daniel Pauly har tidligere høstet mye kritikk for bruken av fangstdata som kilde til kunnskap om hvordan tilstanden er for verdens fiskebestander.

Fangstene som fiskerne får er ikke et speilbilde av tilstanden i havet, mener Paulys kritikere. Pauly har også fått mye kritikk for en tidligere spådom om at verdenshavene ville være tomme for fisk i 2048.

• Les også: Krangler om overfiske

Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet deler kritikken av Paulys tidligere studier.

Den norske havforskeren mener imidlertid at dette ikke er så relevant i forhold til den nye Nature-studien siden det denne gang faktisk dreier seg om fangstutbytte og ikke tilstanden i økosystemene generelt.

- Mister detaljer

Derimot peker Gjøsæter på at det alltid er utfordringer med å behandle globale data på den måten den nye studien gjør. Noen ganger går viktige detaljer tapt.

Dersom man for eksempel ser på torsk i norske farvann, vil varmere hav slå helt annerledes ut i Nordsjøen i forhold til farvann lenger nord.

- Hos oss står det nå dårlig til med torsken i Nordsjøen, mens det motsatte er tilfellet i Barentshavet, sier Gjøsæter.

Ikke alle kan flytte

Man bør heller ikke se mekanisk på effekter av varmere hav. Tendensen kan være at fiskearter på den nordlige halvkule flytter nordover.

Men Gjøsæter advarer mot å tro at alle typer fisk kan flytte til nye økosystemer når temperaturen stiger.

- Ikke alle arter er mobile, sier han.

Bunnfisk som torsk og hyse er gjerne avhengig av et spesielt habitat og kan ikke skifte ut en grunn kontinentalsokkel med dypt vann.

• Les også: Svartmaler norsk fiskeriforvaltning

Også stimfisk som lever fritt i vannmassene store deler av året, kan være avhengig av spesielle bunnforhold for å gyte.

Lodda som gyter utenfor Finnmark og norsk vårgytende sild som har banker fra Møre og nordover som gytefelt kan for eksempel ikke uten videre finne nye leveområder lenger nord.

De kan nok vandre lenger nord til kaldere hav for å beite, men vil måtte søke tilbake for å gyte når slekta skal føres videre.

Referanse:

William W. L. Cheung, Reg Watson og Daniel Pauly: “Signature of ocean warming in global fisheries catch,” Nature, 15. mai 2013. Se sammendrag.