Han er fascinert av de store biologene og skulle gjerne levd under Darwins tid, men da Jon Horgen Friberg skulle velge akademisk retning, ble det sosiologi.

Doktorgraden skrev han om polske arbeidsinnvandrere i Norge, og nå jobber han med et prosjekt om hjemløse og tiggere fra Romania. Han jobber også med en stor ungdomsundersøkelse som særlig tar for seg etniske minoriteter og såkalt andregenerasjons innvandrere.

Her kan du lese hva han ellers er opptatt av:

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

Jeg har litt kontakt med en professor ved Princeton og har vært veldig fristet til å ordne meg et gjesteopphold der. Men kona ville antakelig protestere – hun er ikke like USA-frelst som meg.

Og Princeton er visstnok et ganske kjedelig sted, selv om det ikke er altfor langt fra New York. Hvis jeg kunne ordne et opphold ved Universitetet i Buenos Aires ville jeg hatt større sjans til å overtale kona, men jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort der.

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

Jeg har ikke hatt TV på mange år og ser kun serier på nett. Venter fortsatt på noe som skal toppe storverket The Wire.

I mellomtiden får jeg tiden til å gå med The Walking Dead, Game of Thrones, Homeland og akkurat nå – The Knick. Men Forsker Grand Prix høres jo litt kult ut da.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

Siden jeg jobber på et forskningsinstitutt underviser jeg bare sporadisk et par ganger i semesteret. Det er kjempegøy, men jeg er glad jeg slipper å gjøre det hele tiden. Jeg holder for øvrig veldig mye foredrag for ulike forsamlinger, og jeg må innrømme at jeg liker godt å kunne snakke lenge og relativt uavbrutt.

Jeg ble drukket ut i fjor og ett av påfunnene til mine såkalt gode venner var å se hvor lenge de kunne få meg til å snakke sammenhengende om et veldig kjedelig tema uten at noen andre åpnet munnen. Jeg holdt ganske sent på natta en 20 minutters enetale om Euroen og den greske gjeldskrisa før jeg skjønte at jeg ble holdt for narr.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

Francis Fukuyama, Thomas Piketty og Karl Marx. Jeg tror de ville hatt mye å snakke om, og jeg har et par spørsmål selv.

Faguttrykk du elsker?

Opposisjonell identitet. Det brukes en del innenfor forskning på ungdom, etniske minoriteter og marginalisering, som betegnelse på en negativ innstilling til storsamfunnets institusjoner og da gjerne som en risikofaktor og forklaring på hvorfor ting går skeis.

Men hver gang jeg leser om det hører jeg «Når knoklene blir til gele» av Raga Rockers inni hodet mitt, som for øvrig er den aller beste Raga-låta, og så tenker jeg på det deilige adrenalinrushet ved å stikke av fra politiet slik vi ofte måtte før forbudet mot skateboard ble opphevet i 1989.

For den hvite middelklassen i verdens rikeste land er opposisjonell identitet ikke en risikofaktor, men en deilig luksus som ungdommen nå til dags dessverre ikke nyter i like fulle drag som før.

Faguttrykk du hater?

Jeg har liten sans for oppstyltede og tilslørende fagbegreper. Mye av stammespråket innenfor samfunnsvitenskapene handler om å gjøre seg utilgjengelig for kritikk fra forskere som ikke deler samme perspektiv.

Når disse ulike stammene etter hvert utvikler ikke bare sine egne fagbegreper, men også egne tidsskrifter og konferanser, så er det fare på ferde. Dette har lenge vært et problem i sosiologien, men jeg tror kanskje det har blitt litt bedre de siste årene.

I tillegg har vi en egen type begreper som ikke er annet enn dårlig tilslørte fornærmelser mot alle andre enn dem som bruker dem selv.

Ta for eksempel et begrep som evidensbasert forskning. I motsetning til hva da? Synse-basert forskning? Eller kritisk teori. I motsetning til u-kritisk teori? Eller den kanskje aller frekkeste: analytisk sosiologi. Ha!

Nobelpris eller verdens beste pappa/mamma?

Jeg fikk nylig mitt første barn og kommer antakelig til helvete om jeg ikke svarer verdens beste pappa. Heldigvis finnes det ingen nobelpris i sosiologi, så jeg slipper å forholde meg til det dilemmaet.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

Siden jeg jobber på et forskningsinstitutt og ikke på universitetet er jeg i mindre grad berørt av dette. Men ja, det har tvunget norske forskere til i større grad å forholde seg til den internasjonale forskningsfronten innenfor sine felt.

Samtidig hviler det på en fullstendig urealistisk forestilling om hvordan man kan måle kvalitet, og resultatet er uhorvelige mengder med sånn passelig interessant forskning.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

De klassiske naturalistene har alltid fascinert meg. Jeg skulle gjerne vært med The Beagle på jordomseilingen som ga Charles Darwin inspirasjonen og empirien til evolusjonsteorien. Eller Alfred Russel Wallace da han kartla det som nå kalles the Wallace Line som deler dyrelivet på de østlige fra de vestlige øyene i Indonesia, og dermed nesten kom Darwin i forkjøpet med evolusjonsteorien.

Eller Jane Goodalls fantastiske feltarbeid blant sjimpanser i Tanzania, der hun – helt uten formell utdanning – kastet opp ned på alt hva tidligere forskere trodde de visste om våre nærmeste slektninger.

Men nå ble jeg altså sosiolog og ikke biolog slik jeg opprinnelig planla, så da får jeg svare at jeg gjerne skulle vært en del av den såkalte Chicagoskolen på 20- og 30-tallet. De gjorde mange fine empiriske studier som holder seg godt den dag i dag.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

Begge deler.

Det er de faglige resonnementene som burde stå i sentrum, og metode er bare verktøy. Gode forklaringer i samfunnsvitenskapene krever både at vi identifiserer det kausale forholdet mellom fenomener og handlinger, og at vi fortolker meningsinnholdet som folk legger i disse fenomenene og handlingene.

Derfor trenger vi både kvantitative og kvalitative metoder – ikke nødvendigvis innenfor samme prosjekt, men som inntak til en helhetlig forståelse.

Den økende metodespesialiseringen i samfunnsvitenskapene har på mange måter bidratt til økt presisjon, men er samtidig et problem for slike helhetlige forståelser av samfunnsutviklingen. Selv er jeg sånn passelig inkompetent innenfor alle metoder, men klarer meg ved å innse egne begrensninger og alliere meg med gode kolleger.

Men jeg må si at jeg elsker et skikkelig intensivt kvalitativt feltarbeid. I høst fikk jeg lagt inn både et feltarbeid i fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen og et feltarbeid i Romania i et område hvor mange av tiggerne her kommer fra. Ikke helt Darwin på Galapagos, men sånt kan jeg likevel leve lenge på når kontoret blir litt kjedelig.