Forskere peker på én viktig norm i samfunnet som kan ha vært viktig i evolusjonen.
(Foto: Dmytrenko Vlad / Shutterstock / NTB)
Hvorfor holder vi egentlig døra for hverandre?
Forskere undersøker hvorfor vi samarbeider og ikke bare kjører vårt eget løp.
Vi samarbeider med andre mennesker hele tiden. Ofte uten å tenke over det.
Det trenger ikke å være dugnad i borettslaget eller et prosjekt på jobben. Det kan være å la folk gå av bussen før du går på eller å alltid overholde vikeplikten som bilist eller syklist.
Evolusjonsbiologer syns dette med samarbeid er spennende fordi det er så grunnleggende i samfunnet vårt og så vidt vi vet har det alltid vært det.
Charles Darwin spurte: Hvorfor ville noen noensinne være uselvisk?
– Det viser seg at det spørsmålet har et tonn av ulike svar, sier forskeren Taylor Kessinger i en pressemelding fra University of Pennsylvania.
Sammen med to kolleger har han forsøkt å finne ut mer om sosiale normer og hvordan de blir til. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
Brukte matte
For samfunn er helt avhengig av samarbeid. Og forskerne i studien skriver det selv: det kan virke paradoksalt. Samarbeid kan være kostbart.
For bak det å samarbeide ligger det noen normer – altså forventninger om hvordan folk skal oppføre seg. Men hvordan blir vi enige om dem?
Forskerene synes dette er særlig interessant i dagens samfunn der ulike kulturer med mange ulike måter å leve på møtes.
Forskerne lagde en matematisk modell for å sortere alle normene og finne ut hvordan de påvirker hverandre. I modellen la de inn mange ulike sider ved det å leve som mennesker i et moderne og mangfoldig samfunn.
Hjelper du en god person, blir du også en god person
Vi tenker ganske mye på ryktet vårt når vi samarbeider med eller hjelper andre, skal vi tro denne studien.
En viktig teori om en sosial norm er nemlig slik:
Du hjelper en person som er ansett som «god» og velger å ikke hjelpe en person som anses som «dårlig». Begge handlingene gir deg et styrket rykte.
Eller omvendt: Du hjelper den «dårlige» personen og velger å la den «gode» personen klare seg selv. Da kan du forvente et dårlig rykte.
Forskerne kaller dette stern-judging.
Kan gi høyere sosial status
Kessinger sier at denne normen var viktigst av alle de bedømte. Den er en slags overordnet norm i samfunnet.
– Enten det er på et samfunnsnivå eller innenfor mindre grupper som nabolag eller arbeidsplasser, er evnen til å bli enige om en norm avgjørende, sier en av de andre forskerne bak studien, Joshua Plotkin.
Teorien de støtter seg til i studien handler altså om at samarbeid kan styrke ryktet ditt. Da vil flere samarbeide med deg. Det kan igjen gi deg høyere sosial status. Derfor kan det ha vært en fordelaktig norm å tilpasse seg etter fra evolusjonens side.
Det er imidlertid ganske langt fra matematiske modeller til virkeligheten. Det er ganske sannsynlig at andre forskere vil mene at andre forklaringer er viktigere.
Nå håper forskerne å finne ut mer hvordan de kan finne igjen normene fra studien sin i virkelige hendelser.
Men den samme teorien er godt kjent i forskningen fra før.
Så på folk som handlet aksjer
I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS Computational Biology i 2006 konkluderte forskere med at denne normen er enkel, men innflytelsesrik: den gjør at to personer samarbeider og begge oppnår noe.
I den studien hadde forskerne gjort observasjoner av folk som handlet aksjer.
«Den lave graden av kompleksitet ved denne normen, som er støttet av empiriske observasoner i e-handel, støtter ideen om at enkelhet ofte er forbundet med evolusjonær suksess», skrev forskerne der.
Referanse:
Kessinger, Taylor A., Tarnita, Corina og Plotkin, Joshua B. (2023). Evolution of norms for judging social behavior (sammendrag). PNAS.
