Handel med fremmede mennesker kan ha bidratt sterkt til at mennesker utviklet motivasjonen til å være rettferdige.

Det tror et tverrfaglig forskerteam sammensatt av antropologer og økonomer etter å ha studert 2 100 mennesker i 15 ulike samfunn, med alt fra 20 til 10 000 mennesker.

I diskusjonen om hvordan motivasjonen for å handle rettferdig oppsto, mener noen forskere at det må ha utviklet seg i småsamfunn allerede før siste istid. Slektskap og gjensidighet var viktig for familiens overlevelse.

Ifølge de nye funnene, som nylig ble publisert i magasinet Science, kan det derimot se ut til at mye av normdannelsen for rettferdighet og rimelighet har utviklet seg senere.

Markeder krevde

Den kanadiske antropologen John Heinrich og kollegaene, som står bak studien, tror at utviklingen av handelssamfunn gjennom de siste 10 000 årene har krevet av folk at de følger visse normer.

- Samfunnsutviklingen har involvert en utbredelse av normer og institusjoner som har tilrettelagt best for utveksling og samhandling i sosioøkonomiske sfærer. Det vil si sfærer som går utenfor helt lokale nettverk og varige slektsrelasjonene.

Det sier professor i antropologi ved University of British Columbia, Joe Heinrich, i en pressemelding fra universitetet.

Slike sosioøkonomiske sfærer som større markedssamfunn har, fantes det ikke mye av før omtrent for 10 000 år siden, skriver forskerne i artikkelen.

Derfor mener de at resultatene av undersøkelsene deres er et argument for at rettferdighet kan ha blitt utviklet i nettopp transaksjoner i slike samfunn.

Testet flere samfunn med pengeleker

For å finne forskjellen mellom samfunn med og uten markedstilpasning, gjorde forskerne atferdseksperimenter på mennesker i ulike samfunn i verden, i Afrika, Nord- og Sør-Amerika, Oseania, Ny Guinea og Asia - med ulike måter å tjene til livets opphold på.

Forskerne bruker begrepet ”fairness” i sin artikkel, som kan oversettes med rettferdighet eller rimelighet, og det var slik atferd i pengetransaksjoner som forskerne ville måle.

Forsøkene hadde en lekende form, der deltakeren skulle velge hvor stor del av en pengesum de ville gi til en ukjent mottaker.

I noen av lekene fikk en tredje deltaker muligheten til å betale en sum av eksperimentpengene for å straffe den første deltakeren, hvis han eller hun syntes at vedkommende hadde gitt bort for lite av pengene.

I eksperimentene ble det bruktd ekte penger, og summene varierte basert på de forskjellige menneskenes daglige inntjening.

Funnene antyder at menneskene som levde i de minste samfunnene, og ikke var integrert i noe markedssystem, trekk som også samfunn for inntil 10 000 år siden manglet, var mindre villige til å gi bort en stor del av pengene i eksperimentet, ifølge pressemeldingen.

Studien antydet dessuten at de samme menneskene sjeldnere enn folk fra store samfunn med høy markedsintegrasjon, ville straffe de som ga lite penger til andrepart.

Ikke snakk om ren godhjertethet

Ved å se på ulik atferd i forskjellige samfunn i vår tid, mener forskerne at de har et godt argument for at motivasjonene for å handle rettferdig etter forskernes begreper, antakelig oppsto med utviklingen av større samfunn.

Dette kan også ha noe med at man i større samfunn, må ha hardere straffer overfor innbyggerne for dårlig oppførsel, skriver de.

Grunnen er at uformelle konsekvenser som det å få et dårlig rykte har mindre å si for hvilke normer som blir dannet, jo større samfunnet blir, skriver forskerne i artikkelen i Science.

Å tilhøre en verdensreligion, trekker de også inn som en parallell faktor for denne normdannelsen, som de mener utviklet seg i takt med størrelsen på samfunn. 

Konkurransen innad i samfunnene kan ha gitt fordel til de religionssystemene som vekket prososial atferd i hos mennesker i store samfunn, skriver forskerne.

Kulturkræsj?

Det er ikke så rart hvis sterkt markedstilpassede mennesker stoler mer på et system med en anomym mottaker, enn de med mindre markedstilpasning, mener Harald Aspen, som er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt på NTNU.

Han synes imidlertid heller ikke at de kanadiske forskerne helt har tatt høyde for at knapphet på goder kan ha motivert noen av menneskene i studien til å handle mindre ”rimelig” i eksperimentet.

- De har jo forsøkt å kontrollere for dette når de har satt pengesummen til å være en dagslønn, men ikke alle kan risikere en dagslønn, sier han.

- I Norge har kanskje ikke en dagslønn betydning for om vi kan kjøpe mat i morgen. Det kan det ha i andre samfunn, og kanskje spesielt i et samfunn som er lite markedsorientert.

- Litt gammeldags tankegang

Aspen mener dessuten at man lett kan komme langt bort fra virkeligheten når man sammenligner et såkalte ”enkle” samfunn og ”avanserte” samfunn, og lager statistikk av det.

- Det er litt gammeldags at forskere drar og finner det minst markedsorienterte samfunnet, for så å måle dette mot de mest markedsorienterte, for å finne det såkalt opprinnelige, sier Aspen.

- Den kjente antropologen Johannes Fabian har kritisert tankegangen som setter mennesker i enklere samfunnsformer ut av vår egen tid. De gis ikke muligheten til å være deltakere i den moderne tiden, og det er litt det som skjer i denne studien, sier Aspen til forskning.no.

Kilder:

Pressemelding fra University of British Columbia

J. Heinrich. Markets, Religion, Community Size and the Evolution of Fairness and Punishment. Science, 19. mars 2010.