Sist uke kunne forskning.no fortelle at sjimpanser innhar en egenskap vi lenge har trodd var forbeholdt oss mennesker, nemlig altruisme.

Denne uken melder Nature at en ny studie har påvist samme tendenser hos våre noe fjernere slektninger rottene.

Kultur og/eller evolusjon

- Omsorg for andre kan forklares både gjennom kulturelle faktorer og som et resultat av evolusjon. Men hvis liknende adferd ogå finnes hos andre dyr enn oss mennesker, blir evolusjonære forklaringer straks mer sannsynlige, sier mannen bak studien, Michel Taborsky ved Universitetet i Bern.

Studien omhandler et fenomen kalt «generell gjensidighet», en form for godhet ikke rettet mot ett bestemt individ, men mot alle medlemmer av en gruppe.

Kontrollerte forsøk med mennesker har vist at denne typen adferd lar seg påvirke. Et eksperiment har for eksempel vist at folk som finner penger, er mye mer tilbøyelige til å hjelpe folk, gjerne helt fremmede, etterpå.

Vi kan selvfølgelig si at vi gjør dette fordi vi er glade. Men hvorfor skal denne glade følelsen gjøre oss gavmilde og hjelpsomme? Ligger det dypere kulturelle eller evolusjonære mekanismer bak?

Hjelper fremmede

Taborsky regisserte et liknende scenario med rotter i rollene. Han trente først opp noen rotter til å gi mat til andre rotter. Dette fikk han til ved å trene dem til å trekke i en spak som ikke ga mat til dem selv, men derimot til naborotta.

Deretter kunne han vise at mottaker-rotta ble 20 prosent mer tilbøyelig til å dele maten sin med en annen, tredje og helt ukjent rotte, som ikke hadde mottatt noen slik mild gave.

Taborsky sier til Nature at han er overbevist om at denne formen for «generell gjensidighet» er langt mer utbredt enn vi tror, og ikke begrenset til rotter og mennesker. Han mener det ligger en evolusjonær mekanisme bak det hele.

Hvorfor er vi snille?

Evolusjonsbiologene har lenge stridd med spørsmålet om hvorfor dyr og mennesker er snille mot hverandre.

Selv om vulgær-versjonen av evolusjonsbiologien sier «Survival of the fittest» - «Den sterkeste overlever» i en enda dårligere norsk oversettelse, ser vi ofte det motsatte i naturen:

Dyr samarbeider og utviser godhet. Vi snakker nå om dyr av samme art, samarbeid mellom arter kan forekomme, men er langt mer kontroversielt - og et helt annet spørsmål. Vi lar det ligge i denne omgang.

Forklaringene på denne typen sosial adferd er at todelt. Den ene går på at samarbeid gir styrke og trygghet, trygghet i flokken.

Den andre går på at dyrene ofte hjelper sine slektninger, hvilket gir god evolusjonær effekt når du dermed hjelper flere av de samme genene som du selv har, videre nedover generasjonene.

Men hvorfor skal ei rotte gi mat til en helt ukjent? Og hvorfor skal den gi mer mat videre når den har mottatt gratis mat selv? Vi har antagelig å gjøre med tilpasninger som styrker din sosiale trygghet.

Forskjell på snillhet

Forskerne skiller mellom «direkte gjensidighet» og «generell gjensidighet». Den første er hjelpsomhet overfor bestemte individer.

Den krever høy intelligens, dyrene må kjenne hverandre og de må huske hvordan dette bestemte individet har oppført seg tidligere, slik at det kan vurdere om det er verdt å dele mat med det.

Denne formen for altruisme har følgelig ikke vært vitenskapelig påvist så ofte, men vi kan se den i flokker av intelligente dyr, hvor det kan utvikle seg vennskap, tilsynelatende uavhengig av slektskap.

Den andre formen, som er den vi snakker om her, baserer seg på at et dyr slutter, på grunnlag av sin siste opplevelse med et individ i en gruppe at alle individene i gruppen er slik.

Ei rotte gir deg mat, altså er dette snille rotter, som det lønner seg å være snill mot. Jeg får, gir og får igjen…

Det eneste dyret trenger å huske i et slikt tilfelle er det siste som skjedde den - kanskje gjennom en følelse av lykke. Det er en mye enklere mekanisme, og dermed er det større sjanse for at den kan være evolusjonært viktig, sier Tabosky til Nature.

Han mener imidlertid å ha sett begge typene gjensidighet hos rottene sine. I tillegg til at rottene ble 20 prosent mer tilbøyelige til å spandere på fremmede etter selv å ha mottatt gratis mat, ble de mer enn 50 prosent mer tilbøyelige til å belønne den rotta som ga dem mat!