En av våre tidlige slektninger var
ikke større enn en binders. Det vet vi på grunn av en godt bevart skalle som
ble funnet i Kina i 1985.
Dyret som levde side om side med
dinosaurene for 195 millioner år siden, har fått navnet Hadrocodium wui.
Nå mener forskere at skallen til
disse små dyrene kan være med på å forandre historien om pattedyrenes evolusjon.
Nøkkelen ligger i kinnbeinet,
hevder de.
Skannet flere skaller
Et kjennetegn for pattedyr er nemlig
at de har færre bein i kjeven enn reptiler.
Før har forskere trodd at dette
førte til et kraftigere bitt hos pattedyr.
Det stemmer ikke, ifølge forskerne bak den nye studien.
De binders-små slektningene våre
er de eldste skapningene vi har funnet med enklere kjeve.
Ved å CT-skanne den knøttlille
skallen, kunne forskerne gjenskape den digitalt.
Det samme gjorde de med skallene til fem
andre fossiler av pattedyrlignende dyr og tre nålevende pattedyr.
Endret hvordan skallen blir belastet
Forskerne brukte altså CT-bildene til å
lage digitale modeller av skallene.
Slik kunne forskerne etterligne hva som
skjedde når dyrene spiste.
Da fant de ut at evolusjonen
av kjevene slett ikke ga pattedyrene et kraftigere bitt.
Istedenfor handlet forenklingen
av kjevebeina om hvordan skallen ble belastet.
Tyggingen ble mer skånsom for
hjernen
Det var spesielt kinnbeinet eller det som kalles kjevebuen, som fikk gjennomgå.
Annonse
Dette benet fikk rett og slett kjørt seg da de tidlige pattedyrene spiste.
Men dette kan ha fjernet tygge-påkjenningen fra andre deler av skallen.
− Stresset fra spisingen ble
omdirigert fra den delen av skallen som huser hjernen til ytterkantene av
skallen, sier en av forskerne bak studien, Stephan Lautenschlager, i en
pressemelding fra University of Birmingham.
Altså ble tyggingen samtidig mer skånsom for hjernen.
− Skeptisk
Dette kan ha gitt pattedyrenes
forfedre en stor fordel. Nemlig at de kunne utvikle en større hjerne.
Jørn Hurum, professor i paleontologi
ved Naturhistorisk museum, er ikke overbevist.
−
Det er en god ide, men jeg er litt skeptisk. Det er for dårlig oppløsning på
CT-skannene de bruker, sier han til forskning.no.
Selv
om de digitale skallene ser fancy ut, er de altså upresise.
Går glipp av hvordan knoklene henger sammen
Den
dårlige oppløsningen gjør at de går glipp av noe essensielt. Nemlig hvordan
knoklene henger sammen.
−
De har bare sett på formen av hele hodet. De ser ikke på hvilke knokler som
sitter godt sammen og hvem som bare «slærker». Da går de jo glipp av hvor
kreftene belaster mest i skallen, sier Hurum.
Annonse
Samtidig skjer det mye spennende forskning om våre fjerne forfedre i
disse dager, forteller han.
−
Før trodde vi de bare var små, forskremte dyr som passet seg for dinosaurene.
Noen pattedyr spiste små dinosaurer
De
siste 15−20 årene med fossilfunn har derimot vist at ikke alle var små. Noen
var like store som grevlinger, og noen minnet om flyveekorn.
− De fleste var nok på rotte- og musestørrelse. Noen spiste planter,
noen insekter og noen frukt. Mens de på grevlingstørrelse spiste små dinosaurer,
forteller paleontologen.
Zhe-Xi Luo mfl: A New Mammaliaform from the
Early Jurassic and Evolution of Mammalian Characteristics. Science, mai 2001. Sammendrag.
https://doi.org/10.1126/science.1058476