Annonse
Skallen til en av våre tidlige slektninger har blitt gjenskapt digitalt.

Kan en 200 millioner år gammel skalle endre pattedyrenes historie?

En enklere kjeve kan ha tillatt større hjerne hos pattedyrene, antyder en ny studie. − Jeg er litt skeptisk, sier professor i paleontologi Jørn Hurum.

Publisert

En av våre tidlige slektninger var ikke større enn en binders. Det vet vi på grunn av en godt bevart skalle som ble funnet i Kina i 1985.

Dyret som levde side om side med dinosaurene for 195 millioner år siden, har fått navnet Hadrocodium wui.

Nå mener forskere at skallen til disse små dyrene kan være med på å forandre historien om pattedyrenes evolusjon.

Nøkkelen ligger i kinnbeinet, hevder de.

Dyrene vi pattedyr slekter på, lignet fortsatt en del på reptiler. Hadrocodium wui spiste trolig insekter. De la også egg, slik som pattedyret nebbdyr i Australia gjør i dag.

Skannet flere skaller

Et kjennetegn for pattedyr er nemlig at de har færre bein i kjeven enn reptiler.

Før har forskere trodd at dette førte til et kraftigere bitt hos pattedyr.

Det stemmer ikke, ifølge forskerne bak den nye studien.

De binders-små slektningene våre er de eldste skapningene vi har funnet med enklere kjeve.

Ved å CT-skanne den knøttlille skallen, kunne forskerne gjenskape den digitalt.

Det samme gjorde de med skallene til fem andre fossiler av pattedyrlignende dyr og tre nålevende pattedyr.

Endret hvordan skallen blir belastet

Forskerne brukte altså CT-bildene til å lage digitale modeller av skallene.

Slik kunne forskerne etterligne hva som skjedde når dyrene spiste.

Da fant de ut at evolusjonen av kjevene slett ikke ga pattedyrene et kraftigere bitt.

Istedenfor handlet forenklingen av kjevebeina om hvordan skallen ble belastet.

Tyggingen ble mer skånsom for hjernen

Det var spesielt kinnbeinet eller det som kalles kjevebuen, som fikk gjennomgå.

Dette benet fikk rett og slett kjørt seg da de tidlige pattedyrene spiste.

Men dette kan ha fjernet tygge-påkjenningen fra andre deler av skallen.

− Stresset fra spisingen ble omdirigert fra den delen av skallen som huser hjernen til ytterkantene av skallen, sier en av forskerne bak studien, Stephan Lautenschlager, i en pressemelding fra University of Birmingham.

Altså ble tyggingen samtidig mer skånsom for hjernen.

− Skeptisk

Dette kan ha gitt pattedyrenes forfedre en stor fordel. Nemlig at de kunne utvikle en større hjerne.

Jørn Hurum, professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum, er ikke overbevist.

− Det er en god ide, men jeg er litt skeptisk. Det er for dårlig oppløsning på CT-skannene de bruker, sier han til forskning.no.

− Vi er på begynnelsen av et nytt bilde av våre forfedre, sier Jørn Hurum. Men ikke bare på grunn av denne studien.

Selv om de digitale skallene ser fancy ut, er de altså upresise.

Går glipp av hvordan knoklene henger sammen

Den dårlige oppløsningen gjør at de går glipp av noe essensielt. Nemlig hvordan knoklene henger sammen.

− De har bare sett på formen av hele hodet. De ser ikke på hvilke knokler som sitter godt sammen og hvem som bare «slærker». Da går de jo glipp av hvor kreftene belaster mest i skallen, sier Hurum.

Samtidig skjer det mye spennende forskning om våre fjerne forfedre i disse dager, forteller han.

− Før trodde vi de bare var små, forskremte dyr som passet seg for dinosaurene.

Noen pattedyr spiste små dinosaurer

De siste 15−20 årene med fossilfunn har derimot vist at ikke alle var små. Noen var like store som grevlinger, og noen minnet om flyveekorn.

− De fleste var nok på rotte- og musestørrelse. Noen spiste planter, noen insekter og noen frukt. Mens de på grevlingstørrelse spiste små dinosaurer, forteller paleontologen.

Etter at dinosaurene døde ut, utviklet flere av pattedyrene seg til større dyr.

Referanser

Zhe-Xi Luo mfl: A New Mammaliaform from the Early Jurassic and Evolution of Mammalian Characteristics. Science, mai 2001. Sammendrag. https://doi.org/10.1126/science.1058476

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS