Det er en utbredt misforståelse at mennesket stammer fra apene. Men faktisk stammer både aper og mennesker fra en helt annen stamfar.(Foto: mmatee / Shutterstock / NTB)
Hva var menneskets tidligste kjente stamfar?
SPØR EN FORSKER: Mennesket har eksistert i tusenvis av år, men hvis vi går flere millioner år tilbake i tid, til den gangen dinosaurene levde – hvem er da egentlig stamfaren vår?
Jonas SindbergØstergaardREDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK
Videnskab.dk har fått et spørsmål til postkassen sin fra Jonas, som spør: «Hvem var menneskets tidligste kjente stamfar?»
For å lære mer om det har de fått tak i paleontolog og vitenskapelig leder hos danske Geomuseum Faxe, Jesper Milán.
Dinosaurene dominerte
For 66 millioner år siden finner vi det første eksempelet på en primat – en underkategori blant pattedyr som blant andre rommer aper og mennesker – og dermed menneskets stamfar.
– De første dyrene som vi er helt trygge på er primater, er kjent fra rett etter krittiden. En av de første ble funnet i Montana og kalles Purgatorius. Det er en om lag 66 millioner år gammelt gnagerlignende dyr på størrelse med en rotte, men altså likevel en primat, forteller Milán.
Men det har ikke vært en enkel tilværelse for de små pattedyrene. I krittiden var det dinosaurene som hersket på jorden, og det ga mindre plass til pattedyrene.
Faktisk begynner de tidlige pattedyrenes historie en god stund før dinosaurene. Mange millioner år før krittiden var det pattedyrene som styrte jorden. Den gangen var de virkelig tallrike – og noen av dem var kjempestore.
– De forsvant imidlertid da dinosaurene tok makten på slutten av triastiden (for om lag 200 millioner år siden, red.) fordi de behersket de økologiske nisjene på land bedre. Pattedyrene var forvist til et liv i underskogen. Stakk de hodet opp fra hullene sine, ble de spist, sier Milán.
Selv om de levde en undertrykket tilværelse i dinosaurenes skygge, var i slutten av krittiden at forfedrene til de moderne pattedyrene oppsto. Det kan vi konkludere ut fra fossiler fra perioden.
De geologiske periodene
Her får du en liten oversikt ovr de geologiske periodene og hvilke dyr som levde i dem.
Triastiden begynte for 251 millioner år siden og strakte seg til for om lag 201 millioner år siden. Det var det første av tre tidsaldre som har blitt kalt for dinosaurenes tidsaldre. Det var imidlertid først i slutten av triastiden at dinosaurene egentlig tok makten. Før det hadde pattedyrene et stort nærvær og var mye større enn under dinosaurenes storhetstid.
Juratiden ligger mellom om lag 201 millioner år og omkring 145 millioner år tilbake. I den perioden dominerte dinosaurene, og det var blant annet da den 20 meter lange pliosaurusen levde – det største rovdyret noen gang.
Krittiden startet for om lag 145 millioner år siden og varte fram til for 66 millioner år siden. Det er i slutten av denne perioden dinosaurene dør ut, men det er også da vi finner menneskets tidligste kjente stamfar i form av de første primatene.
Kilde: Jesper Milán
Den første primaten
Fossilet av Purgatorius, som man fant i Montana i USA, var de første primatenes stamfar. Paleontologer har imidlertid funnet veldig få fossiler, faktisk et antall som kan telles på bare to hender – så man vet ikke mye om dem.
– Alle pattedyrene i den perioden var veldig små. Typisk på størrelse med mus og rotter og derfor med et veldig lite potensial for å bli bevart som fossil. Vi har mest av alt bare løse og veldig små tenner fra dem, forklarer Milán.
Ut fra de få fossilene som er bevart, kan man imidlertid konkludere med at det er snakk om et spissmuslignende dyr.
– Selv om de er forfedre til alle de store dyrene som vi kjenner i dag, var de egentlig noen bitte små dyr. Man har først og fremst funnet kjever og tenner, og tennene er omkring én millimeter lange. Så man må ha flaks hvis man skal gjøre et slikt funn, konstaterer Milán.
Forfedrene våre har altså vært noen ganske små pattedyr som har levd i det skjulte. Ut fra tennene har paleontologer kommet frem til at de har kunnet spise både insekter og planter, bær og frukt. Og så har de levd i det skjulte.
Helt til den femte masseutryddelsen ble satt i gang av det man mener var et gigantisk meteornedslag på den meksikanske Yucatán-halvøya.
Slik kan Purgatorius ha sett ut.(Illustrasjon: Andrey Atuchin)
Den femte masseutryddelsen
Etter den femte masseutryddelsen, da dinosaurene døde ut, gikk det raskt. Nå var det plutselig plass til pattedyrene, og de var klare til å erobre og skape den verden vi kjenner i dag.
Annonse
Deretter utviklet pattedyrene seg i alle mulige retninger og ga til syvende og sist pattedyrene det enorme mangfoldet vi kjenner i dag.
Jesper Milán forklarer at man kan forstå pattedyrenes utvikling og historie ved å tenke på det som en busk.
– Noen greiner i busken blir kløvdyr, andre elefanter, hester og gnagere og så er det den gruppen som blir primater. Det er en grein i den store busken som så forgreiner seg og fører til mennesket, sier Milán.
Buskens rot er i dette bildespråket de spissmuslignende dyrene, for eksempel Purgatorius.
– Fra roten utvikler pattedyrgreiner seg ut i alle retninger. Alle sammen fra disse små formene, sier Milán.
