”Synet av en påfugl gir meg mareritt.”

Psykologen David M. Buss åpnet sitt foredrag på Universitetet i Oslo mandag denne uka med dette sitatet fra Darwin, uttalt på et tidspunkt da evolusjonens far ennå ikke hadde utvidet sin evolusjonsteori til å inkludere seksuell seleksjon.

Hvordan forklare påfuglens fargerike stjert, som både koster å vedlikeholde og gjør fuglen ekstremt lett å se for rovdyr?

Evolusjonspsykologi kan i dag kanskje sammenlignes med evolusjonsteorien i andre halvdel av 1800-tallet:

Det er et felt i fremgang, men som stadig kritiseres av andre forskere. Kritikerne mener forklaringer basert på urmenneskers instinkter og innlærte rutiner er for enkle i en moderne verden.

Buss, en av forskerne som har bygget opp feltet fra bunnen, har lite til overs for delingen mellom evolusjon og biologi på den ene siden og psykologi på den andre:

– Det er ikke noe som heter ikke-evolusjonær psykologi. Alt det sosiale vi skaper er produkter av vår utviklede psykologi. Du kan ikke forklare kultur uten å forstå vår evolusjonære psykologi, sa han til forskning.no etter foredraget.

Forskjellig biologi, forskjellig atferd

Buss er en slags superstjerne på sitt felt. Før foredraget begynte ble ordet rockestjerne hvisket blant publikum, og studenter fikk lærebøkene sine signert etter seansens slutt.

I sin egen forskning har Buss konsentrert seg om menneskelige paringsstrategier og voldelig atferd. Hva gjør at kvinner og menn velger forskjellige partnere, hvorfor dreper menn kvinner – og så videre.

• Les også: Joda, størrelsen teller faktisk

Menn og kvinner har forskjellige partnerpreferanser blant annet fordi de har forskjellige biologiske faktum å forholde seg til, mener evolusjonspsykologen. En kvinne kan lage ett barn på ni måneder, en mann kan potensielt lage hundrevis i samme tidsrom.

Et klassisk eksempel på grunnleggende kjønnsforskjeller innen seksualitet er den såkalte Florida-studien, fortalte Buss under foredraget.

Studien er oppkalt etter delstaten der det forskningsetiske regelverket gjorde eksperimentet mulig:

På et universitet fikk forsøksdeltagere beskjed om å gå bort til medstudenter av motsatt kjønn, fortelle dem at de hadde lagt merke til dem rundt om på campus, og så spørre dem om en av tre ting:

Enten om de ville bli med på en date, eller om de ville bli med dem hjem, eller rett og slett om de ville ha sex med dem.

Kvinner som ble spurt svarte ja til en kaffe i rundt halvparten av tilfellene, til å bli med hjem i seks prosent av tilfellene, og til å ha sex med fyren i null prosent av tilfellene.

For menn var de tilsvarende tallene 50 prosent, 69 prosent og 75 prosent.

– For de av dere som tror at menn og kvinner er identiske i sin seksuelle psykologi, vil jeg gjerne understreke disse tallene, sa Buss.

Kan undertrykkes av kultur

Studien høstet latter fra tilhørerne, men også noen kritiske bemerkninger. Hva med for eksempel seksuell moral? Kan det ikke tenkes at det er forventninger til hvordan kvinner skal oppføre seg som gjør at de takker nei til sex mer enn menn?

Et gjentagende tema på foredraget var nemlig de problemstillingene vi ble kjent med i NRK-programmet Hjernevask: Er vi arv eller miljø? Hvor mye kontroll har vi over egen atferd? Er det biologer eller kjønnsforskere som forstår kjønnsforskjeller best?

Ifølge Buss er det ingen forskningsmetode som er perfekt. Men, sier han, Florida-studien er gjentatt ”mer enn et dusin ganger”, med omtrent samme resultat.

– I forskjellige kulturer og med ulike metoder kan du få en viss prosentandel av kvinner til å si ja, tre eller fire eller fem prosent. Men avstanden opp til menns svarprosent er fortsatt stor, sier han til forskning.no.

– Vil det aldri være kulturelle eller sosiale press, for eksempel fra religion, som er så sterke at de kan drukne ut tillærte evolusjonære prosesser?

– Jo da, det kan være, men det gjelder jo for alt – på samme måte som at vi kan lage friksjonsfrie miljøer slik at vår evolusjonære tilbøyning til å få træler på hendene blir undertrykket, sier Buss.

– Du kan ta en kvinne eller manns naturlige begjær, og gjennom religiøse eller andre begrensninger styre hva de får muligheten å utleve. Det skjer også hele tiden. Det meste av vår tillærte psykologi ligger slumrende.

– Bedre empirisk belagt enn annen samfunnsvitenskap

En del kritikk mot evolusjonspsykologi rettes mot såkalte ”just so”-stories – historier som virker sannsynlige som en fortelling, men som ikke kan verifiseres. Det gjelder for eksempel teorien om at kvinner liker rosa fordi babyer er rosa.

Buss selv har lite til overs for slike historier, med mindre de er utgangspunktet for noe mer:

– Det er forskning av god og dårlig kvalitet i alle fagfelt, også evolusjonspsykologi, og vi må holde forskningen til skikkelige standarder. Det holder ikke bare å ha en historie. Du må forme hypoteser som kan testes empirisk, og de hypotesene må ha konsekvenser som også kan testes, sa han.

• Les også: - Fordommer holder kvinner ute av akademia

På nettopp det punktet mener Buss likevel at han og hans kolleger klarer seg bedre enn de fleste samfunnsvitenskaper:

– Fordi evolusjonspsykologi historisk sett har vært veldig kontroversielt, er det i mange akademiske sirkler holdt til enda høyere standarder enn andre fagfelt. Det er ikke nok å gjøre studiene i bare én kultur, du må gjenta den i mange forskjellige kulturer. Ikke bare én metode, du må bruke mange. Så kvaliteten på empirien i evolusjonspsykologien er faktisk litt høyere, sa han.

Annen psykologisk forskning slipper lettere unna, mener Buss: For dem holder det med én studie av en tilfeldig gruppe bachelorsgradsstudenter.

– Jeg mener definitivt at vi holdes til en høyere standard, men det er helt greit. Jeg mener alle bør holdes til de standardene.

Kvinnelig orgasme er en påfugl

Darwin fikk til slutt inkludert påfuglene i sin teori, da overlevelsesseleksjon fikk selskap av seksuell seleksjon i teoriens verktøykasse.

Så hva er evolusjonspsykologiens påfugler? Hva er det i vår menneskelige atferd som simpelthen ikke gir mening ennå?

– Et mysterium er den kvinnelige orgasme. Ingen har klart å forklare den fullstendig ennå, sier Buss.

Ingen vet helt hvorfor den kvinnelige orgasme er så vanskelig å oppnå, og hvorfor mange ikke når den i et vanlig samleie. Det finnes pattedyrarter der hunnen fysisk er ute av stand til å få orgasme, og rundt 10 prosent av kvinner kan heller ikke nå klimaks.

• Les også: Orgasmehjelp etterlyses

Dermed er det vanskelig å bruke klassiske evolusjon – at den styrker båndet mellom partnere, eller at den på en annen måte hjelper reproduksjonen – for å forklare fenomenet.

– Det vi faktisk vet noe om er veldig lite, sammenlignet med det vi ikke vet noe om. Vi kjenner ikke til mesteparten av vår utviklede psykologi, avslutter Buss.

Les mer:

Hjemmesidene til David M. Buss finner du her