Annonse

Om ti år kan bananene være borte

Bananen. En selvfølge på ethvert fruktfat, og temmelig tatt for gitt. Men se nøye på den gule kroken - snart kan den være borte, skriver New Scientist.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Avlinger verden over trues nemlig av sopp, og panamasyken og svart sigatoka herjer blant bananplantene. I virkeligheten er nemlig bananplantene en gjeng med hjelpeløse mutanter som ikke har paret seg på tusenvis av år.

Hvorfor sex er smart

Enhver vanlig art parer seg, har kjønnet formering, og utveksler dermed gener i ett kjør. Det betyr at det lages uendelig mange genkombinasjoner, og alle individene er litt forskjellig fra hverandre.

I dette mylderet av varianter er det nesten alltid noen som er motstandsdyktig mot store epidemier. Dermed er det alltid noen som overlever, formerer seg, og fyller hullet etter de som strøk med.

Innen jordbruket går det til og med an å være føre var, og dyrke fram varianter som er motstandsdyktige mot pester som herjer i andre områder på kloden. Bananbøndene, derimot, har et kjempeproblem.

Eldgamle kloner

Banantrærne er nemlig en gigantisk gjeng med kloner. Det hele startet en gang for 10 000 år siden, da ett eller annet menneske snublet over et banantre med en mutasjon, en slags feil i genene. Treet bar nemlig sterile frukter uten frø inni.

Det er selvfølgelig en fordel når man har tenkt å spise frukten, så urmennesket plantet like gjerne stiklinger av det muterte treet. Så tok andre folk stiklinger av dem igjen, og slik har det gått helt fram til i dag.

Banantrærne verden over er kloner av dette ene treet, og genene er alt annet enn varierte. Sjansen for å finne motstandsdyktige planter er dermed liten, og skulle man finne noen, møter man et nesten like stort problem.

Bananplantene er sterile, og dermed er det umulig å spre motstandsgener blant bananplantene ved å krysse dem med resistente varianter.

Krise - igjen!

På 50-tallet herjet panamasyken i plantasjene, i noe som lignet en ren
bananmassakre. Den vanlige Gros Michel-bananen ble regelrett utryddet, men heldigvis viste det seg at en sidevariant var motstandsdyktig. Cavendish-bananen kunne ta over for sine døde slektninger.

Nå truer imidlertid både panama- og sigatokasoppen avlingene på nytt, og bøndene bruker enorme mengder sprøytegift. Men kampen mot soppen hardner til, og så snart man innfører et nytt sprøytemiddel, utvikler soppen motstandskraft mot giften.

Franske forskere mener hele bananbutikken kan være nedlagt om ti år, hvis vi ikke passer på. Det er jo trist for våre fruktfat, men langt mer alvorlig er det for alle de menneskene som er avhengig av bananen, for å spise seg mette eller tjene til livets opphold.

Vitenskapsfolk verden over leter etter løsninger på den truende krisa. Genteknologi er en av mulighetene, men folk flest er fremdeles skeptisk overfor genmanipulerte matvarer.

Om noen år kan det imidlertid se ut som om det er det eneste de kan få.

New Scientist

Powered by Labrador CMS