Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Et åpenbart eksempel på «uintelligent design» i menneskekroppen er at kvinnene har en trang fødselskanal, som gjør barnefødsler både farligere og mer smertefulle enn hos andre arter.
Et åpenbart eksempel på «uintelligent design» i menneskekroppen er at kvinnene har en trang fødselskanal, som gjør barnefødsler både farligere og mer smertefulle enn hos andre arter.

– Evolusjonens feilskjær motbeviser teorien om intelligent design

Du trenger ikke se lenger enn til menneskekroppen for å finne eksempler på at evolusjonen har frembrakt en rekke dårlige konstruksjoner.

Publisert

De som tror på intelligent design mener at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig. Det må stå noen bak. Det kalles også kreasjonisme: at universet og alt liv er skapt slik det står i bibelen.

Et åpenbart eksempel på «uintelligent design» i menneskekroppen er at kvinnene har en trang fødselskanal, som gjør barnefødsler både farligere og mer smertefulle enn hos andre arter.

Kroppene våre klarer heller ikke å produsere det livsviktige C-vitaminet, slik andre pattedyr gjør.

– Derfor må vi enten få i oss C-vitamin gjennom maten eller dø av skjørbuk. Det er urimelig å påstå at det kan være resultatet av et intelligent design, mener professor Glenn-Peter Sætre. Han jobber på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Det kan være farlig å spise

Glenn-Peter Sætre forsker på evolusjonen.
Glenn-Peter Sætre forsker på evolusjonen.

Men evolusjonens tabber stopper ikke der: Menneskekroppen er til og med konstruert slik at det kan være farlig å spise. Både maten som skal ned til magen og lufta som skal inn i lungene kommer jo inn gjennom det samme svelget. Maten og lufta holder følge helt ned til der hvor luftrøret og spiserøret skiller lag. Hva som havner hvor styres av en klaff – epiglottis – som ofte er litt for treg. Hvis maten havner i luftrøret, kan du rett og slett dø av det.

Det hadde vært smartere hvis maten og lufta kom inn i menneskekroppen via helt separate kanaler, sånn som hos hvalene. De har utviklet pustehull på toppen av hodet, slik at de ikke trenger å ha hele hodet over vann for å få luft i lungene. Samtidig er hvalenes luftrør helt atskilt fra spiserøret, slik at de ikke får mat eller vann i lungene når de dykker.

Hos menneskene må vi isteden bruke Heimlichs manøver, hvis det går galt og maten havner i «vrangstrupen».

– Jeg kan også nevne visdomstennene som eksempel på en dårlig konstruksjon i menneskekroppen. De har dårlig kvalitet, og det er ofte ikke plass til dem i kjeven. Og hva skal vi med blindtarmen? Den har ingen funksjon og kan som kjent lett bli betent. En ingeniør kunne funnet bedre løsninger på mye av dette, tilføyer Sætre.

Den fantastiske evolusjonen

Professor Sætre mener for all del ikke at evolusjonen er en elendig prosess. Den har jo for eksempel gitt verden fantastiske og varierte skapninger som tigeren, blåhvalen og finkene på Galapagosøyene.

Poenget hans er isteden at evolusjonen ikke er framsynt eller intelligent. Det finnes ingen plan som styrer evolusjonens retning.

Charles Darwins evolusjonslære ble formulert i boka Artenes opprinnelse i 1859 og regnes som et av vitenskapens største fremskritt gjennom tidene. Ifølge evolusjonslæren har alt liv på jorda oppstått ved en endringsprosess fra tidligere eksisterende former. Selve endringsprosessen kalles altså for evolusjon.

Fødselskanalen kunne vært smartere

Den menneskelige fødselskanalen er et åpenbart eksempel på en suboptimal løsning. Den fungerer godt nok til at menneskene klarer å overleve, reprodusere og befolke jorden. Samtidig risikerer både kvinner og barn livet ved hver eneste fødsel som foregår uten medisinsk tilsyn. Ifølge Verdens helseorganisasjon ligger dødsraten i flere afrikanske land uten tilgang til vestlig medisin opptil cirka 200 ganger høyere enn i Norge.

Fosteret må ikke passere gjennom en trang åpning i skjelettet på vei ut. Løsningen er keisersnitt.
Fosteret må ikke passere gjennom en trang åpning i skjelettet på vei ut. Løsningen er keisersnitt.

Årsaken er at evolusjonen bare har klart å lage et slags kompromiss mellom flere ulike hensyn, forklarer Glenn-Peter Sætre.

– Problemet er at fødselskanalen passer gjennom bekkenet, hvor det er begrenset med plass. Men samtidig har evolusjonen utstyrt mennesket med stor hjerne – som trenger et stort kranium for å få plass. Kraniet kan rett og slett ikke passere gjennom bekkenet hvis det blir for stort. Dermed har evolusjonen gitt oss en løsning som gjør at mennesker føder barn på et mye mer prematurt stadium enn det sjimpanser og gorillaer gjør, forklarer Sætre.

En ingeniør ville gjort det bedre

Men det finnes en grense for hvor tidlig født en baby kan være, og det finnes åpenbart også en grense for hvor stort bekkenet kan være.

– Man vet ikke helt hva som er den viktigste begrensningen her, men man kan jo tenke seg at det vil bli vanskelig å gå oppreist på to bein med et veldig bredt bekken, mener Sætre.

En kreativ «designer» eller ingeniør ville ikke hatt store problemer med å finne på en annen løsning. Barnefødslene kunne gått mye lettere hvis fødselskanalen munnet ut litt høyere opp på kroppen, i det beinfrie området mellom bekkenet og ribbeina. Der trenger ikke fosteret passere gjennom en trang åpning i skjelettet på veien ut.

Denne løsningen er allerede utviklet av mennesker og heter keisersnitt.

– Men det er svært mange mutasjoner som skal til for å komme dit, så jeg tviler på at evolusjonen klarer å komme fram til den løsningen, kommenterer Sætre.

Intelligent design er uvitenskapelig

Darwins evolusjonsteori er både berømt og anerkjent i vide kretser, men særlig i USA er det et stort antall mennesker som mener at det må finnes en intelligens og en designer bak skaperverket. Tilhengerne av intelligent design at naturen er et resultat av fremsynt ingeniørkunst. De ønsker at det offentlige skoleverket skal undervise i intelligent design som et alternativ til evolusjonsteorien. Fra tid til annen dukker denne debatten opp også i Norge.

Professor Glenn-Peter Sætre synes ikke det er en god idé å bruke ressurser på å undervise om intelligent design i skoleverket.

– I vitenskapen fremsetter vi hypoteser og tester dem, og så forkaster vi de hypotesene som ikke kan bekreftes. På den måten kommer vi stadig nærmere og nærmere sannheten.

– Men en slik tenkemåte er helt fraværende hos tilhengere av intelligent design. De plukker isteden fram naturlige fenomener de synes er litt rare, og så hevder de at fenomenene ikke kan forklares med evolusjonen. Ergo må det finnes en designer, forteller Sætre.

– Men tilhengerne av intelligent design bryr seg dessverre ikke om at argumentasjonen deres blir tilbakevist gang på gang. Alle de «uforklarlige» eksemplene de trekker fram, lar seg forklare ved hjelp av evolusjonsteorien, tilføyer han.

Menneskets øye fungerer ganske bra. Men blekksprutens øye er en bedre konstruksjon.
Menneskets øye fungerer ganske bra. Men blekksprutens øye er en bedre konstruksjon.

Evnen til å se er funnet opp flere ganger

Et av design-tilhengernes favoritteksempler er det menneskelige øyet, som de mener ikke kan ha oppstått gjennom en planløs evolusjon. Begrunnelsen er at alle øyets deler – pupillen, linsen, netthinnen med lysfølsomme celler – må være på plass for at det skal kunne brukes til noe.

– Men da ignorerer de at vi finner alle slags øyne i naturen. Vi som er biologer kan legge fram en lang liste som viser hvordan synsevnen har utviklet seg, fra de aller enkleste lysømfintlige organer hos for eksempel muslingene, til de mest avanserte øynene hos blant annet pattedyrene.

– Det finnes også organismer hvor utviklingen har gått lenger enn hos mennesket. Ørnen og mange andre rovfugler har et mye skarpere syn enn mennesket. Andre fuglearter har lysømfintlige celler som kan oppfatte lys i andre bølgelengder enn mennesket. De kan for eksempel se variasjoner i det ultrafiolette spekteret, forklarer Sætre.

En intelligent designer ville antakelig nøyd seg med å finne opp kruttet én gang, men den planløse evolusjonen fungerer ikke på den måten. Derfor er synsevnen blitt utviklet flere ganger opp gjennom millioner av år. Det er forklaringen på at insektene har øyne som er helt annerledes konstruert enn pattedyrene har.

Blekksprutens øye er smartere

– Blekksprutene har forresten et øye som likner mye på vårt, bortsett fra at det er mye bedre. Netthinnen hos blekksprutene har nemlig ikke en blind flekk, fordi såkalte kabler frakter elektriske signaler fra de lysfølsomme cellene på baksiden av netthinnen, forklarer Sætre.

Hos mennesket og våre evolusjonære slektninger er øyet isteden konstruert slik at disse kablene ligger på toppen av netthinnen og skygger for det innkommende lyset. Dermed må kablene føres igjennom netthinnen. Det skjer i den blinde flekken, som ligger cirka 15 grader utenfor det punktet hvor øyet fokuserer skarpsynet.

I den blinde flekken finnes det ingen lysfølsomme celler, men du ser ikke flekken til daglig fordi hjernen kompenserer og fyller ut det visuelle hullet i netthinnen. Det er likevel lett å påvise at den finnes. Eksempler kan du finne mange av på nettet, for eksempel her.

Intelligent design er et marginalt fenomen

Glenn-Peter Sætre bruker ikke mye tid på å irritere seg over tilhengerne av intelligent design. Det er et marginalt fenomen i Norge.

– Mitt inntrykk er at de ledende representantene for de store trossamfunnene i verden aksepterer den moderne vitenskapen. De innser det urimelige i å tro at Bibelen skal fungere som en lærebok som trumfer alt vi har utviklet av kunnskap og teknologi de siste 2000 årene. Det er ikke nødvendig å ta historiene og lignelsene i de religiøse verkene bokstavelig, og dermed bli en vitenskapsfornekter, sier Sætre.

– Jeg er ateist selv, men jeg vet at det også finnes evolusjonsforskere – særlig i USA – som samtidig er personlig kristne. Den kombinasjonen er ikke like vanlig i Norge, men så er vi også et mer sekulært samfunn, kommenterer han.

Vi kan ikke lære av plantene

Utgangspunktet for evolusjonen er at maskineriet som kopierer DNA i cellene våre ikke fungerer feilfritt. Derfor oppstår det mutasjoner hele tiden. De fleste er ufordelaktige og blir luket vekk når individet som bærer mutasjonen ikke klarer seg i kampen for å overleve og forplante seg. Men noen av mutasjonene er enten nøytrale eller gunstige. Disse vil da gi opphav til en genetisk variasjon som evolusjonen kan jobbe videre med.

Til tross for at evolusjonen ikke kan planlegge, har prosessen likevel klart å frembringe slike geniale konstruksjoner som klorofyll-molekylet. Men direktør Vebjørn Bakken i UiO:Energi er ikke udelt imponert. Klorofyllet klarer nemlig maksimalt å nyttiggjøre seg mellom en og to prosent av den tilgjengelige energien i sollyset.

– Jeg har sant å si irritert meg litt over folk som sier at vi må lære av plantene når vi skal utvikle mer effektive solceller. Akkurat på det punktet har forskerne nemlig for lengst overgått naturen, forteller Bakken.

Solceller er bedre, men naturen er driftsikker

Plantenes klorofyll utnytter mellom en og to prosent av energien i sollyset. Kommersielle, menneskapte solceller er mye mer effektive, men det skal innrømmes at de ikke er like driftssikre.
Plantenes klorofyll utnytter mellom en og to prosent av energien i sollyset. Kommersielle, menneskapte solceller er mye mer effektive, men det skal innrømmes at de ikke er like driftssikre.

De aller mest effektive solcellene som finnes har nemlig en utnyttelsesgrad helt oppe i 47,1 prosent. Dette er riktignok kompliserte og svindyre konsepter som hittil bare finnes i laboratoriet. Stort sett er det bare NASA som vil ha råd til å kjøpe dersom de settes i produksjon.

– Hvis vi holder oss til rene silisium-solceller - som fullstendig dominerer markedet i dag – så ligger den teoretiske grensen ved cirka 29 prosent effektivitet. Det store volumet av paneler som selges kommersielt ligger i området 16-19 prosent effektivitet, tilføyer Bakken.

– Solcellene har altså mye bedre effektivitet enn naturen. Men det skal tilføyes at menneskelige ingeniører ennå ikke har oppnådd like høy driftssikkerhet som naturen har klart. Et helt vanlig tre kan jo fungere i flere hundre år, og det er langt bedre enn vi kan oppnå med dagens solceller. Plantenes klorofyll er jo også veldig gode til å ta opp og omdanne CO2 ved veldig lave konsentrasjoner, så der har vi fortsatt noe å lære, tilføyer Vebjørn Bakken.

To typer tomler

Blekksprutens øye er for øvrig ikke det eneste eksemplet på at evolusjonen har funnet opp kruttet flere ganger. Fuglene og flaggermusene har for eksempel utviklet hver sin måte å fly på.

Fuglene har utviklet lunger som er mye bedre konstruert enn pattedyrlungene. Fuglenes lunger består nemlig av lange rør som lufta går rett igjennom. Dermed får de frisk luft i lungene hele tiden, i stedet for at gammel luft blir igjen i lungene – slik det skjer hos mennesket.

Den amerikanske evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould utga i 1980 den berømte boka The Panda’s Thumb. Bokas tittel henspiller på at de nålevende pandaenes forfedre ikke hadde tommel, men det kunne jo være kjekt å ha en slik når de skulle klatre i trær. Evolusjonen førte langt om lenge til at også pandaene fikk en tommel, men det vittige er at pandaenes tommel ikke er utviklet fra en vanlig finger. Isteden er pandaens tommel en modifisert utgave av det såkalte sesambeinet i håndroten, som i utgangspunktet har en helt annen funksjon.

Venstre- og høyrevridde flyndrer

Glenn-Peter Sætre har enda et eksempel, som illustrerer at evolusjonen gjerne kan finne opp kruttet flere ganger: Flyndra.

– Utgangspunktet er at fiskearter som lever på havbunnen kan ha behov for å gjemme seg for å unngå å bli spist. For mange millioner år siden fant en av flyndrenes forfedre ut at det lønte seg å legge seg sidelengs ned på havbunnen, for da ble det vanskeligere for rovfiskene å få øye på maten. Men da havnet jo det ene øyet ned i mudderet, og det var ikke så smart.

– Heldigvis for flyndrene oppstod det mutasjoner som ga evolusjonen noe å jobbe med, og resultatet er de merkelige, asymmetriske flyndrene vi har i dag, forteller han.

Skatenes forfedre hadde samme idé som flyndrene: Hvis du blir så flat som mulig, er det mindre sannsynlig at du blir spist. Forskjellen er at flyndrene la seg sidelengs på bunnen, mens skatene – som den på bildet – la seg rett ned.
Skatenes forfedre hadde samme idé som flyndrene: Hvis du blir så flat som mulig, er det mindre sannsynlig at du blir spist. Forskjellen er at flyndrene la seg sidelengs på bunnen, mens skatene – som den på bildet – la seg rett ned.

Flyndrene blir nemlig ikke født flate. Isteden svømmer de små flyndrelarvene rundt med et øye på hver side, og ser ut akkurat som vanlige fisker. Men etter hvert som flyndra vokser, forandrer den utseende. Kroppen begynner å tilte, og øyet på den ene siden begynner å vandre over til den andre siden. Til slutt har kroppen bikket sånn at venstresiden er blitt en hvit underside og høyresiden er blitt en flekkete overside – eller omvendt. Flyndren har nå fått sitt karakteristiske utseende, som er godt egnet til å kamuflere seg på havbunnen.

Det hører med til historien at skatenes forfedre hadde det samme behovet som flyndrenes forfedre: Det ville lønne seg å være så flate som mulig, for da ble det lettere å gjemme seg. Men skatene la seg rett ned istedenfor på siden, og dermed fikk vi langt om lenge en hel gruppe med fisker som er like flate som flyndrene – men som fortsatt er symmetriske langs en venstre/høyre-akse.

– Evolusjonen er en fantastisk og spennende prosess, som har kommet opp med en rekke kreative løsninger. Men det gir ikke mening å påstå at det er en intelligent skaper som styrer denne prosessen, oppsummerer Glenn-Peter Sætre.

Det egoistiske genet

Den britiske evolusjonsteoretikeren og forfatteren Richard Dawkins utga i 1976 boka som har fått tittelen Det egoistiske genet på norsk. Der argumenterer han for at det er enklere å forklare evolusjonen hvis man ser på gener — ikke på organismer — som fokus for den naturlige seleksjonen.

– Det er en nyttig måte å se det på, fordi det blir lettere å forstå komplekse seleksjonsscenarier hvor det kan være konflikt mellom ulike nivåer. Vi har for eksempel mange såkalte transposoner eller transposable elementer i genomene våre, altså DNA-sekvenser som ikke koder for noe vi har bruk for. De fungerer nærmest som en slags parasitter i genomet, og de utnytter «maskineriet» i cellene våre til å lage kopier av seg selv. De kan ofte være direkte skadelige for vertsorganismen, og Dawkins’ teori gjør det lettere å forstå hvorfor transposonene finnes, forklarer Sætre.

Teorien om det egoistiske genet gjør det også lettere å forstå at det finnes sterile kaster hos maur, bier og andre sosiale insekter. De fleste individene i en maurtue og en bikube er sterile hunner som kalles arbeidere, og de får aldri anledning til å føre sine egne gener videre til neste generasjon. Men genene deres er i stor grad kopier av de samme genene som dronningen bærer, siden arbeiderne er søstre av dronningen. Det poenget er godt nok for evolusjonen.

– Richard Dawkins’ perspektiv gjør det enklere å forstå de sosiale insektenes samfunn. At man har samfunn med en steril kaste, kan faktisk føre til at samfunnet samlet sett blir mer effektivt. Det produseres totalt sett flere maur i en sosial maurtue, enn om hver maur hadde funnet seg en partner og reprodusert på egenhånd, forklarer Sætre.

Prinsippet om å hjelpe nære slektninger til å formere seg kan også forklare menneskelig adferd til en viss grad. Den britiske forskeren J.B.S. Haldane satt visstnok på en bar da han oppdaget prinsippet som kalles inclusive fitness på engelsk, men som ikke har fått noe etablert norsk navn. Haldane mente at han gjerne kunne risikere livet ved å hoppe i elva for å forsøke å redde livet på en nær slektning som var i fare for å drukne, men han ville neppe risikere like mye for en hvilken som helst person som han ikke var i nær slekt med. Forklaringen er at vi har mange gener til felles med en nær slektning, men ikke fullt så mange felles gener med en vilt fremmed person.