Det er jammen ikke godt å si hvordan det skulle gå til. Men på en eller annen måte ser det ut til at vi mennesker – åpenbart på et ubevisst plan – greier å gjette oss fram til hvilke av våre medmennesker som er genetisk mer like oss selv.

Og så blir vi venner med dem.

Betyr noe for overlevelse

Slik tenker i hvert fall forskerne Nicholas Christakis og James Fowler, etter å ha studert genene til nesten 2000 amerikanere.

Analyser av genene og de sosiale relasjonene til deltagerne peker nemlig mot at de som var venner, hadde likere gener enn de som ikke kjente hverandre. Og det helt uavhengig av slekt og etnisk bakgrunn.

Kanskje har evnen til å velge like venner vokst fram fordi våre kompisers gener faktisk kan bety noe for vår egen overlevelse, spekulerer forskerne.

Som femmenninger

Venner er i det hele tatt et grunnleggende særtrekk ved oss mennesker. Vi knytter sosiale bånd til fremmede individer som vi verken er i familie med eller har tenkt å få barn med. Og dette gjør vi i større grad enn noen annen art på kloden, skriver forskerne i PNAS. 

• Les også: Umulig å være «bare venner»

Dermed blir det også interessant å vite mer om hvem vi velger som venner, og hvem som forblir fremmede.

Nå viser det seg altså at en av faktorene som kan være med i spillet, er de potensielle kameratenes gener, skriver Christakis og James, som har undersøkt forholdene i ei gruppe mennesker fra en småby i USA.

Resultatene viste at vennene i gruppa var litt mer like enn de som ikke kjente hverandre. Kamerater var omtrent så genetisk like som femmenninger – det vil si noen som har samme tipp-tipp-oldeforeldre.

Kompiser var spesielt like når det gjaldt genene som styrer luktesansen, konkluderer forskerne.

Ulike gener for immunforsvar

Man kunne tenke seg at likhetene var en tilfeldig følge av at vi har en tendens til å bli kjent med mennesker fra samme sted og miljø – og at disse menneskene ofte faktisk er nærmere i slekt med oss.

Men dette kan ikke være forklaringa her, mener forskerne. Menneskene som var med i undersøkelsen, kom i utgangspunktet fra en ganske ensartet gruppe.

Dessuten fantes det også noen spesielle gener som tvert imot hadde en tendens til å være mer ulike mellom venner enn mellom ukjente. Dette gjaldt arvestoff som hadde å gjøre med immunforsvaret.

Skeptiske

Christakis og Fowler heller mot at vi faktisk leter opp våre liker der ute i mylderet av mennesker.

Andre forskere er derimot skeptiske, skriver BBC.

Resultatene viser tross alt at venner bare har litt likere gener enn fremmede, og det er veldig vanskelig å utelukke alle andre faktorer som kan føre til at vi ender opp sammen med mennesker vi faktisk er nærmere i slekt med enn gjennomsnittet.

• Les også: Disponert for dårlige venner

Christakis og Fowler har heller ikke noe godt forslag til hvordan vi klarer å gjette oss til hvem som er mer genetisk like – og ulike – oss selv.

De har derimot flere forslag til hvorfor det kan være en fordel for mennesker å velge venner med DNA som ligner vårt eget.

Metagenomet

For det første kan like gener – og dermed egenskaper – gjøre samarbeid og gruppeliv lettere, mener de to forskerne.

Sagt på en enkel måte: Hvis både du og kompisen din begynner å fryse i omtrent samme temperatur, og går sammen om å lage et bål, er det en fordel for dere begge.

Dessuten er det noen trekk ved oss som bare virker dersom vennene våre også har dem. Det er ikke særlig mye vits i å utvikle evnen til å snakke hvis ingen i gjengen din kan det samme, sier Fowler i en pressemelding.

Forskjellig smitte

Når det gjelder immunforsvaret, er det tvert imot en fordel å være ulike. Når kameratene dine har motstandskraft mot sykdommer du selv ikke tåler, er jo risikoen mindre for at de skal smitte deg med nettopp dette.

Da våre forfedre begynte praksisen med å henge med venner, utviklet de kanskje samtidig en evne til å lete fram individer med gener som matchet dem selv, lurer forskerne.

• Les også: Bedre venner med dybdekunnskap

De mener uansett at resultatene kan støtte tanken om metagenomet – altså at vi må se på gener utenfor vårt eget DNA for å skjønne hvordan vi utvikler oss:

Hvor godt tilpasset du er i levemiljøet ditt, er altså ikke bare avhengig av dine egne gener, men også genene til vennene dine.

Og genene til mikroorganismene som lever i deg, selvfølgelig. Men det er en annen historie.

Referanse:

N. A. Christakis & J. H. Fowler, Friendship and natural selection, PNAS Early Edition, 14. juli 2014.