Ulike dyr - samme utvikling

Forskjellige dyr kan ha samme egenskap. Men det er sjeldent at dette skyldes akkurat samme genetiske utvikling, som for det innebygde ekkoloddet hos delfiner og flaggermus. 

Publisert

Både elefanter og hvalrosser har støttenner, og både flaggermus og fugler har vinger – men det betyr ikke at artene er i slekt med hverandre.

Slike egenskaper kan nemlig dukke opp på vidt forskjellige måter i forskjellige arter.

"Delfinen bruker ekkoet fra høyfrekvente lyder for å lokalisere fisk... (Foto: Colorbox.com)"
"Delfinen bruker ekkoet fra høyfrekvente lyder for å lokalisere fisk... (Foto: Colorbox.com)"

Men iblant dukker samme egenskap opp hos forskjellige arter på grunn av den samme utviklingen i det samme genet.

Det viste seg å være tilfelle da to forskerteam i henholdsvis London og Michigan undersøkte hvordan flaggermus og delfiner har utviklet evnen til å høre svært høyfrekvente lyder.

Det er nemlig de samme mutasjonene i det samme genet som har gitt begge arter denne egenskapen.

Gen finjusterer hørselen

I utgangspunktet vil nok de færreste tenke på likhetstrekk mellom hvaler og flaggermus. Så hvordan kan noe slikt skje?

Glenn-Peter Sæter, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, forklarer:

"... på samme måte som flaggermusen gjør for å fange insekter. (Foto: Colorbox.com)"
"... på samme måte som flaggermusen gjør for å fange insekter. (Foto: Colorbox.com)"

– Alle gener har en primærfunksjon, og mange pattedyr har de samme genene. Dersom den samme mutasjonen skjer i dette genet hos forskjellige arter, vil det resultere i samme utfall – selv om artene ikke er i slekt.

I følge studiene, publisert i tidsskriftet Current Biology, er det mutasjoner i genet pristin som har gjort at begge artene har utviklet den spesielle høreegenskapen.

Genet finnes i de hårcellene som fungerer som lydforsterker for det indre øret, og hjelper til med å finstemme hvor følsomt øret blir for høye lyder.

Det er slike høye lyder både flaggermus og delfiner slenger ut når de bruker ekkolokalisering i jakt. Ekkoet som kommer tilbake igjen fra disse lydene viser jegeren hvor nærmeste lekkerbisken befinner seg – det være seg fisk eller insekter.

Sjeldent

Forskerne har tidligere sett at det er den samme utviklingen som har gitt ekkolokalisering hos forskjellige typer flaggermus – og nå kan man altså se at det også gjelder for andre dyr med samme egenskapen.

– Er det vanlig at slik parallell utvikling skjer?

– Både ja og nei. Vi finner for eksempel igjen noen av de samme genene i øyet hos flere forskjellige arter, så det skjer jo, forteller Sæter.

– Men det finnes i utgangspunktet såpass mange forskjellige måter å løse ting på, at å finne komplekse tilpasninger gjort på samme måte er ganske sjeldent.

Gjelder også for prat og fuglesang

"Glenn-Peter Sætre (Foto: UiO)"
"Glenn-Peter Sætre (Foto: UiO)"

Forskerne bak studien mener funnene kan vise hvor vanskelig det faktisk er for en art å utvikle høyfrekvent hørsel:

– Resultatene indikerer at det er svært få måter, kanskje bare én måte, for et pattedyr å høre høyfrekvente lyder på, sier lederen for den ene studien, Jianzhi Zhang fra University of Michigan, i en pressemelding.

Å undersøke genetiske mekanismer på detaljnivå er ifølge Sæter en ganske ny mulighet for evolusjonsbiologene. Og dermed er enhver slik studie viktig for å kartlegge det genetiske opphavet til forskjellige egenskaper hos dyr – og mennesker.

– Vi har jo for eksempel funnet ut at genet som styrer utviklingen av språk hos mennesker, også har vist ganske stor grad av evolusjon hos sangfugler. Så menneskespråk og fuglesang kommer fra samme genet.

– Slike ting kommer vi nok helt sikkert til å finne mer av etter hvert, avslutter han.

Referanser:

Liu et al.: Convergent sequence evolution between echolocating bats and dolphins. Current Biology nr. 20 (2)

Li et al.: The Hearing Gene Prestin Unites Echolocating Bats and Whales. Current Biology nr. 20 (2)