Visualiseringa er delt inn i Metazoa (dyreriket), Fungi (sopp), Archaeplastida (planteriket), Archae (arkebakterier) og Bacteria (bakterier). (Foto: Duke University)
Visualiseringa er delt inn i Metazoa (dyreriket), Fungi (sopp), Archaeplastida (planteriket), Archae (arkebakterier) og Bacteria (bakterier). (Foto: Duke University)

Dette slektstreet inkluderer 2,3 millioner arter

Fra mikrober til mennesker - sånn er det evolusjonære slektskapet mellom artene vi vet om.

Publisert

I samarbeid med NRK

 

For omtrent 3,5 milliarder år siden levde det vi tror var alle levende organismers siste felles forfar – en type encella organisme.

Hvor mange arter som har kommet og gått siden den tid vet vi ikke, men det anslås at det eksisterer snaut ni millioner arter i dag. Alle disse artene stammer fra de enkle mikrobene som levde for flere milliarder år siden, og alt henger sammen.

Nå har forskere samla data fra tidligere publiserte rapporter, og laga den til nå mest omfattende oversikten vi har over slektskapet mellom de ulike artene.

Åpent for alle

Det er forskere fra 11 forskjellige amerikanske forskningsinstitusjoner som har slått sammen omtrent 500 mindre slektstrær til ett stort. Målet har vært å få samla alle organismer, både nålevende og utdødde, i ett visuelt system.

– Dette er det første ordentlige forsøket på å få alt til å henge sammen, sier Karen Cranston, som er en av forfatterne bak rapporten som er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, til Cnet.

Prosessen har tatt omtrent 100.000 timer, og ikke vært uten skjær i sjøen. Bare en sjettedel av 7500 artstrær publisert mellom 2000 og 2012 var digitaliserte, og ikke det er ikke all klassifisering det hersker bred konsensus om.

Open Tree of Life kan redigeres av hvem som helst, det fungerer litt på samme måte som Wikipedia.

– Vi håper treet kommer til å se veldig annerledes ut om et år, sier Cranston til Science.

– Et skritt på veien

Zoolog Petter Bøckman forteller at det har vært flere prosjekter av denne typen gjennom tidene, og at det er omfanget som gjør dette treet spesielt.

– Det blir ofte til at forskjellige forskere sitter og jobber med hver sin liten del av et tre uten å samarbeide, dette er tydeligvis et forsøk på å samkjøre informasjon, sier han til NRK.

Han forklarer at kladistikere, de som jobber med klassifisering av arter, alltid har prøvd ¨skape det ultimate tree of life – en total oversikt over hvem som er hvem.

– Dette er et skritt på veien. Vi oppdager hele tiden nye ting, og får dermed stadig bedre trær. Vi vet at det svaret vi har i dag ikke er endelig, det er det beste svaret vi kan gi basert på det vi vet.