I 1975 kom forskeren Edward O. Wilson med en kontroversiell hypotese. I boka Sociobiology argumenterte han for at sosial adferd delvis var formet av evolusjonen.

Han mente at overfladiske likheter i samfunnene til dyr og mennesker faktisk kan ha felles røtter i evolusjonen og styres av de samme mekanismene.

Det ble så klart akademisk bråk.

Mange fryktet at sosiobiologien var en ny variant av eugenikk – rasehygiene – og at den ville redusere samfunnsvitenskapen til biologi, sa biolog Iver Mysterud i et intervju i Apollon i 2003.

Dessuten har ideen vært vanskelig å teste vitenskapelig.

Nå mener imidlertid et team av amerikanske forskere at de har gjort nettopp det. De har sammenlignet oppførsel og gener hos bier og mennesker, og har funnet et tilfelle hvor lignende adferd er knyttet til aktiviteten i samme gener hos de svært ulike artene.

Ligner hverandre

Både mennesker og bier lever i kompliserte samfunn, hvor individene er avhengige av hverandre og samhandler på et utall ulike måter.

Men hos begge arter er det også stor forskjell mellom individene. Mennesker med autismespekterforstyrrelser mangler typisk evnen til å samspille med andre mennesker. Og i bikuben finnes det også individer som ikke reagerer på viktige signaler fra de andre.

Det store spørsmålet er dermed: Er det de samme mekanismene og årsakene som ligger bak problemene både hos mennesker og bier?

Og det er dette Hagai Y. Shpigler og kollegaene har prøvd å finne ut av.

Fant felles gener

Forskerne har rett og slett sammenlignet tilstedeværelsen av og aktiviteten i ulike gener hos usosiale bier og mennesker med autismespekterforstyrrelser.

De fant ut at gener som er sterkt forbundet med autisme hos mennesker var tilsvarende aktive hos biene.

Dette støtter hypotesen om at adferden har felles årsak i dyr og mennesker, skriver forskerne.

De vedgår imidlertid at det ikke er mulig å si om den spesielle adferden i dette tilfellet har felles opphav, altså om den oppstod i den felles forfaren til mennesket og biene, eller om de samme mekanismene utviklet seg to ganger – en gang hos biene og en hos menneskene.

Det er heller ikke slik at autismespektersykdommene har en enkel genetisk forklaring. 

Likevel viser dette at vi kan bruke gensammenligninger til å utforske hypotesen om sosiobiologi, skriver Shpigler.

Referanse:

H. Y. Shpigler, M. C. Saul, F. Corona, L. Block, A. C. Ahmed, S. D. Zhao & Gene E. Robinson, Deep evolutionary conservation of autism-related genes, PNAS, august 2017. Sammendrag.