Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
vanlig kulturell adferd blant orangutanger:
Kysselyd med blader: Blader mot munnen for å forsterke en lyd (som signaliserer fare). Kysselyd med hender: Hendene formet som en trompet, eller flate hender på munnen for å forsterke den samme lyden. Lekereir: Bygger reir for sosial lek, ikke for å hvile. Solbeskyttelse: Et dekke over reiret mot sterk sol. Skjul for regn: Gjemmer seg under reiret når det regner mye. Kløpinne: Trepinner til å klø seg med. Autoerotisk redskap: Redskaper for seksuell stimulering. Fluesmekker: Vifter bort bier eller veps med en gren. Løvhansker: Blader som beskyttelse ved håndtering av taggete frukt eller taggete greiner, eller som sitteputer i trær med torner. Redskaper for trehuler: Redskaper til å stikke inn i trærne for å fange insekter. Redskaper for å ta ut frø: Redskap til å få ut frø fra frukt. Drikkeredskap: Bruker en grein med blader for å få i seg vann fra dype trehuler. Løvserviett: En håndfull løv til å tørke av kinnet med. Tresurfing: Surfer på brukne trestumper i det de faller, og griper tak i annen vegetasjon før de går i bakken.
Årsaken er at orangutanger også har kultur. Dette går frem av en studie som kombinerer flere tiårs forskning fra seks forskjellige grupper av orangutanger.
Studien vokste ut av et samlende seminar for orangutangforskere som til da hadde arbeidet årevis i isolasjon blant forskjellige grupperinger av orangutanger på øyene Borneo og Sumatra - de eneste stedene hvor man fremdeles finner ville orangutanger.
Overraskende variasjon
- Du kjenner dine egne dyr, og vet at alle gjør spesielle ting. Så du tror at alle orangutanger gjør disse tingene. Ingen trodde det ville være så mye variasjon mellom de forskjellige stedene, sier Carel van Schaik. Han ledet studien hvor forskerne nå har sammenlignet sine resultater.
Den internasjonale forskergruppen har altså oppdaget at grupper med orangutanger skiller seg fra hverandre når det gjelder alt fra sengetidsritualer til seksuell praksis. Dette oppfatter de som kulturell variasjon.
14 millioner år
Studien antyder dermed at grunnlaget for menneskelig kultur oppstod på et mye tidligere tidspunkt enn man har trodd. Kultur blant menneskeaper kan ha eksistert i 14 millioner år.
Studien fra Duke University i North Carolina lister opp 24 forskjellige handlingsmønstre hos orangutangene som blir videreført via imitasjon - et kjennetegn på kultur.
Redskaper og lek
Noe av den kulturelle adferden er praktisk, som for eksempel å stikke pinner inn i trær for å samle insekter, eller å drikke vann fra dype huller i trærne ved hjelp blader som er krøllet sammen så de fungerer som en svamp.
Andre handlinger synes bare å være moro. Orangutangene kan for eksempel finne på å surfe på gamle trær - en aktivitet som innebærer å få treet til å knekke, for så å gripe tak i nærliggende vegetasjon like før man treffer bakken.
Startet kulturen med menneskeapene?
Noen grupper orangutanger bruker redskaper, mens andre ikke gjør det. Noen hilser hverandre godnatt med en bestemt lyd, mens andre ikke gjør det.
Enkelte av handlingene og signalene har også forskjellig betydning blant de forskjellige grupperingene.
Kultur hos sjimpanser
For fire år siden rapporterte en annen gruppe forskere om kulturelle forskjeller hos sjimpanser, for eksempel når det gjelder hvordan de steller hverandre, jakter eller spiser.
Denne studien antydet 39 forskjellige kulturelle handlinger. Opprinnelsen av kulturelle trekk hos primater ble satt til sju millioner år siden.
Annonse
Menneskeaper
Noen forskere mener den nye studien antyder at de to andre artene av menneskeaper; gorillaene og dvergsjimpansene, sannsynligvis også har kultur.
Man mener dermed at kultur blant menneskeaper går 14 millioner år tilbake, til opprinnelsen av denne dyregruppen.
Hvaler og delfiner?
Forskerne tenker seg at kulturell oppførsel oppstod før sjimpanser, orangutanger og mennesker skilte lag evolusjonsmessig. Det er nemlig mindre sannsynlig at fenomenet oppstod ved tre forskjellige tilfeller uavhengige av hverandre.
- Orangutangene er den arten blant de menneskeapene som er minst beslektet med menneskene, så dersom opprinnelsen av menneskelig kultur blir flyttet enda lenger tilbake må forskerne begynne å se på andre primater, som apekatter, eller til og med hvaler og delfiner, sier Andrew Whiten fra St Andrew’s University til New Scientist. Han ledet sjimpansestudien for fire år siden.
Noen mer sosiale enn andre
Tradisjonelt har man sett på orangutangene som litt av noen einstøinger, med liten mulighet for dannelse av kultur. En forutsetning er jo at dyrene har utbredt sosial kontakt slik at handlingsmønstrene blir ført videre.
Den nye studien forteller at noen av grupperingene av orangutanger er mer sosiale enn andre, og at disse gruppene har flere av de identifiserte handlingsmønstrene, noe som styrker påstanden om at de er kulturelle. Jo nærmere de forskjellige grupperingen er hverandre, jo mer sannsynlig er det også at de deler handlingsmønstre.
Forskerne avviser at forskjellene skyldes at apene har tilpasset seg forskjellige habitater. Egenskapene de har observert varierer fra region til region, og er ikke avhengig av habitat. Det finnes heller ikke genetiske forskjeller som ville føre til så forskjellige handlingsmønstre, mener de.
Homo sapiens vil ha kulturen for seg selv
Som alltid når forskere tillegger andre, villere skapninger noen av de høyverdige egenskapene som hører til Homo sapiens, har det kommet reaksjoner. At kulturen skiller menneskene fra dyrene er muligens en betryggende tanke.
Annonse
Noen argumenterer at de forskjellige adferdsformene kan ha sin bakgrunn i forskjeller mellom skoghabitatene som forskerne ikke har oppdaget. Enkelte forskere argumenterer også mot bruken av det tungt belastede kulturbegrepet, som lenge har blitt brukt til å beskrive noe spesifikt menneskelig.
Utrydningstruet
Andre sier at dette bare er en sped begynnelse og en hypotese - nå må forskerne tilbake til dyrene med fullstendige lister over handlingsmønstre, for å bekrefte at de er tilstede hos enkelte grupper, men ikke hos andre.
Problemet er bare at orangutangene er i ferd med å forsvinne. Noen av områdene som er inkludert i studien er allerede tapt på grunn av ulovlig hogst. Orangutangene vurderes som de mest truede av menneskeapene, og man regner med at det bare finnes 20 000 - 25 000 individer igjen i hele verden.
I de senere årene har de blitt så hardt rammet av ulovlig tømmerhogst, at FNs miljøprogram UNEP i mai vurderte at de bare vill ha igjen én prosent av sine opprinnelige habitater i 2030.
Kilde:
van Schaik m.fl: Orangutan Cultures and the Evolution of Material Culture, Science, vol 299, 3. januar 2003.
