«Should I stay or should I go?»
Britene teller ned til folkeavstemning 23. juni om fortsatt medlemskap i EU.
Britiske politikerne mot og for utmelding argumenterer med henholdsvis advarsler om økonomisk ruin og løfter om en fantastisk fremtid, hvis velgerne følger nettopp deres anbefalinger.
– Men hva skjer egentlig om flertallet av befolkningen i Storbritannia stemmer «leave»? spør en leser.
Kan bli det første landet som melder seg ut
– Det er et godt spørsmål, for Storbritannia blir i så fall det første landet som melder seg ut av EU, sier Henning Bang Fuglsang Madsen Sørensen.
Han er førsteamanuensis i internasjonal rett ved Syddansk Universitet.
Men hva med Grønland? De var først medlem av EF, som samarbeidet het den gang. Så bestemte de seg for melde ut seg ved en folkeavstemning i 1982. Grønland forlot det europeiske fellesskapet 1. februar 1985.
– Ja, men Grønland sluttet nærmest bare å være medlem, for den gang var ikke tatt høyde for utmeldinger. Grønland var jo heller ikke et selvstendig land, men en del av Danmark, sier Sørensen.
– Det var først med Lisboa-traktaten i 2009 at det kom prosedyrer for å melde seg ut. Jeg må lese meg opp på dem og så kan vi snakkes litt senere, sier han.
I mellomtiden kan vi opplyse leserne om at Storbritannia meldte inn seg EF i 1972. Det gjorde også Danmark. Norge stemte som kjent nei.
Utmelding starter lang prosess
Etter å ha lest om utmeldingsprosedyrene vender Sørensen tilbake til oss.
For det er ikke bare å ringe til EU-president Donald Tusk og si: «Hei Donald, vi melder oss ut. Slutt å sende flere medlemsgiroer».
– Det er en komplisert prosedyre. Storbritannia må formelt gi beskjed om at de vil gå ut av unionen.
– Derfra har de to år på seg til å forhandle frem en avtale om hvordan det skal skje, Sørensen.
Med ‘hvordan det skal skje’ mener han hvordan EU-landene og Storbritannia skal forholde seg til hvert enkelt strå i den store høystakken av regler som EU har.
Dette er vedtak om miljøreguleringer, fiskekvoter, landbruksstøtte, samhandelsavtaler, utlevering av kriminelle, tollregler – for bare å nevne noen få.
Upløyd mark
– EU-kommisjonen forhandler avtalene rundt utmelding på vegne av resten av EU. Hva vil de gå med på og hva vil de ikke gå med på av særavtaler mellom Storbritannia og resten av landene? spør forskeren.
Når det foreligger en avtale, må den formelt godkjennes.
– Avtalen må aksepteres av minst 20 av 27 EU-land, og disse landene skal samlet representere minst 65 prosent av befolkningene i EU.
– Og dessuten må EU-parlamentet godkjenne den. Hvis ikke det skjer, faller avtalen. Da må de starte forfra, sier Sørensen.
I en slik avtale vil det være fordeler og ulemper for hvert enkelt EU-land, så resultatet er ikke gitt på forhånd. Og hvis noen land får fordeler, vil andre følge etter med nye krav, spår han.
– Og når vi tenker på hvor lang tid EU bruker på å lage særavtaler – ja, la oss bare konstatere at dette ikke skjer på en formiddag.
Det er dessuten ingen erfaring med utmeldinger i EU.
– Ingen har noensinne prøvd det før, sier Sørensen.
Men skulle alt løse seg med EU, kan Storbritannia starte forhandlinger med en lang rekke andre land.
EU har nemlig mange avtaler med tredjeland. Disse vil ikke lenger gjelde Storbritannia etter utmeldingen, så de må reforhandles.
Problemer i vente
Hvis avtalen ikke faller på plass i løpet av to år, kan partene forlenge forhandlingsperioden. Det krever enstemmighet blant EU-landene.
– Hvis de ikke finner en løsning innen to år og partene heller ikke blir enige om å forlenge forhandlingsperioden, så opphører medlemskapet.
– Da må de britiske EU-kommissærene og parlamentsmedlemmene bare reise hjem, og da er de formelt sett ute, sier Sørensen.
Men en utmelding uten en avtale vil medføre et lass av problemer og mye usikkerhet på mange områder og for mange mennesker.
– Vi har for eksempel rundt to millioner briter som bor i andre EU-land. Og hvis du som EU-borger bor i et annet EU-land i fem år, har du permanent rett til å bo der.
Vil britene som bor i andre EU-land, miste denne retten? Det vet ingen, ifølge førsteamanuensen i internasjonal rett.
Og om britene beholder denne retten – hva slags velferdsrettigheter ville de få i landet? Rett til utdanning? Rett til trygd?
– Prinsipielt sett må Storbritannia lage avtaler med hvert enkelt av EU-landene på hvert eneste område. Britene bosatt i andre europeiske land blir ganske enkelt rettsløse hvis ikke det inngås klare avtaler, sier Sørensen.
Ingen utmelding uten avtale
Derfor har Sørensen store problemer med å se for seg en britisk utmelding uten en avtale, selv om det kan virke nærmest uoverkommelig å få en slik avtale i havn.
– Ingen forventer at britene melder ut seg på et blankt A4-ark. En ensidig utmelding er ikke realistisk, for da etterlater de to millioner mennesker uten rettigheter.
– Men det er riktignok litt uklart hvordan det kommer til å gå, innrømmer Sørensen.
Og så gjør han EU-tåken enda tettere.
Storbritannia får formannskap
– Det er den lille finurligheten at formannskapet i EU går på skift. I annet halvår av 2017 er det britene som har formannskapet. Og de kan selvfølgelig ikke være med i forhandlingene om seg selv, fordi de da er inhabile.
– Så formannskapet kan ikke delta i møter som formannskapet skal ha ansvar for. Dessuten er det oppgaven til formannskapet å ivareta EUs langsiktige utvikling.
– Kan Storbritannia ha den oppgaven når de er på vei ut? spør Sørensen.
– Spennende jus
Det finnes altså noen prosedyrer for britisk utmelding, kalt Brexit, vil bety, men i praksis er det hele uklart.
– Men siden dette er politikk, kan mye skje. Det kan gå helt i lås, og det kan bli løst helt enkelt, sier Sørensen.
Han innrømmer at han synes den juridiske knuten er enormt spennende:
– Vi jurister får alltid høre at vi først kommer på banen årevis etter at alle andre har innsett problemene.
– Dette er live jus hvor ting skjer rett for øynene på oss, sier førsteamanuensen, som kan se én klar fordel, hvis Brexit blir en realitet:
– For meg som klekker ut nye jurister, er det lett å bli begeistret over at det kommer til å bli bruk for kompetansen til studentene mine, konstaterer han tørt.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
