Catalonias president Carles Puigdemont har varslet at han vil legge fram en erklæring om uavhengighet for regionforsamlingen etter søndagens folkeavstemning.

– Det er mange skjær i sjøen, sier Buck, som er førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Tromsø.

– Katalanerne er ikke enige om dette. For veldig mange mennesker er uavhengighetskravet et skyggespill for å få oppmerksomheten bort fra andre ting, sier Buck, og viser til sosiale problemer i kjølvannet av finanskrisen.

Lav oppslutning

Han mener mer ansvarlige katalanske politikere vil motsette seg en uavhengighetserklæring, blant annet fordi oppslutningen om folkeavstemningen var lav. 90 prosent av dem som avga stemme søndag, sa ja, men oppslutningen var bare 42,3 prosent. Avstemningen var erklært ulovlig av spanske myndigheter.

Buck tror ikke det vil bli flere voldsomheter, slik man så valgdagen, men utelukker ikke pågripelser av katalanske separatistledere. Han mener uroen vil munne ut i forhandlinger mellom den spanske regjeringen og katalanske regionale myndigheter, der temaet vil være økt selvstyre og skatt. Katalanerne har en del selvstyre, men mindre enn Baskerland, påpeker forskeren.

– Det er det springende punkt. Katalanerne vil ha det samme som baskerne har, nemlig at de ikke vil betale skatt til den spanske staten, sier Buck.

Baskerland forhandler med den spanske staten om hvor mye av skatteinntektene som skal overføres til den spanske staten, og Buck mener dette er et realistisk utfall også for Catalonia.

Mot en føderal stat?

Spania styres av en konservativ mindretallsregjering, men Buck tror statsminister Mariano Rajoy vil finne sammen med sosialistpartiet, ledet av Pedro Sanchez. Sistnevnte vil trolig kreve endringer i konstitusjonen.

– Sanchez går inn for å gjøre Spania om til en føderalstat. Det har det konservative partiet vært helt imot. Men noe må skje, det har vært snakk om å reformere senatet i tiår uten at noe har vært gjort, sier Buck.