Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Helt siden brexit-valget i juni 2016 har brexit spilt hovedrollen i britisk politikk.(Illustrasjon: Samot / Shutterstock / NTB scanpix)
Fantasiprogrammer fra høyre og venstre i britisk valgkamp
PODCAST: – Verken Jeremy Corbyn fra det britiske arbeiderpartiet eller statsminister Boris Johnson fra De konservative har valgprogrammer som lar seg gjennomføre i praktisk politikk.
Det sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder (UiA). Torsdag 12. desember er det parlamentsvalg i Storbritannia. Da er UiAs ekspert for lengst på plass i London for å kommentere sitt niende valg i landet.
– Jeg får prøve å informere nordmenn om valget så godt jeg kan. Storbritannia er en viktig nasjon for Norge, og det er viktig å følge med for å vite hva som skjer med brexit og videre samarbeid med britene for vår del også, sier Mustad.
Meningsmålinger peker ut Boris Johnson
Bare dager før valget ser det ut til at Boris Johnson og de konservative vinner. Men Mustad minner om at meningsmålinger er meningsmålinger, særlig i Storbritannia.
– Brexit-valget i 2016 og parlamentsvalget i 2017 gjorde meningsmålinger til skamme og overrasket de fleste. Også denne gangen kan det komme overraskelser inn mot valgdagen eller på selve valgdagen. Valget avgjøres på valgdagen, sier Mustad.
På valgdagen torsdag 12. desember kan noe så hverdagslig som mørkt og kaldt vær spille inn på valgresultatet. Både Labour og De konservative er avhengige av at folk mobiliseres og kommer seg til valgurnene.
– Kjernevelgerne som alltid stemmer på sitt parti, dukker nok opp i desembermørket også, men partiene er avhengige av flere stemmer for å få flertall, sier Mustad.
Johnson seiler i medvind for øyeblikket, men ifølge Mustad er det likevel ikke sikkert at han vinner valget.
– Corbyn kan ligge bedre an enn meningsmålingene viser. Meningsmålingsinstituttet YouGov sier 354 i Johnsons favør, og jeg tror de får rett, men det er ikke sikkert. Lite er lenger sikkert i britisk politikk, sier Mustad.
Jevne tv-debatter
Den siste tv-debatten 6. desember på BBC var en jevn debatt mellom Boris Johnson og Jeremy Corbyn. Labour-lederen kom best ut av det når temaet var velferd og skatt, mens statsministeren fra De konservative var tydeligst på brexit.
I etterkant av debatten mente 52 prosent av seerne at Johnson kom best ut av det, mens 48 prosent mente Corbyn var best.
Mustad mener den siste debatten reflekterer de to partiledernes styrker og svakheter.
– Corbyn vingler når det gjelder brexit, mens Johnson er krystallklar på at han skal ta britene ut av EU. Faktum er at ingen av dem kan love noen enkel vei ut av EU, sier Mustad.
Han peker på at begge politikere har en lang vei å gå før brexit på noen som helst måte er avklart.
Brexit-valg
Helt siden brexit-valget i juni 2016 har brexit spilt hovedrollen i britisk politikk. Frontene har vært steile. Kompromissviljen har glimret med sitt fravær, og de ulike partiene har holdt hverandre i sjakk ved å pukke hardnakket på egne standpunkter.
– Valget er et parlamentsvalg og dreier seg om hvem som skal bli statsminister og styre øyriket. Men i realiteten handler valget om tre ting: om brexit, om Corbyns brexit-løsning og om Johnsons brexit-løsning, sier Mustad.
Annonse
Storbritannia-eksperten understreker at nasjonen fortsatt vil være brexit-lammet enten det er Jeremy Corbyn eller Boris Johnson som vinner valget.
– Corbyn har lovet utsettelse av skilsmisseavtalen. Han vil inngå ny avtale med EU og legge den fram for en ny folkeavstemning. Men selv vil han altså ikke si hva han til slutt vil anbefale velgerne, sier Mustad.
Han kaller partiprogrammene til Johnson og Corbyn for fantasifulle ønskelister som ikke kan la seg gjennomføre.
– Jeremy Corbyn vil bruke 28 ganger mer penger på helse og velferd enn Boris Johnson og varsler høyere skatter. Verken pengebruken til Corbyn eller antall nye sykepleiere Johnson har lovet å utdanne, er forenlig med virkeligheten. Så blir det en smakssak om man kaller slike lovnader for valgflesk eller ren populisme, sier Mustad.
Viktigste valg siden 1945
Brexit var britenes viktigste veivalg på mange tiår under valget i 2016. Men tre og et halvt år senere står de ennå i det samme veikrysset og har knapt begynt å gå den veien de valgte.
– Dette er britenes viktigste parlamentsvalg siden 1945 fordi det gir føringer for den videre brexit-prosessen enten ved at Corbyn får gjennomslag for sitt forslag om ny folkeavstemning om brexit, eller at Johnson får gjennomslag for sin plan om å forlate EU 31. januar og bruke 2020 til å forhandle frem en handelsavtale, sier Mustad.
Han understreker at selv om Boris Johnson utrettelig har snakket om å få brexit unna – «get Brexit done», er slagordet – blir han altså ikke kvitt brexit i januar. Resten av året skal brukes på forhandlinger med EU.
– Både Boris Johnson og Jeremy Corbyn har nok lovet velgerne mer enn de kan holde, sier Mustad.
Ifølge Mustad kan nok valget peke ut den videre veien for brexit, men deretter skal faktisk nasjonen begynne å gå den veien.
– Veien videre for brexit er avhengig av hvordan parlamentet ser ut fredag morgen, dagen etter valget. Det kan gi et klart flertall for en av partene og dermed kan det gå mot en brexit-løsning, sier Mustad.
Han sier også at det er mulig å få et parlament der ingen av dem får flertall. Et slikt «hung parliament» vil gi fortsatt stillstand og ingen løsning for britenes brexit-problem.
Annonse
Mustad i alle kanaler
Under valget kommer Mustad til å kommentere i TV2 og NRK og i en rekke norske aviser. I forkant av valget publiserer han dessuten tre kronikker om tilstanden i britisk politikk i Agderposten og Fædrelandsvennen.
Underveis kommer @UiAMustad også til å gi jevnlige rapporter på Twitter, Facebook og Instagram.
Hør podcast med Jan Erik Mustad om valget i Storbritannia: