Tidligere sto det tykke, robuste brusflasker og øl på glassflaske i butikken. De hadde gjerne vært brukt før. De ble pantet, vasket og brukt på nytt.
Etter 2013 fikk vi en ny ordning. Brusflaskene i butikken er nå laget av tynnere plast. Øl selges for det meste på aluminiumsbokser.
Etter at flaskene samles inn, blir de presset sammen, fraktet og smeltet om til plastpellets. Det brukes til å lage nye flasker. Aluminiumet smeltes også om og brukes på nytt.
EU jobber nå med en ny emballasjeforordning. Her kan det bli krav om at bryggerier må bruke flasker på nytt. Det skriver E24.
Det betyr at Norge kan bli tvunget til å lage et system for ombruk igjen.
Det foreslås at ti prosent av flaskene skal ombrukes innen 2030 og en høyere andel innen 2040.
Dette bekymrer bransjen.
Bedriftene kan bli påført enorme investeringer, til negativ miljøeffekt, skrev Infinitum, som håndterer pant i Norge, og Bryggeri- og drikkevareforeningen i et høringssvar i fjor.
– Vi har utviklet verdens trolig beste pantesystem, så dette vil være katastrofe for Norge, sier Lene Westgaard-Halle, næringspolitisk talsperson i Høyre, til E24.
Stemmer det at systemet vi har nå med resirkulering er mer miljøvennlig enn et ombrukssystem?
Sammenlignet nytt og gammelt system
Nettopp det har NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) undersøkt i en fersk rapport som ble publisert i desember 2023. Studien er finansiert av Infinitum.
NORSUS har sammenlignet dagens system, med resirkulering av plastflasker og bokser, med et tenkt ombrukssystem.
– Den åpenbare fordelen med et ombrukssystem er at du kan bruke de samme flaskene flere ganger, sier Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS.
– Det betyr at miljøbelastningen ved å produsere flaskene blir fordelt på alle gangene flasken blir brukt. Jo flere ganger en flaske blir brukt, jo lavere er miljøbelastningen per gang den brukes.
En ulempe er at du må frakte flaskene hele til vask og sortering på bryggeriene. Behovet for transport blir ganske stort fordi du frakter mye luft.
I modellene som brukes i rapporten, er det tatt hensyn til pantegrad, slitasje, skader på flaskene, sesongvariasjoner og mer, ifølge Infinitum.
Annonse
Hanne Lerche Raadal er seniorforsker i NORSUS.(Foto: NORSUS)
Lavest klimaavtrykk
– Med resirkuleringssystemet har du miljøbelastningen ved å produsere hver flaske. Men jo høyere andel resirkulert materiale du har i flasken, jo lavere blir miljøbelastningen per flaske, sier Raadal.
Ulempen er at du må lage en ny flaske for hver gang. Fordelen er at flaskene kan presses sammen i panteautomaten og fraktes mer effektivt.
Forskerne så på hvilket system som kom best ut på fire typer miljøpåvirkning.
Resirkuleringssystemet hadde lavest klimapåvirkning.
– Grunnen til det er først og fremst de økte transportbelastningene for ombrukssystemet. De er såpass mye høyere at totalen ble dårligere, sier Raadal.
Dagens resirkuleringssystem hadde fra 28 til 51 prosent lavere klimapåvirkning enn et tenkt ombrukssystem, avhengig av hvilken modell som ble brukt.
Belastningen fra transport var over sju ganger høyere i ombrukssystemet.
Bruker mineralressurser
Resirkuleringssystemet hadde også lavest miljøpåvirkning når det gjaldt energiforbruk og forsuring på land.
Energibruk inkluderer all energibruk i systemene, uavhengig av energikilde, så både fossil og fornybar energi inngår, forklarer Raadal.
Forsuring handler blant annet om utslipp av svoveldioksid og NOx. Bidraget til forsuring kommer hovedsakelig fra produksjon av bokser og glass, og fra transport, sier Raadal.
Ombrukssystemet kom imidlertid best ut når det gjaldt sårbarhet av mineralressurser.
Det skyldes at bokser med øl eller brus krever aluminium.
– Selv om det ligger inne at man resirkulerer aluminiumet i boksene i ganske stor grad, så kom det dårligere ut for denne miljøpåvirkningskategorien, sier Raadal.
Oppsummert var dagens system med resirkulering det mest miljøvennlige.
Kan ikke generalisere
Hanne Lerche Raadal understreker at studien er gjort spesifikt for Norge.
Det er ikke slik at man kan si at et system med resirkulering er bedre enn ombruk uansett. I et annet land kan ombruk komme best ut.
– Denne studien er spesifikk for Norge med de forutsetningene vi har her. Det innebærer alt fra geografien, transportavstandene og gjenvinningsgraden vi har.
– Vi ligger veldig høyt på panting i Norge, som også har mye å si. Den kan ikke generaliseres for Europa.
– Uheldig
Raadal synes det ville vært veldig uheldig om Norge pålegges å begynne med ombruk av flasker igjen.
– Det er dokumentert at dagens system i hovedsak er miljømessig bedre enn et ombrukssystem. Det vil kreve store investeringer og omlegginger for å gå tilbake til et ombrukssystem. Når det da ikke vil gi bedre miljønytte, virker det meningsløst.
Annonse
Infinitum og Bryggeri- og drikkevareforeningen mener markeder med velfungerende pantesystemer med høy innsamlings- og gjennvinningsgrad, burde kunne fritas fra ombrukskravet. Det skrev de i sitt høringssvar.
Emballasjeforordningen skal forhandles mellom tre EU-organer.
Bare ett av dem, Europaparlamentet, har så langt foreslått at land med et velfungerende pantesystem kan unntas kravene, ifølge E24.
