”Hvorfor skal vi bruke millioner på forskning som ingen kan fortelle oss om nytten av?” Syns du at du har hørt liknende utsagn i politiske debatter?

Det finnes mange eksempler på forskning som ikke primært gjøres for å løse praktiske problemer, eller kan gi stor økonomisk inntjening.

Studier av gamle språk som ingen bruker, eller kollisjon-eksperimentene ved atomfysikksenteret CERN er to eksempler. Her er det flere tusen forskere som bidrar, men ingen som helt vet hvor prosjektene fører hen.

Ifølge en fersk oppsummering av Eurobarometer-undersøkelsen 2010 mener hele 90 prosent av folk i Norge at regjeringen bør støtte forskning som ikke medfører noen umiddelbar gevinst.

Mest positive i Europa

Med disse funnene er vi mest positive i Europa til å statsstøtte slik forskning, ifølge en ny rapport laget av professor Svein Sjøberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO.

Les også sammendraget av rapporten.

- Det er meget oppmuntrende, og betyr at mange forstår forskningens langsiktige karakter, og det offentliges rolle i finansiering av forskning, sier Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén.

Om noe av grunnen til den kraftige støtten kan forklares med at nordmenn er vant til at forskning er offentlig finansiert, kommer ikke fram av undersøkelsen eller rapporten.

Ønsker grenser for forskning

Undersøkelsen viser også at de som ikke vil ha grenser for hva det skal gå an å forske på, er i kraftig mindretall i befolkningen.

Bare 24 prosent av de spurte kvinnene, og 36 prosent av de spurte mennene mente at det ikke burde være slike begrensninger for forskningen.

Hallén tolker tallene som at befolkningen føler at det er behov for at det skal finnes sikkerhetsmekanismer som blant annet vurderer forskningsetiske spørsmål.

Men tilliten til forskere ved universiteter og høgskoler er det ikke noe å si på, ifølge Sjøberg.

Han har sittet i ekspertutvalget for den europeiske studien både i år og i 2005, og har nå skrevet en rapport om de siste funnene, sett fra en norsk synsvinkel.

Til arbeidet har han fått støtte fra Fritt Ord.

Mer tillit til forskere

Både i 2005 og i 2010-barometeret skulle de spurte plukke tre aktører fra en liste på tolv, ut fra hvem de stoler mest på når det gjelder å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.

I 2005 hadde 65 prosent plukket ut forskere fra universiteter og høgskoler, mens forskere i industrien kom lengre ned på lista, med 26 prosent.

Årene etter har tilliten til forskere ved universiteter og høgskoler økt – 83 prosent valgte nå denne gruppen i årets undersøkelse.

I blant annet Danmark lå tilliten til forskere betydelig lavere, ifølge Sjøbergs rapport.

- Her er vi på europatoppen. Forskere i privat næring kom her som nummer to, og hadde også fått økt tillit, mens miljøorganisasjoner kommer hakk i hæl på tredjeplass, forteller Sjøberg.

- Den store tilliten til miljøorganisasjoner er et særtrekk ved Norge, og det er spesielt kvinner som har stor tiltro til dem, sier han.

Mer enn gjennomsnittlig interessert

I juli kom forskning.no i skade for å skrive at bare fire prosent av nordmenn oppga å være svært interessert i vitenskapelige og teknologiske oppdagelser. Det riktige tallet skal være 35 prosent.

Det gjør oss mer interessert i slikt enn det europeiske gjennomsnittet, hvor 30 prosent kjente seg igjen i beskrivelsen. I Europa er det samlet sett mindre kjønnsforskjeller på dette punktet enn i Norge.

I Norge sier 50 prosent av menn at de er svært interessert i vitenskapelige og teknologiske oppdagelser, mens bare 21 prosent av kvinner sier det samme. Sjøberg tror at ordet teknologi får kvinner til å svare negativt på dette spørsmålet.

- Dette er er velkjent fenomen fra en rekke andre studier. Ordet teknologi ser ut til å være med seg sterke assosiasjoner til noe maskulint.

- Det er miljøspørsmål som kommer ut på topp på lista over folk synes er er interessant, slik det også gjorde i 2005. Her svarer kvinner og menn nokså likt.

Finland skiller seg ut i Norden

Samtidig som Eurobarometer 2010 viser en positiv og tillitsfull holdning til forskere og forskning blant mennesker i Norge, følte 23 prosent av de norske i undersøkelsen at vi stoler for mye på vitenskapen og for lite på tro.

-I de fleste europeiske land er det langt flere som er mener dette, sier Sjøberg.

Norge framstår på dette punktet likevel som hakket mer åndelig tillitsfulle enn Danmark, hvor 21 prosent mente man bør stole mindre på vitenskap og mer på tro. I Sverige er andelen med denne holdningen høyere; 36 prosent.

På dette, og en rekke andre spørsmål ser man at finnene svarer nokså annerledes enn de andre nordiske landene, mener Sjøberg.

I Finland mener hele 41 prosent at vi stoler for mye på vitenskapen og for lite på tro, ifølge Eurobarometeret.

Mange føler at livet endres for fort

Undersøkelsen viser i tillegg noen blandede følelser for utviklingen på forsknings- og teknologifeltene, også i Norge.

89 prosent av nordmenn har tro på at vitenskap og teknologi kan brukes til å forbedre miljøet, og 77 prosent av nordmenn mener det også gjør livet sunnere, enklere og mer komfortabelt.

Samtidig føler halvparten av oss at det endrer måten vi lever på for fort, ifølge undersøkelsen.

Sjøberg mener det ikke trenger å være noen motsetning mellom de to holdningene.

- Man kan godt være interessert og positiv til forskning og teknologi, samtidig som man til tider kanskje føler at det går litt fort, sier han.

I Hellas og på Kypros føler over 90 prosent av utviklingen løper raskere enn det som godt er.

- Skepsisen til vitenskap, teknologi og samfunnsendring synes å være størst i de landene som kanskje er minst modernisert.

Kilde:

Rapporten: Ja, vi elsker vitenskap og teknologi! Hvilket forhold har norske kvinner og menn til vitenskap og teknologi? En sammenligning med 32 europeiske land.

Sammendrag av rapporten.

Sammendrag av den norske delen av den europeiske undersøkelsen