Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det er opp mot 100 minoritetsspråk i Europa. Nå vil nynorsk regnes som et av dem og ikke kun som en av to målformer.
Det er opp mot 100 minoritetsspråk i Europa. Nå vil nynorsk regnes som et av dem og ikke kun som en av to målformer.

Nynorsk og tegnspråk anerkjennes som egne språk

De er bare to av mange europeiske minoritetsspråk som nå løftes i lovgivning og forskning.

Å snakke mer enn ett språk er langt vanligere enn det motsatte, både i Norge og verden for øvrig. Men selv om mange lærer seg fremmedspråk for å reise ut og lære andre folk å kjenne, er de fleste språkene vi snakker små.

– Det er en myte at norsk er et lite språk. Faktisk er det blant de ti prosentene av språk som snakkes av flest, sier Pia Lane, professor i flerspråklighet ved Universitetet i Oslo (UiO).

For med godt over fem millioner brukere og status som nasjonalspråk er norsk langt fra truet. I Europa er det derimot opp mot 100 minoritetsspråk, inkludert de seks norske minoritetsspråkene nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanés og romani.

Nå styrkes disse språkenes posisjon i den norske språkloven. Det samme gjelder nynorsk, som ikke lenger betegnes som en målform.

– Det nynorske skriftspråket har en viktig litterær tradisjon og en rik kulturhistorie, og det oppfattes som mer enn bare en måte å skrive norsk på, sier Unn Røyneland.
– Det nynorske skriftspråket har en viktig litterær tradisjon og en rik kulturhistorie, og det oppfattes som mer enn bare en måte å skrive norsk på, sier Unn Røyneland.

Nynorsk er et eget språk

I språkloven som nylig ble vedtatt av Stortinget, er flerspråklighet utelukkende positivt omtalt og minoritetsspråkenes stilling styrkes. Det gjøres også en vesentlig endring for nynorsk og norsk tegnspråk.

– Nå snakker vi ikke lenger om nynorsk og bokmål som to målformer av det norske språket, men som egne språk, sier Unn Røyneland, professor ved Senter for flerspråklighet ved UiO.

Snart 140 år etter Jamstillingsvedtaket i 1885, der det ble vedtatt å sidestille «det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog» eller det som i dag er nynorsk og bokmål, mener Røyneland dette er på tide.

– Et språk defineres ikke bare på lingvistisk grunnlag. Det er en historisk, politisk, kulturell og sosial størrelse som det knytter seg mye følelser og identitet til, sier hun.

– Det nynorske skriftspråket har etter hvert en stor og viktig litterær tradisjon og en rik kulturhistorie, og det oppfattes som mer enn bare en måte å skrive norsk på.

Språkene som snakkes av en liten gruppe er gjerne i det forskerne kaller en minorisert posisjon. Det vil si at de er gjort til minoriteter, noe som kan medføre marginalisering og tilsidesetting.

– Nynorsk har mange av utfordringene andre minoritetsspråk har, selv om det lenge har vært likestilt ifølge loven, sier Røyneland.

Dermed er professoren fornøyd med å se at nynorsk skal styrkes. Det samme gjelder for norsk tegnspråk.

– Nå ser man ikke bare tegnspråk som et hjelpespråk, men som et eget, fullverdig språk det er knyttet kultur og identitet til, sier hun.

– Jeg tror få er klar over hvor flerspråklig Europa alltid har vært, sier Pia Lane.
– Jeg tror få er klar over hvor flerspråklig Europa alltid har vært, sier Pia Lane.

Europeisk samarbeid om minoritetsspråk

I Europa er minoritetsspråk beskyttet av nasjonal lovgivning tilsvarende den norske språkloven. Norge har som et av 25 land ratifisert den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Med det slår vi fast at vern av de seks språkene nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk, romani og romanés er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.

– Jeg tror få er klar over hvor flerspråklig Europa alltid har vært, sier Pia Lane, som ofte møter forestillingen om at europeiske nasjonalstater er en-, kanskje tospråklige.

Lane representerer Norge i ekspertkomiteen for minoritetsspråkpakten og ser tydelige forskjeller mellom de europeiske landene.

– Pakten er basert på god vilje og er avhengig av at landene er villig til å fremme minoriserte språk. Det gjelder absolutt Norge, hvor samisk lenge har stått i en særstilling. Nå vurderes det også om vi skal forplikte oss til å gi de andre språkene et tilsvarende løft. Av andre land gjør Sverige og Montenegro en god innsats.

Forskning kan løfte språkene

For forskere har nynorsk lenge vært å anse som et minoritetsspråk. Dermed er det også inkludert i Linguistic Minorities in Europe, en digital ressurs som Unn Røyneland, Pia Lane og Lenore Grenoble lanserte høsten 2020.

Målet er å samle fagressurser, som fagfellevurderte oversikts- og forskningsartikler, men også lyd- og videoklipp, for minoritetsspråk i Europa på én nettside.

– Noen av disse språkene har blitt minoriteter når det har blitt trukket opp nye grenser mellom stater, sier Lane.

Det gjelder for eksempel tysk i Danmark eller kvensk og meänkieli, eller tornedalsfinsk, som ble snakket i flerspråklige områder som nå er delt i Norge, Sverige og Finland.

– Eller tenk på det store språket ungarsk, som var imperiespråket i Østerrike-Ungarn og så ble fordelt på mange land.

Andre er blitt minoritetsspråk etter at folk har flyttet på seg.

– Det gjelder for eksempel tyrkisk, som er stort i Tyskland og Nederland, og polsk, som nå brukes i mange land i Vest-Europa.

Når språkene snakkes i en ny kontekst gjennom flere år, vil de ifølge Lane endre seg. Selv er forskeren fra Nord-Norge og hadde finsk som valgfag på skolen.

– I en periode hadde vi bøker som var laget for innvandrere til Finland. Tenk deg når folk i Nord-Norge lærer språk med materiell laget for pakistanere som nettopp er kommet til Helsinki. Konteksten blir helt annerledes – vi hadde for eksempel lite behov for å lære kulturelle koder for hvordan å hilse på folk, påpeker hun.

Språk åpner dører

Selv om noen språk snakkes av få personer, har det en verdi å bevare dem, mener Lane.

– Antallet er ikke nødvendigvis viktig. Uansett om du bruker et språk som snakkes av 100, 10 000 eller mange millioner mennesker – du vil uansett ikke omgås 10 000 personer.

Professoren minner om at det ikke bare er de store språkene som tar oss med ut i verden.

– Språkene åpner døra til nabolandene våre. Samisk snakkes i Sverige, Finland og Russland. Med kvensk kan du forstå finske naboer og de som snakker meänkieli, og du har et godt utgangspunkt for å lære estisk, sier hun.

For forskere kan innsikt i et minoritetsspråk ha overføringsverdi til forskningen på et annet, påpeker Unn Røyneland.

– Skriver du for eksempel om galisisk i Spania, er det interessant å vite hvordan utdanningssystemet ser ut for andre minoritetsspråk andre steder i Europa. Gjennom Linguistic Minorities in Europe kan du ha den forskningen lett tilgjengelig, sier hun.

Ny digital fagressurs om minoritetsspråk

Forskning på minoritetsspråk er ifølge Røyneland sjelden høyt prioritert av nasjonale myndigheter. Derfor blir databasen et fremskritt for forskningsfeltet.

–  En velkjent utfordring er at formidling av forskning er veldig fragmentert, gjennom enkeltartikler i ulike vitenskapelige tidsskrift. Her samler vi artikler og ressurser på tvers av fagene lingvistikk, pedagogikk, historie, psykologi og antropologi, forteller hun.

Samisk og baskisk er noen av språkene det forskes mye på. De er derfor blant de første språkene man kan lese om i Linguistic Minorities in Europe, sammen med tyrkisk, ungarsk, frisisk og kroatisk. Etter hvert vil det suppleres med forskning på en rekke andre språk.

– Sånn kan man finne sammenhenger og dra paralleller mellom ulike språk.

Pia Lane ser at det stadig dukker opp koblinger som vitner om språkhistoriens utvikling.

– Når vi ser at det er tett kontakt mellom Skottland, Irland, Spania, Portugal og Frankrike, så er det ikke så rart, for kystområdene var keltiske. Bretonsk, som er et minoritetsspråk i Frankrike, er for eksempel keltisk og i slekt med irsk og walisisk, sier hun.

Dette viser ifølge Lane hvordan noen språk er blitt minoritetsspråk:

– Vi tenker på Europa ut fra nasjonalstatsgrenser, men de lange, dype, historiske båndene går på kryss og tvers av grensene.

Lære av fortidas feil

Når forskning på minoritetsspråk blir mer tilgjengelig, blir det kanskje mulig å lære av fortidas feil i språkpolitikken. Et eksempel er den norske politikken overfor samer og kvener, noe Pia Lane setter i sammenheng med enspråklighetsideologi og kobler til sosiale problemer.

– Befolkningen i nord hadde før dårligere resultater på skolen og dårligere gjennomføringsgrad. Unntaket for skolene var de som hadde samisk skoleplan, der var resultatene bedre.

Folk må få snakke språket de kan best, mener forskeren.

De siste årene har mange små språk fått et løft, og forskerne ser en helt annen interesse for blant annet samisk og kvensk enn tidligere.

– Med nye og sosiale medier får spesielt unge språkbrukere kontakt på tvers av grenser og er med på å revitalisere språkene, sier Lane.

Om Linguistic Minorities in Europe Online

Linguistic Minorities in Europe Online (LME) er en serie utgitt av De Gruyter i 2020.

Den inneholder omfattende dokumentasjon av og forskning om minoritetsspråk i Europa, inkludert fagfellevurderte oversikts- og forskningsartikler, lyd, video og bilder, og primærkilder, som feltnotater og transkripsjoner.

Det er ressurser for språkene baskisk, kroatisk, frisisk, ungarsk, samisk og tyrkisk. Nye artikler vil legges til hvert år.

Redaktører er Unn Røyneland, Pia Lane og Lenore Grenoble.

Powered by Labrador CMS