I antropologi blir etnisitet vurdert ut fra hvordan man definerer andre i forhold til en selv.

Etnisitet er både et kollektivt relasjonelt fenomen og et individuelt identitetsfenomen.

Biologiske kjennetegn og genetisk bestemte egenskaper kan være noe folk kan oppfatte som avgjørende for hvordan de definerer seg selv til forskjell fra andre.

– Men i seg selv er slike arvemessig bestemte forskjeller ikke avgjørende for at en etnisk grense skal oppstå. Først må de omdannes til kulturelt definerte kriterier for etnisk ulikhet, sier Thuen.

Essensialisme

I verste fall kan fokus på fysiske trekk munne ut i en såkalt essensialisme, hvor ett av symptomene er stereotypier.

– Slik essensialisme kan få store konsekvenser for samhandlingen mellom de etniske gruppene, og skape avstander og diskriminering.

- Dette skjer hvis man tenker at ”vår” kategori har en stor variasjon, mens ”deres” kategori preges av enkelte definerende, negative egenskaper.

I dagens Nord-Norge har man samhandling mellom nordmenn, samer og kvener uten særlig store konflikter.

– Norge har i nyere historie vært preget av en samisk etnisk gjenoppvåkning, men også den kvenske identiteten har fått en ny giv. Men for mange er det ikke noe stort problem å oppfatte seg som ”litt av hvert” i etnisk forstand, i og med at de kan ha både samer, nordmenn og kvener i slekten.

- Det å være tokulturell er ikke lenger så tvilsomt som det engang var. Mange samer har eksempelvis oppøvde ferdigheter i å markere en todelt etnisk identitet.

Og mange samer må forholde seg til at de verken behersker samisk eller er reindriftsutøvere når de vil markere sin samiske identitet.

Er det mulig å velge etnisitet?

- I et apartheidsamfunn er etnisitet klart definert av staten ut fra den hudfargen man har. I slike samfunn er det lite forhandlingsgrunnlag, og man kan ikke velge en etnisitet, forteller Thuen.

Norge er valgfriheten til stede, men man står ikke helt fritt til å velge heller.

– Selv om man behersker flere koder for kulturell tilhørighet er ens etnisitet avhengig av responsen man får fra den gruppa man ønsker å tilhøre.

- I senere tid har man sett mange samiske ungdommer i Kåfjord som ønsket å definere seg som samer, men likevel ikke ble anerkjent av naboer og slektninger fordi de ble oppfattet som trendjagere.

- De snakket ikke språket og viste ikke kjennetegn som svarte til de som oftest forbindes med samisk identitet av deres sosiale omgivelser. Men etter hvert er den samiske identiteten blitt mer akseptert også her.

Én nasjonal idé

Professor Thuen trekker også frem historiske og politiske arkitekter som har bygget på etnisitet i et forsøk på å skape én enhetlig nasjonal idé.

– Det som har skjedd i det nordnorske samfunnet de siste 150 årene, er at de synlige forskjellene er blitt mer eller mindre visket ut.

- Det samiske er fortrengt gjennom en generell modernisering, samtidig som den samiske og kvenske befolkningen har vært utsatt for en iherdig statlig assimileringspolitikk. Dette har preget befolkningen, særlig i nordnorske kystsamfunn.

– Vi har blitt flasket opp på en forestilling om etnisitet som en fast mekanisme. Sannheten er at etnisitet er dynamisk og i kontinuerlig endring.

For minoriteter som samer og kvener er det å politisere etnisitet fortsatt en del av kampen om identitet og likeverd. Overalt i Europa er det et spenningsfelt mellom ideen om nasjonalt fellesskap og behovet for regional anerkjennelse.

Men:

– Vi fokuserer ofte på etnisitet som et uregjerlig fenomen og er ikke så opptatt av de områdene hvor etniske motsetninger blekner. Det er ikke slik at etniske forskjeller blir gjort til motsetninger som dominerer enhver sosial sammenheng, avslutter Trond Thuen.