Omtrent på denne tida av året, for 80 år siden, meldte 36 friske, unge menn seg ved laboratoriet for fysiologisk hygiene ved University of Minnesota i USA. De var plukket ut blant over 400 søkere til et helt spesielt forskningsprosjekt.

Et sult-eksperiment.

I seks måneder skulle deltagerne leve på langt færre kalorier enn kroppen egentlig trenger.

– Denne studien ville nok aldri blitt godkjent i dag, sier professor Øyvind Rø ved Universitetet i Oslo.

Sammen med Lasse Bang fra Folkehelseinstituttet skrev Rø en artikkel om Minnesota-eksperimentet i Tidsskriftet for den norske legeforening i 2021.

Ville hjelpe sultne europeere

Etter dagens standard er forsøket altså temmelig etisk tvilsomt. Men begrunnelsen var edel.

Da studien startet i begynnelsen av 1945, var verdenskrigen i ferd med å snu seg i de alliertes favør. De amerikanske forskerne forventet en snarlig frigjøring av en utsultet europeisk befolkning.

De ville vite mer om de kroppslige og mentale følgene av underernæring og finne fram til den mest effektive måten å få disse folkene opp i vekt igjen.

Sultekost

De unge mennene som hadde meldt seg frivillig, ønsket også å gjøre en innsats for menneskeheten. Mange av dem hadde religiøse eller ideologiske overbevisninger som hadde fritatt dem fra militærtjeneste. Nå ville de bidra på sin måte.

Etter en tre måneder lang kontrollperiode med vanlig kost startet sulten.

Kaloriinnholdet i maten ble redusert til 1.600 kilokalorier om dagen. Maten var basert på kosten som var tilgjengelig i de krigsherjede landene og bestod av kål, poteter, neper, bønner og små mengder pasta eller grovbrød.

Aktiv hverdag

Mennene sov og spiste ved laboratoriet, men kunne fortsette å jobbe eller studere og drive med fritidsaktiviteter. Da var de sammen to og to, for å unngå at noen ble fristet til å spise ekstra mat.

I tillegg måtte deltagerne gå på tredemølle i rundt fem kilometer hver dag og gjøre ulike oppgaver i 15 timer i uka.

Underveis tok forskerne en lang rekke prøver, av blant annet vekt, blodtrykk, puls, avføring og urin. Deltagerne svarte på spørreskjemaer, gjorde kognitive oppgaver og snakket med forskerne. De førte også dagbok, som forskerne leste.

Kalde og kraftløse

I månedene som fulgte, forsvant kiloene raskt. BMI-en falt fra et gjennomsnitt på rundt 22 til magre 16,4 – godt under grensa for undervekt.

Deltagerne fikk mange fysiske symptomer. De hadde lavere puls og følte seg kalde og kraftløse. Sulten førte også til hårtap, svimmelhet, hovne ledd og forstoppelse.

Likevel var det de psykologiske endringene som i størst grad gjorde seg gjeldende, skrev Rø og Bang i 2021.

Endret personlighet og kroppssyn

Mennene opplevde store endringer i personligheten.

– De ble mer irritable, oppfarende og rigide og fikk mer angstsymptomer. Mennene isolerte seg mer sosialt og mistet interessen for sex, sier Rø til forskning.no.

Enkelte utviklet så alvorlige psykiske problemer at de ble lagt inn på sykehus.

Mange ble samtidig besatt av mat, skriver psykiater Sonia Sarró i tidsskriftet Neurosciences and History. 

Mennene snakket om mat og fant oppskrifter. De utviklet ritualer rundt måltidene, som å smule opp maten, tygge veldig sakte eller bruke mye salt og krydder. Noen ble avhengige av tyggegummi.

Dessuten utviklet flere av deltagerne et forstyrret bilde av kroppen.

Enkelte mente at normalvektige mennesker så overvektige ut. Andre syntes ikke de selv var spesielt undervektige, men anerkjente at de andre deltagerne var det.

Da forsøket var over og mennene fikk nok mat igjen, uttrykte noen av dem bekymring over at det la seg mer fett noen steder på kroppen.

Lignet spiseforstyrrelser

Selv om resultatene fra Minnesota-eksperimentet er 80 år gamle, er de likevel fortsatt svært interessante, særlig for forståelsen av spiseforstyrrelser, mener Rø.

Han har forsket på disse lidelsene i mange år og har vært med på å lage dagens retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser i Norge.

– Veldig mange av symptomene som kom fram kun på grunn av sult i Minnesota-eksperimentet, er jo overraskende like de symptomene man ser ved anoreksi, sier han.

Dette gjelder både det forstyrrede forholdet til mat og egen vekt, økte depressive plager, angst og personlighetsendringer som mer fastlåst tankegang og opptatthet av detaljer.

Sult kan gi spiseforstyrrelser

De gamle resultatene reiser noen viktige spørsmål:

Er mange av de psykologiske trekkene vi ser ved anoreksi, rett og slett bare symptomer på en utsultet hjerne?

Altså, er det slik at trekkene ikke nødvendigvis var der fra før og førte til spiseforstyrrelser, men at sult i seg selv kan være med på å starte og vedlikeholde sykdommen og de psykiske forandringene?

Det kan bety at en tilfeldig slankekur eller hard treningsperiode kan bli en felle, mener Rø.

Vond sirkel

– Man kan tenke at en som har en sårbarhet for spiseforstyrrelser og som kommer inn i en sultperiode, kan bli fanget i en vond sirkel.

– Vektnedgangen gir psykologiske forandringer som gjør deg mer perfeksjonistisk, angstpreget og opptatt av vekt og kropp. Dette fører igjen til enda mer vektnedgang og videre forsterkning av de psykiske problemene.

Rø understreker at dette slett ikke vil skje med alle som slanker seg. Men noen har genetiske, psykiske eller sosiale sårbarheter som disponerer for spiseforstyrrelser. Han illustrerer med et tenkt eksempel:

– Se for deg at 100 tilfeldige elever fra videregående skole blir satt til å slanke seg to kilo på en måned. Etterpå vil nesten alle elevene enkelt gå tilbake til normalt spisemønster.

– Men noen få prosent hadde kanskje fått trigget denne spiseforstyrrelses-dynamikken.

Kanskje fører sultperioden til epigenetiske forandringer – altså at ulike gener skrus av eller på, slik at risikoen for spiseforstyrrelser øker.

Viktig vektoppgang

– Dette er hovedargumentet for at en viktig del av behandlingen av anoreksi er å heve denne sulttilstanden, sier Rø.

– Når pasientene går opp i vekt, vil en del av de psykologiske symptomene gradvis forsvinne, og de kan komme ut av spiseforstyrrelsen.

Professoren understreker samtidig at dette ikke skjer med alle. Mange fortsetter å slite, selv om vekta er blitt normal.

Dette er trolig forårsaket av et komplisert samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

De senere årene har forskning for eksempel antydet at forstyrrelser i tarmfloraen kan bidra til å opprettholde den unormale situasjonen i kroppen. Dette jobber forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet for å finne ut av. 

Lang tid og flere kalorier enn antatt

For 80 år siden, i Minnesota, ble deltagerne i studien kvitt de psykiske plagene sine da de igjen fikk nok mat.

Men det viste seg at vektoppgangen krevde flere kalorier enn antatt. Mange av deltagerne var fortsatt undervektige da den tre måneder lange reernæringsperioden var over.

Det var også stor forskjell mellom deltagerne, slik det også er hos anoreksipasienter.

Noen kom seg ganske raskt tilbake til normalt spisemønster og vanlig vekt, selv om mange i begynnelsen opplevde at de mistet kontroll over spisingen. Enkelte gikk først mye opp i vekt, før spisevanene og kroppsfettet normaliserte seg.

Men for andre deltagere tok det flere år å få tilbake et normalt forhold til mat. Ti deltagere oppga senere at de var forandret for livet, ifølge Sarró.

Viktig mange tiår senere

Deltagerne i Minnesota-eksperimentet ønsket å bidra. Selv mange tiår senere oppga nesten alle at de ville gjort det samme igjen, selv om de hadde hatt det tøft under forsøket.

Mange var skuffet over at resultatene ble publisert en god stund etter at krigen var slutt og dermed ikke fikk så mye å si for befolkningen i Europa.

Likevel fortsetter altså innsatsen deres å bety noe om enn på et litt annet fagfelt.

– Studien understreker at mennesker med undervekt må få tilstrekkelig næring for at de fysiske og psykiske plagene skal normaliseres, sier Rø.

LES OGSÅ

Hvor frisk kan en person med alvorlige spise­forstyrrelser bli?

Epilepsi: Flere tusen år med ville hypoteser og skrekkelig behandling

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev