Siden pandemien startet, har forskere vært opptatt av å finne ut hvor koronaviruset stammer fra.

Mange forskere er enige om at det kommer fra flaggermus i Kina.

Men det er fortsatt usikkerhet om hvordan viruset ble overført til mennesker.

Derfor har enkelte, blant andre den amerikanske presidenten Donald Trump, kommet med alternative teorier om hvordan viruset havnet i oss.

Noen mener viruset har lekket fra et laboratorium i Wuhan, Kina, eller andre steder, som faktisk.no oppsummerer i denne artikkelen.

En som mener dette, er den norske forskeren Birger Sørensen. Utspillene hans har vakt oppsikt de siste dagene, både i norske og internasjonale medier. Men forklaringene hans blir kritisert av flere forskere. Vi kommer tilbake til dette.

Men først: Kan mennesker ha skapt koronapandemien?

Hva vet vi om virusets opprinnelse?

– Det er selvsagt en ørliten mulighet for det, men det finnes ingen bevis foreløpig, sier Gunnveig Grødeland til forskning.no. Hun forsker på vaksiner ved Universitetet i Oslo (UiO).

I likhet med mange andre forskere, mener Grødeland det er lite sannsynlig at viruset kom fra et laboratorium.

Men alle virus har et opphav.

Basert på hva forskere vet til nå om det nye koronaviruset, stammer det fra en flaggermus. Den har mest sannsynlig overført det til et annet dyr, som igjen har overført det til mennesker.

Dette skjedde med virusene bak SARS og MERS, som begge kom fra flaggermus. SARS smittet sannsynligvis mennesker via desmerkatt, og MERS ble trolig overført til mennesker via en kamel eller dromedar.

Disse dyra var bærere av virus som var så godt som identiske med dem som ble funnet i mennesker.

Nå jobber mange forskere med å finne ut hvilket dyr som har overført det nye koronaviruset til oss mennesker.

En teori har rettet seg mot pangolinen, eller skjelldyret. Men denne studien, som forskning.no omtalte tidligere i år, peker på at dette ikke er tilfelle.

Har ennå ikke funnet et identisk virus

SARS-CoV-2 er det offisielle navnet på koronaviruset som forårsaker sykdommen covid-19.

For å kjenne opprinnelsen til koronaviruset, må forskere finne et virus som er nærmest identisk med SARS-CoV-2 i et dyr.

De har nå funnet et virus som ligner SARS-CoV-2 i en art i flaggermusfamilien hesteskoneser. Det deler hele 96 prosent av de genetiske sekvensene med SARS-CoV-2, viser en studie publisert i tidsskriftet Nature.

Genetiske sekvenser kommer vi tilbake til.

Viruset er likevel ikke likt nok til å være et direkte opphav. Derfor tror forskerne viruset har smittet fra flaggermus til menneske via et annet dyr.

• Les også denne saken fra forskning.no: Smitte fra dyr til mennesker kan også bli opphavet til den neste store epidemien.

Forskerne har altså ikke funnet svaret ennå. Kan vi utelukke at mennesker har hatt en finger med i spillet?

Forskernes sjekkliste

Det finnes en sjekkliste som kan hjelpe med å avklare om viruset kommer fra dyr eller om det kan være lekket fra et laboratorium. En nyhetsartikkel i Nature presenterer dem slik:

For å finne ut om viruset kommer fra naturen, stiller de følgende spørsmål:

1. Er det funnet et nesten identisk virus i dyr i nærheten av stedet der utbruddet hos mennesker startet?
2. Er det funnet et nært beslektet virus i et dyr i nærheten?
3. Har tidlige tilfeller av smitte i mennesker en sammenheng med dyr, som for eksempel en gård eller et marked?
   
   Mistenker de lekkasje fra laben, er disse spørsmålene relevante:
4. Er det et laboratorium i nærheten av utbruddet som jobber med levende virus?
5. Er det funnet et identisk virus i laboratoriet?
6. Er det funnet et nært beslektet virus i laboratoriet?

Mange av disse spørsmålene har vært vanskelige å svare på det gjelder det nye koronaviruset. Vil vi noen gang få svar på dem?

Laboratoriet – en tilfeldighet?

Et av spørsmålene på sjekklista til Nature er: Finnes det et laboratorium i nærheten som jobber med levende virus?

Svaret er ja.

Høysikkerhetslaboratoriet Wuhan Institute of Virology, et av få institutter som forsker på koronavirus, befinner seg i den samme byen som covid-19-pandemien først brøt ut.

Dette er sannsynligvis bare en tilfeldighet, skriver Nature.

Likevel har Wuhan-instituttets beliggenhet skapt mistanke. Kan viruset ha lekket fra laboratoriet der?

Simon Rayner er professor ved avdeling for medisinsk genetikk ved UiO og jobber også ved Oslo universitetssykehus. Han er opprinnelig fra Storbritannia og tilbrakte sju år ved Wuhan-instituttet fra 2006 til 2013.

Til påstandene om lekkasje, svarer han:

– For meg som har jobbet der, og fortsatt kjenner folk på instituttet, gir ikke dette mye mening.

Rayner er fortsatt tilknyttet Wuhan-instituttet som gjesteforsker.

Lite sannsynlig lekkasje

Selv om det ennå ikke finnes noen bevis for at virus har lekket fra laboratoriet i Wuhan, vil det likevel være både tidkrevende og vanskelig for forskere å utelukke det helt.

Hittil har det ikke vært registrert noen ulykker ved instituttet, ifølge Nature.

Det har derimot skjedd ved andre laboratorier i Kina: I 2004 lakk et annet SARS-virus fra et laboratorium i Beijing, der flere forskere ble syke.

Espen Rimstad, professor i virologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, stiller seg også tvilende til en lekkasje.

– Med den forhistorien som SARS hadde fra Kina, er det lite trolig at de ikke ville bruke gode sikkerhetsrutiner, skriver Rimstad i en e-post til forskning.no.

Hun som forsket på koronavirus

– Problemet med å finne opphavet er at det til nå har vært for få eksemplarer av koronaviruset, skriver Simon Rayner i e-posten til forskning.no.

Han mener dette skyldes at virus som HIV og influensa har fått mye større oppmerksomhet, og at veldig få forskere studerer koronavirus, som det finnes mange forskjellige varianter av.

– Vi visste derfor relativt lite om viruset før utbruddet skjedde.

En som faktisk forsket på koronavirus før noe av dette skjedde, var Shi Zheng-Li. Hun er virolog fra Wuhan-instituttet og har jobbet lenge med å overvåke koronavirus i Kina.

– Hun var en av de få forskerne som fokuserte tidlig på viruset fordi hun forstod hvor potensielt farlig det kunne bli, skriver Rayner til forskning.no.

Shi har også tidligere advart om risikoen for at et virus som ligner SARS, kan smitte mellom dyr og mennesker, i denne studien.

Ifølge Nature har Shi tilbakevist enhver beskyldning om lekkasje fra laboratoriet.

Hun har sagt at de aldri har hatt viruset SARS-CoV-2 inne på laben.

Vil ta lang tid å finne kilden

Om forskerne skal finne ut hvilket dyr som smittet det første mennesket, vil det kreve en omfattende innsamling av koronavirus i villdyr og husdyr i Kina.

– Forskere må gjøre ytterligere testing etter virus i potensielle kilder, og de må også teste for spesifikke SARS-CoV-2-antistoffer i dyr, skriver Espen Rimstad i e-posten til forskning.no.

Etter SARS-utbruddet i 2002–03 gjorde forskerne noe lignende. Og det tok dem nesten 15 år med omfattende innsamling av virus før de fant et som var likt nok.

Kanskje vil det ta like lang tid med det nye koronaviruset. Forskergrupper er allerede i gang med arbeidet og bruker datamodeller, cellebiologi og dyreeksperimenter for å studere arter som er mottakelige for viruset – og som kanskje er opprinnelsen.

– Hvorfor er det så vanskelig å vite hvor viruset kommer fra?

– Forskere har ikke funnet virus som er tilstrekkelig likt SARS CoV2 i dyrene de har testet. Vi vet heller ikke hvor lenge et eventuelt mellomliggende vertsdyr vil være infisert, altså om det er mulig å finne virus i dyret, svarer Rimstad.

– Vi vet ikke med sikkerhet når det først gikk over til mennesker, heller ikke om dette var en gradvis prosess.

Kontroversielle påstander fra norsk forsker

Norske Birger Sørensen er en av mange forskere som prøver å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset. Han er daglig leder i selskapet Bionor og styreleder i Immunor.

Da han studerte viruset i detalj, oppdaget han noe som han mener peker mot at det ikke har kommet rett fra naturen, men har blitt endret i et laboratorium. Påstandene kom i et intervju hos NRK i forrige uke og har fått mye oppmerksomhet og massiv kritikk, også i en artikkel fra NRK.

Sørensen har presisert at han kommer til å publisere en forskningsartikkel som underbygger påstandene.

Han viser samtidig til noen tegn i en publisert vaksinestudie som han mener kan tyde på at viruset har et unaturlig opphav.

Det mener derimot ikke andre forskning.no har snakket med.

– Artikkelen underbygger absolutt ikke påstanden om at viruset kan være menneskeskapt, sier Gunnveig Grødeland ved UiO.

Heller ikke Anne Spurkland eller Simon Rayner ved samme universitet finner noen spor av det i artikkelen.

Kan vi se på selve viruset hvor det kommer fra?

Vaksinestudien viser til at noen av virusets egenskaper er påfallende. Det gjelder blant annet noen sekvenser, aminosyrer, i et protein i viruset.

Dette spike-proteinet på overflaten av viruset ser ut som tagger og har gitt viruset sitt karakteristiske utseende og navn – korona.

Sekvensene må være endret av mennesker, hevder Sørensen.

– Sekvensene er ikke et bevis, men et av flere eksempler på unaturlig opphav, sier Sørensen til forskning.no.

Men andre forskere som har studert genomet til viruset konkluderte i mars helt motsatt av Sørensen: Det er svært usannsynlig at koronaviruset ble laget eller manipulert på laben.

Les hele denne studien her.

Og nylig fant en internasjonal forskergruppe ut at slike aminosyrer kan dukke opp på naturlig vis. De forsket på et annet koronavirus funnet hos flaggermus som ligner det som står bak pandemien.

Les hele denne studien her.

– Ikke oppsiktsvekkende sekvenser

Er egentlig sekvensene så uvanlige?

De samvirker med et enzym som sørger for at viruset kommer seg inn i cellene våre, forklarer Anne Spurkland, professor ved UiO og ekspert på immunforsvar. Enzymet gjenkjenner virussekvensen.

Dette enzymet er også involvert når influensavirus infiserer oss. Lignende mekanismer finnes i andre koronavirus.

– Det er altså ikke noe oppsiktsvekkende ved at virus inneholder slike sekvenser, skriver Spurkland i en e-post til forskning.no.

Dette er med andre ord ikke tegn på at viruset har blitt tuklet med.

– At det kan skje i naturen at et SARS-CoV forløpervirus kan lages og bli til SARS-CoV-2, skal man ikke se bort fra. Vi vet at det skjer i en rekke andre virus, svarer Sørensen.

– Men ingen andre koronavirus som man har funnet i tida før utbruddet har slike forløpervirusegenskaper at de kan hoppe over til mennesker og bli til SARS-CoV-2.

• Les også: Kinesiske forskere har avdekket formen på et viktig korona-enzym

Oppfører seg som et annet virus

At koronaviruset har forandret seg så lite siden det begynte å smitte mellom mennesker er også et tegn på at det har blitt endret i et laboratorium, mener Sørensen.

Men det har ikke mutert mindre enn et annet koronavirus som smittet mennesker, SARS-viruset i 2002–03, påpeker Simon Rayner, som jobber med medisinsk genetikk ved UiO.

Ifølge Gunnveig Grødeland stemmer det at viruset i liten grad har mutert. Men det finnes en helt naturlig forklaring på det.

– Koronaviruset har en slags lesekorrektur i seg. Hver gang viruset kopierer seg selv, tar det en ekstrasjekk av at sekvensene ser riktige ut. Så selv om det blir noen endringer, er de veldig små, sier hun.

• Les også: Koronaviruset muterer hele tiden: Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?
• Les også: Mikroskopbilder av koronaviruset: Her får du se«den usynlige fienden»
• Les også: Slik har virus formet oss som mennesker
• Les også: Minst fire forskjellige koronavirus sirkulerer i menneskeheten uten å gjøre særlig skade